Lar du hjernen din få litt pause fra oppgavefokuset, skaper du rom for at magiske ting kan skje på jobben din.
Fargerik filosof fra Finland: Esa Saarinen inviterer oss til å være med på å skape rom for å tenke djerve, ordentlige tanker som ikke lar seg tenke når vi er for opptatt av oppgavene vi skal løse på jobben.
Hvordan har du det? «Travel», er det ikke så rent få som svarer, før de haster videre til den neste veldig presserende oppgave fra den aldri hvilende oppgavelisten vår, som fyller seg opp raskere enn Sareptas krukke.
Jobb handler i stor grad om å løse oppgaver. Det er det ikke noe galt i. Men, hva skjer om vi blir fange av oppgavene våre? Går vi glipp av noe om oppgavefokuseringen blir for sterk?
Her forleden lot jeg meg friste ut av mitt eget oppgavefokus for å lytte inn den finske filosofen Esa Saarinen filosofere over spørsmålet «Er godhet en god ting på arbeidsplassen?». Godhet er langt fra det det første vi tenker på når vi tenker på arbeidsplassen vår, om vi i det hele tatt tenker på det.
På vei inn i et velfylt auditorium håndhilser Saarinen på meg, søker øyekontakt og ønsker meg velkommen. Det gjør han også med alle de andre deltakerne som ikke velger å snike seg forbi ham. Det skaper et uforglemmelig førsteinntrykk. Et øyeblikk av mikropåvirkning.
«Å tenke på det gode er en forutsetning for at det gode faktisk kan skje», sier Saarinen, som inviterer oss til å bli med på en tankereise for å skape rom for å tenke ordentlige tanker og føle virkelige følelser.
Når hjernen får lov til å ta litt pause fra pressende oppgaver, inntar den en hviletilstand (resting state) som skaper rom for at vi kan tenke større, djervere og grensesprengende tanker. Denne tilstanden åpner for refleksjon, forestillinger av mulige fremtider og evnen til å sette seg inn i hvordan andre opplever en situasjon.
Overraskende tanker og vendinger oppstår oftest når vi tillater hjernen vår å vandre fritt. Når vi tar fri fra oppgavejaget vår, skaper vi rom for at magiske ting kan skje i samspill med våre kolleger. Det gjør det også mulig å tenke på hvordan godhet kan spille en rolle på arbeidsplassen.
«For sterk oppgavefokusering gjør oss mindre enn det vi har potensiale for å være som mennesker», advarer Esa Saarinen, som blant annet har hjulpet kjente finske selskaper som Nokia og Marimekko til å skape rom for å tenke nettopp store, djerve tanker, som har bidratt til å skape mirakler.
Slipp til de positive følelsene
Når du alltid har mer presserende oppgaver for hånden, har du dårlige kår for å mobilisere positive følelser inn i arbeidssituasjonen.
«Positive følelser bygger og utvider tanke- og handlingsrepertoaret ditt på arbeidsplassen», hevder Esa Saarinen. Det skaper rom for også å tenke på hva godhet kan være på arbeidsplassen.
Psykologiprofessor Barbara Fredrickson har identifisert ti kilder til positive følelser du kan mobilisere, også på jobben: 1) glede, 2) takknemlighet, 3) interesse, 4) håp, 5) tillit, 6) rettferdighet, 7) inspirasjon, 8) respekt, 9) tilfredshet og 10) kjærlighet.
Tar du sjansen?
Tar du sjansen på å gjøre tankene dine større enn hva som kreves for å løse neste presserende oppgave?
Ved å tillate hjernen å ta litt pause og slippe til de positive følelsene på arbeidsplassen, kan vi utvikle opplevelsen av kolleger du kan gå ut i krigen med (som er ved din side), tilstedeværelse og sist, men ikke minst, magiske løft i organisasjonen. Dette er tre faktorer det ikke er mulig å lokke frem gjennom kommando.
Hva er så godhet? «Du gjør det gode selv om du har fremragende, subjektivt overbevisende og instrumentelt gyldige grunner til ikke å gjøre det gode».
I dagens urolige verden trenger vi godhet mer enn kanskje noensinne. Hva kan du og jeg gjøre for å skape klima for mer godhet i tilværelsen.
Referanser:
Innlegget er basert på Esa Saarinens forelesning «Is goodness good in the workplace?» som ble holdt 5. desember 2023 på Handelshøyskolen BI.
Fredrickson, Barbara L.: Positivity: Groundbreaking Research Reveals How to Embrace the Hidden Strength of Positive Emotions, Overcome Negativity, and Thrive.
Immordino-Yang, Mary Helen: Emotions, Learning and the Brain. Exploring the Educational Implications of Affective Neuroscience.
Skal vi lykkes i å løse komplekse problemer, må vi bli flinkere til å samarbeide om å mobilisere kunnskap fra ulike kilder. Det er skikkelig, skikkelig vanskelig, men mulig å få til.
Vi støter stadig oftere på floker og komplekse problemer som ikke lar seg løse uten samarbeid på tvers av fag og sektorer i samfunnet (Illustrasjonsbilde: Robert Zunikoff fra Unsplash).
Vi opplever stadig flere floker og problemer som simpelthen ikke lar seg løse uten at vi samarbeider godt på tvers av fag, disipliner og sektorer i samfunnet. For å finne gode, effektive løsninger på komplekse utfordringer, må vi lykkes i å mobilisere kunnskap fra flere ulike kilder til felles problemløsing. Det er en prosess som betegnes som samskaping.
Samskaping er enkelt forklart en prosess og et levende verksted for å skape løsninger på problemer, utfordringer og utfordringer vi setter oss som mål å løse sammen.
Forskere kan for eksempel samarbeide med partnere utenfor akademia til å svare på reelle problemer og behov for individer, organisasjoner og samfunn.
Eller kommuner kan gå sammen med innbyggere, frivilligheten, næringsliv og andre aktører i kommunen om å skape smartere løsninger og tjenester til beste for innbyggerne.
Og bedrifter kan inngå i kunnskapsnettverk og samarbeid med ulike aktører utenfor bedriften.
Samarbeidspartnerne tar med seg ulike typer kunnskap, kompetanse og erfaringer inn i prosessen med å skape innovasjon og samfunnsforbedringer; 1) vitenskapelig og faglig kunnskap, 2) erfaringsbasert kunnskap, 3) kunnskap om situasjonen (konteksten) nye løsninger skal fungere inn i, og 4) kunnskap fra brukeropplevelser.
Det er ikke tilstrekkelig å dele og utveksle hverandres kunnskap, kompetanse og erfaringer. Prosessen skal bidra til å mobilisere ulike typer kunnskap inn i felles problemløsing.
Det er, forsiktig sagt, ingen enkel øvelse. Samskaping på tvers er likevel avgjørende for å lykkes bedre i å skape innovasjon og øvrige samfunnsforbedringer (societal impact).
Nordre Follo kommune er en av mange organisasjoner som har satt samskaping høyt på lederagendaen. Jeg ble utfordret til å utvikle et undervisningsopplegg om hva ledere kan gjøre for å øke sannsynligheten for å lykkes med samskaping av smartere kommunale tjenester og løsninger på behov og utfordringer.
Her er 12 tanker om hva vi kan gjøre for å øke sannsynligheten for å lykkes med samskaping. I hjertet av samskaping finner vi mennesker og relasjoner mellom menneskene.
Bli enige om mål for samarbeidet og hvordan prosessen skal gjennomføres. Juster underveis om og når det viser seg nødvendig. Innovasjons- og samfunnsforbedringsprosjekter går sjelden som planlagt, resultatet kan bli annerledes enn du så for deg i forkant. Et felles mål er likevel kompasset som gir en retning for samarbeidet.
Etabler felles språk og forståelse i samskapingsprosjektet. Folk med ulike typer kunnskap, kompetanse og erfaringer snakker ofte ikke det samme språket. Økonomer har et annet fag- og stammespråk enn ingeniører. Kommunens fageksperter har ofte et annet språk enn innbyggeren eller en representant for frivilligheten.
