Skriv! Gjerne kort(ere) enn kronikk!

Forskere har en forkjærlighet for å skrive kronikker når de skal delta i samfunnsdebatten. Du kan få minst like stort gjennomslag ved å skrive en kortere replikk eller et debattinnlegg.

Kronikk og debatt_til bloggenNorge er et fantastisk land for alle som ønsker å dele kunnskap, ideer og meninger i mediene. Få andre land bruker så mye spalteplass (både på papir og på nett) til kronikker og debattinnlegg fra meningsbærere.

Selv om avisene nå bruker mer plass på meningsstoff, har likevel konkurransen om å komme på trykk (eller på nett) blitt tøffere gjennom de siste årene. Forskerne er svært velkomne i debattspaltene i kraft av å representere uavhengige stemmer, – de er ikke kjøpt og betalt av organisasjoner og virksomheter for å fremme bestemte synspunkter i samfunnsdebatten.

Men, det hjelper ikke å være professor for å komme på trykk, du må ha noe nytt eller nyttig å melde (10 tips som gjør deg interessant).

For å komme på trykk, må du skrive for leseren. Hun må synes budskapet ditt er relevant og interessant. Ellers vil du raskt få et høflig, men bestemt automatisk avslag i eposten. Kommer du gjennom nåløyet, blir du til gjengjeld lest og kan bidra til å nyansere debatten og gi grunnlag for bedre praksis og bedre beslutninger.

Denne uken arrangerer jeg igjen praktisk skriveverksted for forskere og eksperter ved BI. De må skrive et utkast til et debattinnlegg, kommentar eller kronikk. De kan fritt velge sjanger og tema, og blir bedt om å skrive mellom 2500 og 6000 tegn. Det lengste formatet, 6000 tegn (inkludert mellomrom) tilsvarer kronikken i Aftenposten. De står ingen ting i kursbeskrivelsen i retning av “jo lenger, jo bedre”.

Jeg har fått inn 15 tekster til denne ukens skrivekurs. Mye interessant, og med potensial til å komme på trykk og på nett. Hvor lang tror du gjennomsnittsartikkelen er? Nærmere 2500, nærmere 6000 tegn, eller et sted i mellom?

Svarer et 5921 tegn (tett opp mot kronikken). Tre av tekstene er kortere enn 4000 tegn, mens 5 skribenter ikke klarte å holde seg innenfor den oppgitte makslengden.

Hvorfor er det så mange relativt lange tekster og så få korte tekster?

Akademikere har sansen for kronikk-sjangeren. Kronikken gir både status og prestisje. Den gir også en viss boltreplass for å presentere en litt større sammenheng, selv om redaksjonenes mål for kronikklengde er blitt vesentlig kortere de siste årene. Nåløyet til kronikkplass er det trangeste. Flere gode artikler konkurrerer hver dag om å bli den ene utvalgte kronikken.

Mitt råd til deltakerne vil være å prøve ut flere sjangere og formater, – replikk, kommentar og debattinnlegg i tillegg til kronikken. Størst prestisje er ikke nødvendigvis det samme som størst gjennomslag.
Et debattinnlegg eller en kortere replikk kan ha vel så stor gjennomslagskraft som den mer prestisjefylte kronikken.

Skriv! Både kort og langt! Men prøv gjerne å skrive kortere (enn kronikken)!

Hvorfor tror du akademikere foretrekker å skrive lange fremfor korte tekster? Kan det rett og slett skyldes at det er vanskeligere å skrive kort (og meningsfullt) enn langt?

Advertisements

Om Audun Farbrot

Audun Farbrot er fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI. Farbrot er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, 1990, med spesialisering i organisasjon og ledelse. Han har bakgrunn som næringslivsjournalist fra Økonomisk Rapport, Aftenposten og Dine Penger.
Dette innlegget ble publisert i Aktuelt, Debatt, Forskerstøtte, Forskningskommunikasjon, Skriveråd, Tips og merket med , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

7 svar til Skriv! Gjerne kort(ere) enn kronikk!

  1. Solveig Østrem sier:

    Litt artig at jeg så tweeten om forskeres trang til boltreplass og dermed blogginnlegget ditt akkurat i dag. Sendte i går en kronikk til en av riksavisene. Den var både gjennomarbeidet og god, om jeg selv skal si det, men i dag fikk jeg svar om at jeg kunne få den på trykk hvis den ble halvparten så lang. Det interessante, som du gjerne kan sitere meg på når du holder kurs, at teksten ble bedre og poengene klarere. Og det som kanskje er enda mer interessant, er at teksten neppe kunne blitt like god og poengtert i kortversjon hvis den ikke hadde gått veien om den lange versjonen. Du kan jo gi kursdeltakerne med tekster på 6000 tegn i oppgave å kutte til 2500. Det er ganske vanlig at man må.
    Hilsen Solveig

  2. Tilbaketråkk: Mitt første år som blogger – en vareopptelling | Forskningskommunikasjon

  3. Tilbaketråkk: Ti klikkvinnere | Forskningskommunikasjon

  4. Tilbaketråkk: Gjør mer av det du synes er morsomt og ta sjansen på noe nytt | Forskningskommunikasjon

  5. Tilbaketråkk: Slipp kunnskapen løs i flere kanaler | Forskningskommunikasjon

  6. Tilbaketråkk: To år som blogger | Forskningskommunikasjon

  7. Tilbaketråkk: Kort sagt, klart tenkt? | Forskningskommunikasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s