Forskere og eksperter blir fra tid til annet karakterisert som virkelighetsfjerne tåkefyrster. Sjekk om du er i faresonen.

Tåkelegge brukes også billedlig. For eksempel når forskere og eksperter bruker ord og begreper leseren ikke forstår. Nå kan du teste deg selv: Er du en tåkefyrste?

Jeg skriver en spalte for Dagsavisen omtrent en gang i måneden, som handler om kommunikasjon i arbeidslivet.

Her forleden ble jeg stoppet av en god kollega, professor emerita Berit von der Lippe. Hun er en fast leser av spalten min.

«Du, Audun! Du skriver med sterkt engasjement». 

Hyggelig å høre, selvfølgelig. Men jeg vet jo godt at det kommer noe mer. Ganske riktig, hun fyrer av en kraftfull verbal kanonade:

«Men for meg blir du for leken, for snill, for positiv, for hyggelig, for ufarlig. Neste gang skal du skrive noe med litt mer brodd, du skal skrive om tåkelegging».

Rene ord for penga. Vi snakker litt om fenomenet, jeg og Berit. Hvem er nå egentlig verst (eller best) til å tåkelegge, politikere eller ledere? Det er ikke godt å si. Fenomenet er såpass utbredt at politikere som klarer å svare ja eller nei på et spørsmål, blir lagt merke til.

For snill?

På tampen av dagen suser det inn en epost fra smule bekymret Berit von der Lippe: «Jeg tror du er altfor snill med meg når jeg så kjekt slenger med leppa. Vit uansett at det er godt ment».

Jeg svarer henne at jeg har godt av å bli utfordret fra tid til annen. Og tåler det. Ja, at jeg til og med liker det.

Jeg tenker at det faktisk blir litt morsomt å skrive om tåkelegging. For jeg tar selvsagt utfordringen.

I militære operasjoner brukes kunstig tåke for å skjule egne aktiviteter for fienden. Det kalles for å tåkelegge. Vi kan også tåkelegge i overført betydning. Da bruker vi språk til å dekke over, skjule eller pynte på det vi skal si.

Kunsten å tåkelegge

Overskriften faller på plass: Kunsten å tåkelegge. Det gir føringer for innholdet. Jeg har bestemt meg for å identifisere ulike strategier for å tåkelegge. Hensikten er å gi en hjelp til å identifisere tåkeprat og tåkefyrster. Jeg ender opp med sju utbredte måter å tåkelegge på.

Her kan du lese resultatet: Kunsten å tåkelegge.

Tåkelegging er ikke forbeholdt ledere og politikere. Forskere og eksperter er heller ikke spesielt kjent for å snakke og skrive så folk forstår, selv om det finnes unntak.

Tåkelegging blant forskere og eksperter er ikke alltid en bevisst handling. Noen ganger skyldes tåkelegging manglende evne og erfaring i å bruke ord og begreper som folk bruker og forstår. Det går det heldigvis an å øve på.

Tåkefyrste-testen

Står du i faresonen for å bli oppfattet som en som farer med tåkeprat? Sjekk det ut med «tåkefyrste-testen» for forskere. Testen kan også tas av konsulenter, kommunikasjonsrådgivere og andre fageksperter (hvem er vel ikke ekspert på et eller annet?).

1. Er du glad i bruke forkortelser, helst de du har laget selv?
2. Liker du å skrive lange setninger, helst med flere innskutte bisetninger?
3. Bruker du faguttrykk og stammespråk for å sikre at budskapet blir mest mulig presist, og forventer at folk lærer seg dem?
4. Foretrekker du å bruke et mest mulig profesjonelt og upersonlig språk?
5. Er du naturlig for deg å starte ut med alle forbehold og nyanser for å sikre deg?
6. Bruker du et passivt språk i stedet for et aktivt språk?
7. Liker du å fylle opp setningene med ord som gir ekstra lengde uten å tilføre mening?

Svarer du ja på flere av spørsmålene, befinner du deg i faresonen. Forsøk å komme deg ut av tåken.

Vet du om flere kjennetegn på tåketale?