Lytt aktivt til innspill fra de andre deltakerne. Vær ydmyk og åpen for andres kunnskap. Se på tilbakemeldinger og motforestillinger som muligheter til læring og forbedring av prosjektet.
Vær oppmerksom på maktbalansen mellom deltakerne. I et samarbeid mellom kommunen og innbyggere, er det viktig å være oppmerksom på faren for en ubalanse i samarbeidet. Det samme gjelder for forskere som samarbeider med praktikere. Uansett ståsted, handler det om å anerkjenne andres bidrag inn i samarbeidet.
Skap felles eierskap til resultatene av samarbeidet gjennom god prosess. Det gir deg gode ambassadører for nye løsninger. Gode løsninger blir ikke tatt i bruk, om du ikke får folk til å endre sine holdninger og adferd.
Åpen, ærlig og direkte kommunikasjon er avgjørende for fruktbart samarbeid. Ikke la noe være usagt eller på andre måter så kimen til misforståelser.
Sikre at samarbeidet baserer seg på transparens. Ikke gå inn i samarbeidet med skjulte agendaer. Tillit til prosessen er viktig for å lykkes. Tillit tar tid å bygge, men kun et øyeblikk å knuse.
Ikke ha forutinntatte oppfatninger om løsninger. Løsninger skapes sammen.
Sørg for god, regelmessig kontakt underveis i prosessen. Tillit skapes best i møter ansikt til ansikt. Det er særlig kritisk i starten på samarbeid. Evaluér prosessen underveis.
Kommunisér godt i alle faser av prosjektet. Kommunikasjon er en avgjørende faktor for å lykkes i samarbeid. Legg derfor vekt på å kommunisere godt, både i prosjektet og med interessenter og samarbeidende organisasjoner.
Del suksesshistorier fra prosjektet, underveis og når prosjektet avsluttes.
Bruk gjerne denne sjekklisten ved oppstart av nye samskapingsprosjekter.
Hva er dine erfaringer fra samskapingsprosessser? Har du andre tips om hvordan vi kan lykkes bedre?
Referanse:
Artikkelen baserer seg på forberedelser til tre forelesninger i «Å lykkes med samskaping – hvilke ferdigheter kreves?» som jeg holdt i november 2023 på lederutviklingsprogram for Nordre Follo kommune.
Mindre enn du kanskje tror. Øyekontakt spiller en sentral rolle for sosial interaksjon, indikerer fersk studie.
Hvor mye blikkontakt har du i en samtale? Og betyr det noe for den sosiale samhandlingen? Fersk studie gir noen svar. (Illustrasjonsbilde: Christina @wocintechchat.com fra Unsplash)
Kommunikasjon handler minst like om hvordan vi sier noe som hva vi sier. Håndbevegelsene våre, smilet, rynkene i pannen, stemmebruken og øvrig kroppsspråk kommuniserer, om vi er det bevisst eller ei. Og, ja, så har vi øynene våre.
Øynene våre sies å speile sjelen vår. De kan avsløre i hvilken grad vi er oppmerksomme, interesserte, engasjerte og tilstede i samtaler vi har med andre. Ja, de kan også fortelle mye om hvordan vi har det. Sånn egentlig.
Tenk på den forrige samtalen du hadde med en annen. Hvor mye blikkontakt hadde du? I hvilken grad var blikkkontakten gjensidig? Så dere direkte inn i øynene til hverandre? Eller var blikket rettet mot det litt større øyepartiet eller var blikket rettet mot munnpartiet til den andre?
Spiller blikkontakt noen rolle for kvaliteten på den sosiale interaksjonen mellom deg og din samtalepartner og utfallet av samtalen?
Blikkontakt er sjelden
Forskere ved McGill University og Université du Québec à Montréal i Canada har brukt avansert utstyr for blikksporing (eye-tracking) for å studere forekomsten av blikkontakt i samtaler mellom to og to og hvordan blikkene til hver av deltagerne oppfører seg. Totalt 30 personer deltok i eksperimentene. De ble delt i par som ikke hadde møtt hverandre tidligere.
Deltakerne i studien fikk presentert et overlevelses-scenario der de sammen skulle rangere en rekke gjenstander etter hvor viktige de ville være for å overleve den tenkte situasjonen.
Mens de snakket sammen, målte forskerne hvor mye deltakerne så på hverandres øye- og munn-partier. Forskerne undersøkte også om det var noen sammenheng mellom ulike typer gjensidig blikkontakt (øye til øye og øye til munn) og den enkeltes tilbøyelighet til å følge blikket til samtalepartneren i den videre samtalen.
Deltakerne så på hverandre (enten på øyne eller munn) i kun 12 prosent av den totale samtaletiden. Det betyr at minst en av deltakerne så bort fra ansiktet til den andre det aller meste av samtaletiden. Når samtalepartnerne så på hverandre, så de like ofte på munnregionen som på øyepartiet. Minst tid brukte de på direkte øyekontakt.
– Deltakerne engasjerte seg i gjensidig, direkte øyekontakt i bare 3,5 prosent av tiden de snakket sammen, sier doktorgradsstudent Florence Mayrand ved institutt for psykologi ved McGill University i en formidlingsartikkel på universitetets nettsider.
Blikkontakt styrker den sosiale samhandlingen
Selv om direkte gjensidig blikkontakt var sjelden i samtalene som ble studert, spilte de en betydningsfull rolle for kvaliteten på den sosiale interaksjonen. Direkte øyekontakt resulterte i at deltakerne viste økt tilbøyelighet til å følge blikket til sin samtalepartner i den videre dialogen.
– Tiden vi bruker på direkte øyekontakt, selv om det bare er noen få sekunder, viser seg å være en viktig forklaringsfaktor for den videre sosiale interaksjonen mellom samtalepartnerne, konkluderer Maurand.
Blikkontakt er vitalt for god kommunikasjon og et godt utfall av samtalen. Noe å tenke på neste gang du skal gå inn i en viktig samtale?
Hvordan kan vi trene på kommunikasjon som en del av det vi likevel skal gjøre på jobben? Her tester jeg ti tanker om kommunikasjonstrening i en hektisk lederhverdag.
FRA UNDERVISNING TIL PRAKSIS: Hvordan skal vi klare å overføre inspirasjon fra kurs, undervisning og lederutviklingsprogram inn i den travle lederhverdagen? Det er tema for refleksjonsoppgave for ledere i Nordre Follo kommune (Foto: Audun Farbrot)
Bevisst kommunikasjonstrening med konstruktive tilbakemeldinger fra folk som vil deg vel, gir forbløffende gode resultater, viser forskning:
Du blir bedre til å kommunisere
Bedre kommunikasjon gjør deg til en bedre leder
Ledere som kommuniserer godt, styrker medarbeidernes engasjement
God kommunikasjon øker sannsynligheten for å lykkes med nødvendig endringsarbeid i organisasjonen.
Kommunikasjon er som en muskel, du blir bedre til å kommunisere om du trener systematisk.
Noe av det morsomste jeg vet er å utfordre, motivere og trene ledere og fageksperter til å kommunisere bedre. Ingenting gleder meg mer enn å bidra til å gjøre andre bedre til å kommunisere.
Men, hvordan skal vi klare å overføre inspirasjon fra kurs, undervisning og lederutviklingsprogram inn i den travle lederhverdagen? Svaret er enklere sagt enn gjennomført.
Du skal nemlig ikke drive kommunikasjonstrening i tillegg til alt det andre du gjør som leder eller som medarbeider. Du skal trene på kommunikasjon som en integrert del av det du likevel skal gjøre.
Her er ti tanker om hvordan du kan trene kommunikasjon på jobben.
1. Velg deg én kommunikasjonsferdighet du vil forbedre
Uansett hvor gode vi er til å kommunisere, kan vi alltid trene oss enda bedre. Velg deg én, og bare én, kommunikasjonsferdighet du vil forbedre. Skal treningen gi effekt, krever det systematisk trening over tid. Da er det klokt ikke å gape over for mye av gangen. Når andre opplever at du behersker ferdigheten du har valgt å forbedre, kan du gå løs på neste kommunikasjonsferdighet.
