Formidlingsskolen del 7: Velg dine kanaler for forskningskommunikasjon. Kombiner flere kanaler for å nå målgruppen din. Velg minimum en digital kanal.

Prøv deg som blogger! Eller forsøk deg på Twitter. Velg minst en digital kanal for forskningskommunikasjon. Her er en faksimile fra min egen fagblogg, forskningskommunikasjon.com

Velkommen tilbake til en ny leksjon av Formidlingsskolen 2015. Du er nå på god vei til å utarbeide en formidlingsstrategi som vil hjelpe deg til å bli bedre til å kommunisere din forskning og fagkunnskap.

Skjenk deg en god kopp kaffe eller te.

Ta gjerne en rask skritt på hva du har skrevet ned i tidligere leksjoner av formidlingsskolen før du går løs på dagens tema: Valg av kommunikasjonskanaler.

Formidlingsskolen 2015, tidligere leksjoner:

• Leksjon 1: Skriv din populærvitenskapelige selvangivelse
• Leksjon 2: Hva motiverer deg til formidling?
• Leksjon 3: Velg deg ditt drømmepublikum
• Leksjon 4: Hvorfor formidler du forskning?
• Leksjon 5: Hvilke temaer brenner du for?
• Leksjon 6: Gjør mer av det du synes er morsomt og ta sjansen på noe nytt

Dagens leksjon handler å velge deg noen kanaler du kan bruke for å kommunisere din forskning og fagkunnskap.

Mange kanaler, men vanskeligere å vinne oppmerksomhet

Med fremveksten av nye sosiale og digitale medier har du aldri tidligere hatt så mange ulike kanaler å velge blant når du skal slippe kunnskapen din løs. Det høres jo ut som et drømmescenario!

Dessverre har kampen om folks om travle folks oppmerksomhet heller aldri vært tøffere. Folks evne til oppmerksomhet har dessverre ikke utviklet seg i samme takt som antall mulige kommunikasjonskanaler.

Tenk over hvilke kanaler du mestre best og trives best i. Liker du å skriver kronikker, kommentarartikler og debattinnlegg? (Les også: Skriv! Gjerne kort(ere) enn kronikk!) Og lykkes med å bli publisert på papir eller på nett? Fortsett gjerne med det. Men tenk på hvordan du også kan gjøre artikkelen digitalt tilgjengelig (om den ikke også publiseres på åpne nettsider).

Liker du best å møte folk ansikt til ansikt? Da vil det være lurt å fortsette å holde foredrag på frokostmøter, seminarer, konferanser og andre fysiske møteplasser. Tenk på hvordan du kan dele budskapet ditt også i digitale og sosiale medier.

Tenk også over hvilke kanaler du treffer målgruppene dine mest effektivt (Velg ditt drømmepublikum).

Ta også i bruk minst én kommunikasjonskanal du ikke har benyttet tidligere, gjerne en kanal innenfor den raskt voksende floraen av sosiale og digitale medier. Hva med å begynne å blogge? Eller se hvordan du kan bruke Twitter til forskningskommunikasjon (7 grunner til at jeg liker Twitter?).

Det er dessverre ikke lenger noen enkeltkanal som passer for å nå alle du ønsker å kommunisere med. Det er heller ikke noe poeng å være til stede i flest mulig kanaler, da blir det fort vanskelig å tidkrevende å pleie hver enkelt kanal.

Det handler derfor å finne frem til en miks av noen få utvalgte kanaler som kan hjelpe deg til å nå målene du setter deg for din forskningskommunikasjon (Hvorfor formidler du forskning?).

Hvilke kanaler velger du å bruke de neste 12 månedene?

Referanse:

Formidlingsskolen 2015 baserer seg på: Farbrot, Audun (2013): Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere. Cappelen Damm Akademisk.

Formidlingsskolen 2015:

Jeg håper gjennom «Formidlingsskolen 2015» å inspirere og motivere forskere til å satse på å bli bedre på allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon. Hver av leksjonene vil gi deg konkrete og praktiske tips du selv kan ta i bruk.