Her er forslag til kommunikasjonsferdigheter du kan velge å trene på: 1) Reell involvering av ansatte, 2) Visjon som motiverer og gir retning og mening 3) Skriv og snakk så enkelt, klart og forståelig som mulig, 4) Kommunikasjon går begge veier 5) Vær raus med å gi konstruktive tilbakemeldinger, 5) Be om og vær takknemlig for å få konstruktive tilbakemeldinger, 6) Ta sjansen på tillit hvis det ikke er grunn til noe annet, 7) Ikke være redd for å erkjenne feil, 8)Vis at du bryr deg om medarbeiderne dine, 9) Ta sjansen på å være deg selv, 10) Åpen, ærlig, tidsriktig og transparent kommunikasjon, 12) Kommunisér ansikt-til ansikt såfremt det er mulig. Du kan naturligvis velge deg andre kommunikasjonsferdigheter du vil trene på.
2.Alliér deg med en eller flere medsammensvorne
Velg deg en lederkollega eller medarbeider som vil deg vel som din sparrings- og treningspartner. Bruk din allierte til å utvikle ditt personlige kommunikasjonstreningsprogram, gi deg tilbakemeldinger og til å passe på at du ikke sklir tilbake til gamle vaner.
3. Identifisér naturlige treningsarenaer i dine daglige aktiviteter
Lag en oversikt over aktivitetene du gjør i jobben din. Tenk på hvordan du trene på kommunikasjon i hver av disse aktivitetene. Møter, for eksempel, er en arena som åpner for et utall av mulige øvelser i kommunikasjonstrening. Skriv ned så mange kommunikasjonsøvelser du kommer på for hver av aktivitetene du gjør på jobben. Presentér og diskuter oversikten over kommunikasjonsøvelser med treningspartneren din.
4. Utsett deg selv for ikke planlagte møter med medarbeidere
Forsyn deg med kaffe på en annen plass enn du pleier, og slå av en prat med de du møter. Gå trappene i stedet for å ta heise, og se på, hils og veksle noen ord med folk du møter på veien. Varier veiene du går til neste møte. Bruk lunsjen til å bli kjent med kolleger. Tilfeldige møter kan gi deg nye impulser og ideer som kan inspirere til bedre beslutninger.
5.Legg inn kaffemøter med folk i ulike deler av organisasjonen
Ledere tilbringer mye av tiden i møter der de møter mange av de samme folkene. Lån øre til noen av dem du vanligvis ikke møter over en kopp kaffe.
6. Be om oppriktige, konstruktive tilbakemeldinger på kommunikasjonssituasjoner
Effektiv kommunikasjonstrening krever konstruktive tilbakemeldinger, både om hva som fungerer bra, men også om det du kan gjøre annerledes og enda bedre. Bruk treningspartneren din der det er mulig. Men velg deg også ut andre som utsettes for din kommunikasjon, enten du holder foredrag, presentasjon, leder et møte eller sender ut en epost. Lytt oppmerksomt på tilbakemeldingen, og spør for å få vite mer.
Professor Gudmund Hernes spurte en gang den erfarne næringslivslederen Åse Aulie Michelet om hva som er hennes beste råd til unge ledere. «Snakketrikset», svarte hun. Og det er ikke snakk om noe triks. Det handler simpelthen om å spørre medarbeidere hun møter om hvordan de har det og hva de er opptatt av. Det er ikke bare en kilde til ideer og økt innsikt om hva som rører deg, det er også en måte å bygge relasjoner med dine medarbeidere.
8. Mikroløft og mikrotilbakemeldinger
Forskerne Irmelin Drake og Laura E.M. Traavik ved Kristiania har utviklet en både enkel og effektiv oppskrift på økt arbeidsglede i organisasjonen. Gjennom små bekreftelser og mikroløft kan ledere skape en mer inkluderende, rausere og vennligere arbeidsplass, hevder de. Mikrobekreftelser gjenkjenner og validerer individer på måter som gir et godt utgangspunkt for at de skal trives bedre på jobben. Mikroløft er små handlinger, ofte av kortvarig eller umiddelbar karakter, som har til hensikt å løfte andre og gjøre noe positivt for akkurat dem.
9. Allier deg med en kommunikasjonsmentor
Du kan også engasjere en erfaren mentor i kommunikasjonsferdigheter som kan hjelpe deg til å utvikle ditt personlige treningsprogram, holde momentum i treningen og gi deg nødvendige støtten i å mestre og forbedre dine kommunikasjonsferdigheter. Det kan også være en idé å knytte til seg en lederutfordrer, som med unge, friske øyne kan utfordre deg til å bli en bedre kommunikator.
10. Skap nye, varige kommunikasjonsvaner
Målet med kommunikasjonstrening er å skape nye, varige kommunikasjonspraksiser som gjøre deg til en bedre kommunikator og leder. Kommunikasjon er ditt aller viktigste lederverktøy. Det er gjennom god kommunikasjon du får folkene dine med deg.
Jeg vil veldig gjerne høre hva du synes om mine ti tanker om kommunikasjonstrening som integrert del av dine daglige aktiviteter. Har du andre ideer om hvordan vi kan trene på kommunikasjon på jobben?
Artikkelen baserer seg på forberedelser til tre forelesninger i «Kommunikasjon som endrings- og lederverktøy» som jeg holdt i november 2023 på lederutviklingsprogram for Nordre Follo kommune.
Endringer går ikke alltid som ønsket eller planlagt. Det skyldes ofte for lite og/eller for dårlig kommunikasjon. Hva kan du gjøre med det?12 råd om endringsskapende kommunikasjon.
Engasjert i manesjen: Noe av det morsomste jeg gjør, er å utfordre, motivere og trene fageksperter og ledere i å kommunisere bedre. Og se effekten! Her fra forestilling i Kolben kulturhus på lederutviklingsprogram for Nordre Follo kommune. Foto: Morten Nordahl Ellingsen.
Endringsledelse viser seg å være skikkelig, skikkelig vanskelig i praksis. I bunn og grunn handler endringsledelse om å få folk, både ledere og medarbeidere, til å endre både holdninger og atferd. Selv de smarteste og mest nødvendige endringer risikerer aldri å bli gjennomført om du ikke klarer å få folk med deg på endringen.
Paradoksalt nok forteller ledelsesteorier lite eller ingenting om hvordan du skal få folk med deg på endringen.
Her kommer kommunikasjon inn som et mulig leder- og endringsverktøy. Men, da må vi utvide vår forståelse og praksis for hva klok lederkommunikasjon kan være. Det handler om mye mer enn å utforme budskap som skal overtale og overbevise folk om endring.
Kommunikasjon er et ord vi har hentet fra latin, communicare, som betyr å gjøre felles. Skal vi lykkes i å gjøre noe felles, må vi være interessert i og involvere og engasjere medarbeiderne våre.
Det er fire faktorer som får både medarbeidere og ledere til å blomstre til å bli den beste utgaven av seg selv.
Mestring. Endringer kan utfordre opplevelsen av mestring. Hvordan kan vi best sikre at den enkelte får den nødvendig støtte til også å mestre endringen?
Muligheten til selv å påvirke hvordan oppgaver skal løses (Autonomi).
Opplevelse av sosial tilhørighet
Opplevelse av retning og mening
Kommunikasjon som reelt adresserer disse fire faktorene, vil øke sannsynligheten for at du vil lykkes med endringsledelse.
Professorene Øyvind L. Martinsen og Lars Glasø ved Handelsgøyskolen BI har identifisert fem kjennetegn på ledere som lykkes i sine roller:
Evne til å tåle press og stress i jobben (følelsesmessig stabil)
Evne til å ta initiativ, være tydelig og kommunikativ (utadvendt)
Evne til nytenkning, nysgjerrighet og visjon (åpenhet)
Evne til å støtte, imøtekomme og inkludere medarbeidere (omgjengelig)
Evne til å sette mål, være grundig og følge opp (planmessig)
Det er verdt å merke seg at tre av de fem kjennetegnene (utadvendt, åpenhet og omgjengelighet) forutsetter fremragende kommunikasjonsferdigheter.
Kommunikasjon er ditt viktigste lederverktøy. Eller som professor Jan Ketil Arnulf ved BI har formulert det: «Uten kommunikasjon kan ikke ledelse finne sted. Ledelse og kommunikasjon er så tett sammenvevd at ledelse kan sies å være en egen form for kommunikasjon».
Har du ikke tid til å kommunisere, har du heller ikke tid til ledelse. Alt du gjør kommuniserer, enten du er det bevisst eller ei.
På oppdrag fra Nordre Follo kommune har jeg utviklet 12 kunnskapsbaserte råd om lederkommunikasjon som støtter opp om ønskede endringer.
Reell involvering av ansatte. Har du gjort jobben din som leder, har du rekruttert medarbeidere som er flinkere enn deg på sine saksfelt og fagområder. Da er det lurt å sikre reell involvering før beslutninger tas.
Visjon som motiverer og gir retning og mening. Nordre Follo kommune skal være «nær og nyskapende». Det gir mening for en kommune som ønsker å skape smartere løsninger sammen med innbyggere, lag/foreninger, næringsliv og andre aktører i kommunen.
Skriv og snakk så enkelt, klart og forståelig som mulig. Unngå stammespråk, fagspråk og forkortelser.
Kommunikasjon går begge veier. Den mest undervurderte ferdigheten i kommunikasjon er evnen til å lytte aktivt for å forstå og lære.
Vær raus med å gi konstruktive tilbakemeldinger.
Vær takknemlig for å få konstruktive tilbakemelding. Det gir muligheter til å lære og lede bedre.
Ta sjansen på tillit hvis det ikke er grunn til noe annet
Ikke være redd for å erkjenne feil. Vær åpen for å endre dine beslutninger til det bedre.
Vis at du bryr deg om medarbeiderne dine
Ta sjansen på å være deg selv
Åpen, ærlig, tidsriktig og transparent kommunikasjon
Den gode nyheten: Kommunikasjon er som muskler, det er ferdigheter som kan trenes opp.
Bevisst og motivert trening i kombinasjon med konstruktive tilbakemeldinger gir forbløffende gode resultater: 1) Ledere kommuniserer bedre, 2) Berde kommunikatorer gir bedre ledere, 3) Bedre ledere gir mer engasjerte medarbeidere. Snakk om kindereggeffekt!
Jeg utfordrer deg herved til å velge deg én av de 11 kommunikasjonsferdigheten du har lyst til å bli bedre på.
Hva velger du? Hvordan kan du trene deg bedre på denne ferdigheten i din daglige utøvelse av lederrollen?
Referanse:
Artikkelen baserer seg på forberedelser til tre forelesninger i «Kommunikasjon som endrings- og lederverktøy» som jeg holdt i november 2023 på lederutviklingsprogram for Nordre Follo kommune.
Tillit er avgjørende for å skape samfunnsforbedringer gjennom samarbeid. Hva kan du gjøre for å bidra til å skape tillit i samarbeidsprosjekter?
Praktfulle Kolben kulturhus i Kolbotn. Jeg ble utfordret til å komme med innspill til ledere i Nordre Follo kommune om hvilke ferdigheter som kreves for å lykkes i å skape gode løsninger sammen med innbyggere, næringsliv, frivillighet og andre aktører i kommunen. Å skape tillit er én av de ti ferdighetene jeg la vekt på. (Foto: Audun Farbrot).
For å løse komplekse problemer og utfordringer er vi i stadig større grad avhengig av å få til et fruktbart samarbeid mellom folk med ulike typer kunnskap, kompetanse og erfaringer.
Nordre Follo kommune er en av mange organisasjoner som ønsker å prøve ut hvordan samskaping med innbyggere, næringsliv, frivillige organisasjoner og andre aktører kan gjøre kommunen bedre i stand til å levere tjenester tilpasset både innbyggernes behov og kommunens budsjetter.
Jeg ble utfordret til å komme med innspill til kommunens ledere om hvilke ferdigheter som kreves for å lykkes i å skape nye, smartere løsninger sammen med innbyggere, næringsliv, frivillighet og andre eksterne aktører.
Samskaping og andre former for samarbeid kan være krevende øvelser, nær sagt på alle livets arenaer. Hva kan vi gjøre for å øke sannsynligheten for å skape nye, smartere løsninger for å fylle behov og løse problemer og utfordringer gjennom samarbeid?
Tillit og god kommunikasjon er to avgjørende suksessfaktorer for å lykkes med samarbeidsprosjekter. Det viser studer av vellykkede samarbeidsprosjekter, der samarbeidet har resultert i utvikling av ny kunnskap og nye løsninger som har blitt tatt i bruk i praksis.
Tillit består av tre dimensjoner: 1) du må oppfattes som kompetent, 2) du må oppleves å ha integritet og 3) du må oppleves som en som vil andre vel.
Du vil neppe bruke verdifull tid og energi på samarbeid om du ikke har tiltro til at de du skal samarbeide med, har relevant kompetanse og integritet. Kompetanse og integritet er nødvendige faktorer for å skape et tillitsfullt samarbeid, men de to er ikke tilstrekkelige for å få positive resultater ut av samarbeidet. Den tredje tillitsdimensjonen, velvilje, er den avgjørende faktoren for å skape et klima for skapende utveksling av kunnskap for å skape nye løsninger.
Uten opplevd velvilje fra våre samarbeidspartnere, vil vi være mindre tilbøyelige til å dele kunnskap med andre, og dermed forsvinner også en grunnleggende forutsetning for få til produktivt samarbeid. Velviljebasert tillit bidrar til bedre samarbeid i nettverk og mer innovasjon, viser en studie som forskerne Helge Svare, Anne Haugen Gausdal og Guido Möllering har gjort blant norske innovasjonsnettverk.
Tillit er både dynamisk og skjør, og må pleies og forvaltes godt gjennom samarbeidet. For å skape positive endringer av praksis, er det nødvendig med tillit på tre nivåer: Tillit til menneskene som er involvert, tillit til organisasjonen de kommer fra og tillit til prosessen der kunnskap skapes og utveksles.
Hva kan du som forsker eller ekspert på ditt område gjøre for å bygge tillit i relasjoner, nettverk og samarbeid?
12 strategier for å bygge tillit
Basert på gjennomgang av forskning på vellykkede samarbeid mellom aktører med ulike typer kunnskap, kompetanse og erfaringer, har jeg identifisert 12 strategier som kan bidra til å bygge tillit over tid:
Vær deg selv, både som fagekspert og menneske. Å være «hel ved», autentisk, hjelper deg til å vekke tillit hos andre. Finn din gylne balanse mellom å være profesjonell og personlig.
Vær ydmyk for andres kunnskap og erfaringer. Det finnes flere kilder til kunnskap enn din egen. Skal samarbeidet resultere i bedre praksis, må vi mobilisere kunnskap fra både forskning, praktikeres erfaringer, sammenhengen (konteksten) nye løsninger skal fungere i og kunnskap fra brukeropplevelser.
Bli enige om mål for samarbeidet og hvordan prosessen skal gjennomføres. Juster underveis når det viser seg nødvendig.
Lytt aktivt til innspill fra de andre deltakerne. Vær åpen for og anerkjenn tilbakemeldinger, og se på det som muligheter til læring og forbedring av prosjektet.
Vær oppmerksom på maktbalansen mellom deltakerne. Sikre reell involvering og deltakelse fra alle. Skap felles eierskap til resultatene av samarbeidet.
Åpen, ærlig og direkte kommunikasjon er avgjørende for tillit og fruktbart samarbeid. Ikke la noe være usagt eller på andre måter så kimen til misforståelser.
Sikre at samarbeidet baserer seg på transparens. Ikke gå inn i samarbeidet med skjulte agendaer. Tillit til prosessen er viktig for å lykkes.
Ikke ha forutinntatte oppfatninger om løsninger. Løsninger skapes sammen.
Sørg for god, regelmessig kontakt underveis. Tillit skapes best i møter ansikt til ansikt. Det er særlig kritisk i starten på samarbeid.
Anerkjenn risikofaktorer og begrensinger. Vær åpen om usikkerhet i data og risiko og begrensinger i kunnskapsgrunnlaget for samarbeidet.
Kommunisér godt i alle faser av prosjektet. Kommunikasjon er avgjørende faktor for å lykkes i samarbeid. Legg derfor vekt på å kommunisere godt, både i prosjektet og med interessenter og samarbeidende organisasjoner. Del gjerne suksesshistorier fra prosjektet.
Vær tålmodig. Det tar tid å skape tillit. Dessverre skal det lite til for å bryte den ned.
Alle deltakerne har et personlig ansvar for å bidra til å skape en samarbeidskultur preget av tillit. Det fantastiske med tillit, er at alle vinner på det. Bruk gjerne de 12 tillitsskapende strategiene som et diskusjonsgrunnlag i oppstarten av nye samarbeidsprosjekter.
Referanser:
Artikkelen baserer seg på forberedelser til forelesningen «Å lykkes med samskaping – hvilke ferdigheter kreves?» som jeg holdt 6. november 2023 på et lederutviklingsprogram for Nordre Follo kommune.
Svare, H., Gausdal, A.H., and Möllering, G. (2019) The function of ability, benevolence, and integrity based trust in innovation networks. Industry and Innovation 27 (6) 585–604 https://doi.org/10.1080/13662716.2019.1632695.
Forskere og eksperter blir fra tid til annen karakterisert som virkelighetsfjerne tåkefyrster. Ikke helt uten grunn. Styr unna syv språklige fallgruver.
Skriver du så klart at leseren forstår tankene dine? Eller forfatter du tåketekster? Her er en sjekkliste med syv utbredte fallgruver du bær skrive deg ut av. (Illustrasjonsforo: StartupStockPhotos fra Pixabay).
I militære operasjoner brukes kunstig tåke for å skjule egne aktiviteter for fienden. Det kalles for å tåkelegge. Vi kan også tåkelegge i overført betydning. Da bruker vi språk til å dekke over, skjule eller pynte på det vi skal si.
Politikere er kanskje gruppen som oftest blir beskyldt for å fare med tåkeprat. Tåkelegging er ikke forbeholdt politikere. Forskere, eksperter, konsulenter og studenter som har lært seg å skrive akademisk, er heller ikke kjent for å snakke og skrive slik at folk forstår.
Tåkelegging blant forskere og eksperter er ikke alltid en bevisst handling for å skjule budskapet.
Forskere bruker gjerne spesialiserte ord og begreper med hensikt om å være mest mulig klar og presis. Men, det forutsetter at leserne forstår ordene og begrepene som brukes. Det er ikke alltid tilfelle. Da løper forskeren en betydelig risiko for å bli oppfattet som en tåkefyrste.
Andre ganger bruker forskere og studenter egne fagbegreper og stammespråk fordi de rett og slett ikke har lært å skrive for folk utenfor eget fagfelt.
Står du i faresonen for å bli oppfattet som en virkelighetsfjern forsker eller ekspert som bedriver tåkeprat?
7 språklige fallgruver
Jeg har utviklet en uhøytidelig tåkefyrstetest spesielt for forskere og fageksperter. Sjekklisten baserer seg på tekster jeg har fått inn til skrivekurs gjennom nærmere 20 år..
Bruker du faguttrykk og stammespråk for å sikre at budskapet blir mest mulig presist? Du forventer at folk lærer seg faguttrykkene bare du forklarer dem godt nok.
Er du glad i bruke forkortelser, kanskje særlig de du har laget selv?
Liker du å skrive lange setninger, helst med flere innskutte bisetninger?
Bruker du et passivt språk i stedet for et aktivt språk for å gi teksten din økt autoritet og gjøre den mindre subjektiv?
Foretrekker du å bruke et mest mulig profesjonelt og upersonlig språk?
Er det naturlig for deg å starte med alle forbehold og nyanser for å sikre deg mot mulig kritikk fra kolleger?
Hender det at du fyller opp setningene med språklig fyllmasse, – ekstra ord som ikke tilfører ekstra mening? Eller ekstra ord for å ta enda flere forbehold?
Svarer du ja på et eller flere av spørsmålene, befinner du deg i faresonen.
Be også noen andre vurdere språket ditt etter de syv kriteriene. Det er ikke alltid samsvar mellom egen og andres vurderinger av skrive- og kommunikasjonsferdigheter. Enkelte forskere er tilbøyelige til å vurdere egne ferdigheter høyere enn andre mener det er grunn til.
Heldigvis er det mulig å trene på å skrive tekster som leseren forstår. Da kan denne sjekklisten sette deg på sporet av språklige fallgruver i teksten.
Forskere kan øke sin påvirkningskraft ved å ta i bruk sosiale medier i sin forskningskommunikasjon. Likevel er det forskere som vegrer seg for å gjøre det. Hva holder dem tilbake?
Sosiale medier kan brukes til å gjøre forskning mer verdifull for samfunnet. Hva kan være mulige årsaker til at ikke flere forskere bruker sosiale medier i sin forskningskommunikasjon? (Foto: Gerd Altman fra Pixabay).
Noe av det morsomste jeg vet er å utfordre, motivere og trene forskere til å bli enda flinkere til å kommunisere om sin forskning for å øke sjansen for at den kommer samfunnet til gode.
Forskning kan bidra til å skape en bedre verden, – samfunnsforbedringer (societal impact), men det skjer ikke uten effektiv forskningskommunikasjon. Som også omfatter målrettet bruk av sosiale medier.
En solskinnsdag i mai tok jeg Vy-toget til Halden for å forelese på Høgskolen i Østfolds landlig beliggende studiested på Remmen. Jeg hadde beregnet rikelig med reisetid, og tatt høyde for at toget kom til å bruke lenger tid enn rutetabellen indikerte. Det viste seg å være lurt.
Jeg var invitert for å undervise om «Forskningskommunikasjon i sosiale medier, – hvorfor og hvordan?» for en gjeng engasjerte forskere fra ulike fagområder. Kurset ble gjennomført som en kombinasjon av miniforelesninger og praktiske oppgaver spesielt tilrettelagt for deltakerne.
Sosiale medier kan brukes til mye mer enn «å nå ut»
Noe av det besnærende med sosiale medier er at det kan brukes til veldig mye mer enn å «nå ut» til et større publikum med din forsking, altså forskningsformidling.
Sosiale medier kan også brukes som plattform for forskningskommunikasjon som fremmer dialog og samarbeid med de som kan bruke eller være interessert i forskningen din, både i og utenfor akademia. Dialog og samarbeid er mekanismer som øker sannsynligheten for at forskningen din bidrar til fylle behov og løse problemer i den virkelige verden.
Tradisjonell forskningsformidling utgjør én av åtte funksjonelle byggesteiner forskere kan bruke sosiale medier til (det skriver jeg mer om i en bok som er underveis).
Ved å bruke hele repertoaret av funksjonelle byggesteiner, ikke bare formidling, kan forskere øke sannsynligheten for at forskningen ikke bare gir vitenskapelige fremskritt, men også kan brukes til noe i den virkelige verden. Det var noe jeg demonstrerte i kurset.
Å kommunisere handler ikke bare om å nå ut, men også om å ta inn, altså lytte til de du kommuniserer med. I tråd med egen lære bruker jeg kursdeltakerne hemningsløst til å svare på spørsmål jeg undrer på, slik at jeg kan foredle og videreutvikle kurs og undervisningsopplegg.
Et av spørsmålene jeg stilte deltakerne denne mai-dagen i Halden var:
Hva tenker du kan være de største barrierene for å få forskere til å ta i bruk og inkludere sosiale medier i sin forskningskommunikasjon?
Sosiale medier kan øke forskeres påvirkningskraft og gjennom det øke sannsynligheten for at mer forskning blir tatt i bruk i samfunnet. Likevel er det forskere som vegrer seg for å ta i bruk sosiale medier i sin forskningskommunikasjon.
Å få vite mer om hva som kan være mulige barrierer for å ta i bruk sosiale medier, kan gjøre det mulig å prøve ut hva som må til for å fjerne eller forsere barrierene som hindrer forskning i å skape økt samfunnsmessig verdi.
Jeg har gruppert svarene jeg fikk fra kursdeltakerne i tre hovedkategorier, Frykt, Mangel og Usikkerhet, hver med fire underkategorier.
Fire typer frykt
Frykt kan til dels forklares med at forskere, som er vant til å være eksperter, beveger seg inn på et område der de er noviser, – nybegynnere.
Frykten for å drite seg ut / frykten for å skrive eller si noe dumt. Ja, det er selvfølgelig mulig å si noe dumt i sosiale medier, som på alle andre arenaer der vi kommuniserer. Det gir deg en gylden anledning til å lære og utvikle dine kommunikasjonsferdigheter.
Frykten for hva kolleger sier/mener. Så lenge du står på trygg, faglig grunn, ville jeg ikke bekymre meg alt for mye for hva kollegene måtte si. Og kanskje viser det seg at frykten var ubegrunnet.
Frykten for ledere/sjefer som ikke liker hva du kommuniserer, fordi det kan gå på omdømme løs. Det kan særlig gjelde forskning på kontroversielle temaer, som for eksempel klima, religion og kjønn. Det vil utvilsomt være ubehagelig. Her må vi sammen verne om den akademiske ytringsfriheten, for demokratiets skyld.
Frykten for troll og kranglefanter. Nettroll finnes. Det er ikke så mange av dem, men de kan gjøre mye ut av seg. Til gjengjeld finnes det en del profesjonelle kranglefanter. Men, det er fullt mulig å lære seg å håndtere og leve med dem. Skarpe diskusjoner hjelper deg til å skjerpe din argumentasjon.
Forskere får gjennom sin forskerutdanning liten eller ingen opplæring i effektiv forskningskommunikasjon. Det gir seg utslag i manglende kompetanse og ferdigheter.
Mangler kunnskap om hva sosiale medier kan brukes til. Repertoaret er større og mulighetene r langt flere enn å nå ut med forskning til folket (formidling). Det kan læres gjennom studier, litteratur og gjennom å praktisere og lære av hva som fungerer/ikke fungerer.
Mangler kunnskap om hvordan du bruker sosiale medier i forskningskommunikasjon. Det kan være lurt å blinke seg ut forskere som allerede er erfarne, effektive brukere av sosiale medier, og få tips og råd. Kanskje også spørre om de kan tenke seg å være mentor. Du kan også delta på kurs, og få hjelp fra litteratur.
Mangel på tid. Ja, det tar tid å lære seg å bruke sosiale medier til effektiv forskningskommunikasjon. Særlig i startfasen. Men det gjelder alle former for forskningskommunikasjon. Så er det ingen vei utenom, om du ønsker å være en engasjert forsker.
Mangel på anerkjennelse/belønning. Å bli sett og anerkjent for forskningen av flere enn de som leser forskningsartikler, er i seg selv en belønning som kan åpne nye dører. Når det er sagt, institusjonene har utvilsomt en jobb å gjøre med å få på plass formell og uformell anerkjennelse av å engasjere seg i forskningskommunikasjon, herunder ta i bruk sosiale medier.
Fire typer usikkerhet
Manglende kompetanse og ferdigheter i bruk av sosiale medier gir seg også utslag i usikkerhet på flere områder.
Usikker på balansen mellom selvskryt og kommunikasjon som fremmer bruk av kunnskap. Det finnes ulike måter å fortelle at du har fått publisert en ny forskningsartikkel, noen er mer elegante enn andre. I stedet for bare å dele nyheten at du har fått publisert artikkelen, kan du i tillegg fortelle litt om hva du har utforsket og hva du har funnet ut. Tenke over hva som kan være relevant, interessant og anvendbart for andre.
Usikker på balansen mellom å være profesjonell og privat. God forskningskommunikasjon er historiefortelling, der det vil være en fordel å finne din gylne balanse mellom å være fagperson og menneske.
Usikker på hvilke sosiale medier du skal velge. To spørsmål hjelper deg til å velge: 1) Hvilke mål har du for din forskningskommunikasjon? og 2) Hvem ønsker du å kommunisere med? Du velger mediene der du treffer flest av de som kan hjelpe deg til å nå målene dine.
Usikker på hvor mye tilstedeværelse som kreves. Du velger selv hvor mye du vil være til stede, og hvor mye tid du bruker. Det finnes verktøy som kan hjelpe deg til effektiv tilstedeværelse.
Kjenner du deg igjen i noen av disse barrierene? Vet du om andre faktorer som gjør at forskere vegrer seg for å ta i bruk sosiale medier for å gjøre forskning mer verdifull for samfunnet?
Skal mer forskning tas i bruk i samfunnet, må forskere i større grad samarbeide med de som kan ta ny kunnskap i bruk. Tillit og god kommunikasjon må til for å lykkes.
Litt av en tillitserklæring: Holder foredrag for 800 ansatte i Statistisk sentralbyrå på SSBs fagdag 2022. – Tillit og god, effektiv forskningskommunikasjon må til, skal forskning bli mer verdifull for samfunnet. (Foto: Linn Seime Thistel, SSB)
For snart 20 år siden, en sensommerdag i 2003, tok jeg sjansen på å melde overgang fra journalistikken til akademia for å jobbe med forskningsformidling på Handelshøyskolen BI.
Jeg gav meg selv en prøvetid på seks måneder for å finne ut om jeg ville trives i min nye rolle. Hvordan ville for eksempel livet uten «byline», min signatur og buemerke, fortone seg? Det gikk veldig fint. For i stedet fikk jeg oppleve gleden ved å løfte frem forskertalenter og ny kunnskap.
Et spørsmål om tillit
Men, det var særlig en ting jeg var usikker på i min nye rolle: Ville jeg klare å etablere den nødvendige tillit hos de faglige slik at de ville bruke tid på å samarbeide med meg og gjøre det jeg ba dem om?
Tillit er en underliggende faktor som må være på plass for at et samarbeid kan bli fruktbart for alle som deltar i samarbeidet. Dét kommer ikke av seg selv.
Tillit består av tre dimensjoner: Du må oppfattes som kompetent, du må oppleves å ha integritet og du må oppleves som en som vil andre vel. Det hjelper fint lite om du oppleves som både kompetent og å ha integritet om du ikke også oppleves som en som vil andre vel.
Brobygger mellom forskning og samfunn
Jeg har ikke angret så mye som et nanosekund på at jeg tok sjansen på å gå inn i en rolle som brobygger mellom forskningens verden og resten av samfunnet.
Som fagsjef for forskningskommunikasjon, både ved BI og senere ved Høyskolen Kristiania, har jeg utfordret, motivert og trent forskere og undervisere til å dele kunnskapen med de som kan ta den i bruk ute i samfunnet.
I praksis har det ofte betydd at jeg har fått forskerne til å gjøre noe de ikke hadde tenkt de skulle gjøre, som de ikke har spesielle incentiver for å gjøre og som de i hvert fall ikke har tid til å gjøre. Det forutsetter at forskerne har tillit til at det kan være verdt å engasjere seg.
Er det rart jeg synes det er morsomt, når vi sammen lykkes med å skape resultater der forskning blir mer forståelig, tilgjengelig, interessant og relevant for flere.
Høy grad av tillit
Tillit til forskning forutsetter at vi har tillit til hvordan vi formidler og kommuniserer forskningen ut i samfunnet. På dette området står det ganske bra til i Norge.
Nærmere ni av ti nordmenn har meget stor eller ganske stor tillit til forskning, viser en holdningsundersøkelse som Forskningsrådet gjennomførte i januar i år. Nesten like mange har tillit til våre forskere. Og det er viktig for et samfunn.
Når vi har så stor tiltro til forskning, hvorfor blir den ikke i større grad tatt i bruk i samfunnet?
Ropet etter brukbar forskning
Både i Norge og internasjonalt stilles det nå økte krav og tydeligere forventninger til at forskning skal tas i bruk i samfunnet for å løse noen av de mange problemene og utfordringene vi står overfor.
Jeg snakker om Impact, et ord som er i ferd med å snike seg inn og erobre en plass i det norske vokabularet. I hvert fall i fag- og forskningsmiljøer.
Samfunnsmessig Impact kan defineres som en effekt på, endring eller en fordel for økonomien, samfunnet, kulturen, politikken, offentlige tjenester, helse, miljø og klima og livskvalitet. Og endringen skal altså skje utenfor akademia. Det er ikke nok å publisere forskningsresultatene i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter.
På norsk oversetter vi gjerne Impact til samfunnseffekter eller også samfunnsendringer. Begrepet er altså vesentlig videre enn innovasjon og kommersialisering av forskning.
Ropet på forskning som også kan brukes i samfunnet, er ikke nytt. Men, NÅ ER DET ALVOR. For nå handler det om penger, finansiering og politikk. Og det handler om å finne nye svar på mange av våre store samfunnsutfordringer,
Visjon om å gjøre verden litt bedre
For å få penger til nye forskningsprosjekter må forskere i økende grad beskrive hvilke samfunnsmessige utfordringer forskningen kan tenkes å gi svar på. Og som om det ikke var nok. De må utarbeide en plan eller strategi for hvordan de tenker å realisere endringspotensialet gjennom formidling, forskningskommunikasjon og samarbeid med eksterne interessenter.
Forskere må altså komme opp med en visjon om hvordan de kan gjøre verden litt bedre og samtidig ha en plan for hvordan de skal få det til.
Ingen vrangvilje hos forskerne
Når ikke mer forskning finner veien til praktiske løsninger og anvendelser, skyldes det ikke uvilje eller vrangvilje hos forskere. Flere studier og undersøkelser viser tvert imot at de fleste norske forskere er positive til å formidle sin forskning fordi de genuint ønsker at forskningen skal tas i bruk.
Forskere er altså motivert til å gjøre sitt for å løse små og store samfunnsutfordringer og svare på kunnskapsbehov i samfunnet.
Når forskere så inderlig gjerne vil at forskningen skal brukes, hvorfor oppleves brukbar forskning likevel som en mangelvare i samfunnet?
Den store, ubehagelige sannheten består i at det ikke finnes noen enkel, rettlinjet vei fra grunnforskning til anvendt forskning via forskningsformidling og oversettelser til innovasjon og samfunnsendringer.
Kronglete vei fra forskning til anvendelser
Veien fra forskning til mulige anvendelser i samfunnet er tvert imot ofte både rotete, kompleks, systemisk, uforutsigbar og det tar ofte fryktelig lang tid. Forskning alene gjør dessuten sjelden en forskjell, den må mikses med andre kunnskapskilder og endringsimpulser på veien til å bli samfunnseffekter.
Likevel er mye av vår politikk og praksis basert på den enkle, lineære modellen om formidling og oversettelse av forskning til praksisfeltet i et lønnlig håp om at vips så blir forskningen brukbar. Dessverre skjer ikke det så ofte som vi gjerne vil.
Hvordan øke sannsynligheten for at forskning skaper Impact?
Med et slikt bakteppe: Er det så mulig å gjøre noe for å øke sannsynligheten for at forskning leder til utfall som kommer samfunnet til gode?
Svaret er heldigvis ja. Studier av hvordan forskning blir tatt i bruk i samfunnet viser at vi kan øke sannsynligheten for Impact om vi forsker og utvikler ny kunnskap i samarbeid med de som kan bruke og ha nytte av forskning. Her snakker vi blant annet om brukermedvirkning, kunnskapsutveksling, partnerskap og samproduksjon av kunnskap.
Enkelt sagt: Impact skapes gjennom relasjoner og samarbeid med aktører utenfor akademia. Skal mer forskning bli tatt i bruk i samfunnet, må vi reelt involvere de som vil kunne bruke forskningen.
Vi må altså bygge broer mellom forskning og samfunn, og invitere inn eksterne aktører fra næringsliv, offentlige virksomheter, politikkfeltet og øvrig samfunnsliv som medskapere av ny forskning og kunnskap hvis målet er økt Impact i samfunnet. For mange betyr det en endring av selve forskningsprosessen.
Viktigere rolle for forskningskommunikasjon
Det betyr samtidig at vi må supplere tradisjonell enveis forskningsformidling og kunnskapsdeling fra forskning til samfunn med forskningskommunikasjon som baserer seg på dialog og deltakelse fra de som kan ta kunnskapen i bruk.
Forskningskommunikasjon må bli en integrert del av forskningen, og ikke noe som kommer i tillegg til forskningen for de som har lyst til å bruke fritiden sin til det slik det i stor grad er i dag.
Det er selvfølgelig flott at så mange engasjerte forskere er synlige i mediene og i samfunnsdebatten. Synlighet er viktig for å gjøre forskningen mer tilgjengelig og forståelig. Så det må vi for all del fortsette med! Men synlighet er ikke tilstrekkelig for at ny kunnskap skal finne veien til nye løsninger på små og store problemer og behov.
Målet for forskningskommunikasjon må flyttes forbi medieoppslag og synlighet i samfunnet. Det handler om å bidra til at ny faglig innsikt finner veien til anvendelser i næringsliv, offentlige virksomheter og resten av samfunnet.
Dermed kan forskningskommunikasjon spille en mye viktigere rolle enn den gjør i dag for å realisere positive samfunnsendringer. Men, da må vi altså utvide vår forståelse av hva forskningskommunikasjon kan være, og også endre vår praksis på området.
Samarbeid er en krevende øvelse
Positive samfunnsendringer, Impact, blir altså gjerne til gjennom relasjoner og samarbeid mellom forskere og de som kan ha nytte av kunnskapen som utvikles, enten de er politikere, bedrifter, offentlige virksomheter, uavhengige organisasjoner eller brukere.
Selv om veien til Impact ofte går gjennom samarbeid om forskning og samproduksjon av ny kunnskap, er det langt fra alle samarbeidsprosjekter som lykkes. Som vi alle vet: Samarbeid kan være en særdeles krevende øvelse, nær sagt på alle livets arenaer.
Tillit og god kommunikasjon må til
Studier av vellykkede samarbeidsprosjekter, der resultatet av forskning og kunnskapsutvikling blir tatt i bruk, viser at tillit og god kommunikasjon er en underliggende suksessfaktor for å lykkes i samarbeid om å utvikle forskning som kan tas i bruk i samfunnet.
For å lykkes med kunnskapsutveksling og skape impact, er det nødvendig med tillit på tre nivåer: Tillit til menneskene som er involvert, tillit til organisasjonen de kommer fra og tillit til prosessen der kunnskap skapes og utveksles.
Ti strategier for å bygge tillit
Hva kan forskere gjøre for å bygge tillit i relasjoner, nettverk og samarbeid?
Basert på gjennomgang av forskning på vellykkede samarbeid mellom forskere og eksterne aktører, drister jeg meg til å foreslå ti strategier for å bygge tillit i samarbeidsrelasjoner.
Vær ydmyk for at det eksisterer andre kunnskapskilder enn den vitenskapelige. Skal forskning skape impact, bør den også reflektere kunnskap om kontekst, erfaringsbasert kunnskap og brukeropplevelser. Ny kunnskapsbasert praksis kombinerer innsikt fra ulike kunnskapskilder. Samarbeid med eksterne deltakere også om utforming av forskningsspørsmålene.
Bli enige om mål for samarbeidet og hvordan prosessen skal gjennomføres. Juster underveis når det viser seg nødvendig.
Lytt aktivt til innspill fra de andre deltakerne. Vær åpen for tilbakemeldinger.
Vær oppmerksom på maktbalansen. Sikre balanse mellom de som skaper kunnskap og de som skal bruke den.
Sikre at samarbeidet baserer seg på åpenhet og transparens.
Vær en etterrettelig kunnskapsmegler (Honest broker), ikke ha forutinntatte oppfatninger om løsninger. Kunnskap skapes sammen.
Sørg for regelmessig kontakt. Tillit skapes best i møter ansikt til ansikt. Det er særlig kritisk i starten på samarbeid.
Anerkjenn risikofaktorer og begrensinger. Vær åpen om usikkerhet i data og risiki og begrensinger i materialet.
Kommunisér godt underveis, både i prosjektet og til samarbeidende organisasjoner. Del gjerne suksesshistorier fra prosjektet.
Aksepter at det tar tid å etablere tillit.
Oppsummering i tre punkter:
Impact, brukbar kunnskap, skapes gjennom samarbeid med de som kan bruke eller ha nytte av kunnskapen.
Skal samarbeid lykkes, må tillit være på plass.
Forskningskommunikasjon kan spille en viktigere rolle enn den gjør i dag. Men, da må den basere seg på reell dialog og deltakelse fra de som kan bruke kunnskapen.
Så vil jeg avslutte med et råd fra Daniel Kahneman, en psykolog som er tildelt nobelpris i økonomi:
Hvis du virkelig ønsker å bli oppfattet som troverdig og intelligent, skal du ikke bruke et komplekst språk der du kan bruke et enklere språk.
Det er verdt å ta med seg for alle som vil bidra til at mer forskning tas i bruk i samfunnet.
Referanse:
Farbrot, Audun (2022): Tillit må til skal mer forskning bli tatt i bruk. Artikkelen er en lett redigert versjon av mitt foredrag på på SSBs fagdag 6. september 2022.
For tre år siden fikk jeg muligheten til å starte ut med blanke ark for å jobbe strategisk med forskningskommunikasjon og samfunnsendringer på Høyskolen Kristiania. Det har vært tre morsomme og lærerike år. Her er noe av det vi har fått til.
For tre år siden fikk jeg muligheten til å forme og utvikle Høyskolen Kristianias strategiske arbeid med forskningskommunikasjon og samfunnsendringer. Det har vært tre usedvanlig morsomme, meningsfulle, lærerike og utrolig inspirerende år. (Foto: Bettina Steen).
Noen ganger tenker jeg på at livet er som en bok som skal fylles med innhold.
Bokstav for bokstav. Ord for ord. Setning for setning. Avsnitt for avsnitt. Side for side. Kapittel for kapittel, som blir til, ja, boken om et levd liv.
Når jeg våkner opp om morgenen, tenker jeg at den nye dagen starter med blanke ark som skal fylles med innhold. Vi kan selv avgjøre om innholdet blir kjedelig eller også skikkelig interessant, meningsfullt og tidvis spennende. Noen aktiviteter er planlagte, andre ting blir til underveis. Livet handler også om å være åpen for, og gripe muligheter som byr seg.
For tre år siden fikk jeg muligheten til å starte ut med helt blanke ark på Høyskolen Kristiania for å jobbe systematisk og strategisk med forskningskommunikasjon og formidling for å skape positive samfunnsendringer. Det var en mulighet jeg ikke kunne si nei til.
Kunnskap for et bedre arbeidsliv
Jeg har ønsket å bidra til å skape en kultur for formidling og forskningskommunikasjon som omfatter alle faglige ved Kristiania, uavhengig av om de er stipendiat, høyskolelektor, førstelektor, dosent, førsteamanuensis eller professor. «God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag», heter det i undertittelen på Kierulf-utvalgets utredning om akademisk ytringsfrihet. Det samme gjelder om målet er å skape en god kultur for formidling og forskningskommunikasjon.
Min klare ambisjon har vært, sammen med forskere og undervisere på Kristiania, å utvikle forskningskommunikasjon og formidling til strategisk verktøy for å gjøre arbeidslivet og samfunnet bedre. Forskning får verdi for samfunnet først når den tas i bruk i praktiske anvendelser.
Ved å kombinere kunnskapen fra egen og andres forskning med erfaringsbasert kunnskap, kontekstforståelse og brukernes opplevelser, kan forskere og undervisere bidra til å gjøre arbeidsliv og samfunn litt bedre. Kort sagt: Kunnskap for et bedre arbeidsliv.
Jeg har valgt å si opp min stilling på Kristiania, og mønstrer av idet juli går over til august. Dermed avrundes et nytt kapittel i mitt yrkesliv. Det har vært tre usedvanlig morsomme, meningsfulle, lærerike og utrolig inspirerende år.
Les portrettintervju: Fagmannen i svart (Kommunikasjonsrådgiver Gro Matland Nevstad har skrevet et portrettintervju med meg om min tid på Kristiania).
Hva Kristiania har fått til
Jeg synes det er vemodig å takke av fra Kristiania, og kommer til å savne alle de flinke folka jeg har jobbet sammen med på en utdanningsinstitusjon i rivende utvikling.
Kristianias forskere, undervisere og administrative kolleger har gjort et formidabelt løft innen forskningskommunikasjon og samfunnsendringer i løpet av de tre siste årene. Sammen har vi fått til mye. Sammen har vi skapt synlige resultater. Jeg vil blant annet nevne følgende:
Kristiania har definert forskningskommunikasjon som en sentral del av sin strategi for å bli et arbeidslivsuniversitet (både i hovedstrategi og delstrategi for samarbeid med arbeidslivet). Forskningskommunikasjon skal være en integrert del av all forskning og faglig/kunstnerisk utviklingsarbeid. En strategisk forankring er en nødvendig, om enn ikke tilstrekkelig, forutsetning for å skape en positiv kultur for forskningskommunikasjon og samfunnsendringer.
Kristiania har etablert en avdeling for forskningskommunikasjon og innovasjon som jobber systematisk med forskningskommunikasjon i samarbeid med faglige i alle fire fakulteter (avdelinger) på Kristiania. Avdelingen har som sentral oppgave å utfordre, motivere og trene Kristianias daglige til å bli enda flinkere til å dele sin kunnskap med arbeidsliv og samfunn
Kristiania har utviklet Kunnskap Kristiania, et digitalt kunnskapsmagasin med nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt. Kunnskap Kristiania har publisert til sammen 568 artikler siden magasinet ble lansert 23. oktober 2019. Artiklene blir i økende grad funnet når folk søker (googler) etter kunnskap på nett.
Kristiania har utgitt fire magasinutgaver av Kunnskap Kristiania, både på papir og som E-magasin. Nyeste tilskudd er en temautgave om HR, ledelse og arbeidsliv (lenke til e-magasin) laget i samarbeid med Institutt for ledelse og organisasjon ved Kristiania. Tidligere i år lansert vi Fremtidsutgaven av Kunnskap Kristiania.
Kristiania har utviklet møteplasser der Kristianias faglige møter ledere og medarbeidere i arbeidslivet: Kristiania lederforum, Kristiania innovasjonsforum og Kristiania HR-forum.
Kristiania har utviklet og lansert søkbare ekspertlister som gjør det mulig å finne frem til forskere og eksperter innen Kristianias forsknings- og ekspertområder.
Kristiania tok sammen med Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Sørøst-Norge initiativ til å etablere en nasjonal arena for UH-sektorens arbeid med innovasjon og samfunnsutvikling. Det resulterte i opprettelsen av UHR Innovasjon, en fellesstrategisk enhet i Universitets- og høgskolerådet. Kristiania var aktiv bidragsyter og prosjektleder for dette initiativet.
Kristiania har fått inn de første eksternfinansierte oppdragsforskningsprosjektene som et direkte resultat av systematisk arbeid med formidling og forskningskommunikasjon.
Kristiania har utviklet sin første handlingsplan for innovasjon og entreprenørskap som skal berede grunnen for å utvikle en kultur for innovasjon og entreprenørskap både for faglige og for studenter.
Avdeling for forskningskommunikasjon og innovasjon har i samarbeid med biblioteket utviklet Kristiania rapportserie som omfatter forskningsrapporter, utredninger og andre faglige arbeider som har publiseringskvalitet, men hvor det ikke er hensiktsmessig å formidle dette som tradisjonell poenggivende vitenskapelig publisering.
Ikke noe av dette hadde vært mulig uten de mange engasjerte og dyktige kollegene jeg har jobbet sammen med på Kristiania.
Jeg har lyst til å takke hver og en av mine kolleger på Kristiania for et utrolig hyggelig og veldig inspirerende samarbeid. Hold fram som du stevner.
Nå venter nye kapitler i livet. I august og september vil jeg være forfatter på heltid. Målet er å skrive ferdig et første manusutkast til hvordan du kan planlegge for at forskningen din kan finne vei til praktiske anvendelser. Så får vi se hva som skjer. Jeg vil fortsette å følge mine drømmer. Jeg vil fortsatt gjøre mitt beste for å bidra til å gjøre verden (litt) bedre.
Forskningskommunikasjon 