Ti kommunikasjonsferdigheter som løfter karrieren din

Skrevet 28. september 2020 av Audun Farbrot

Kommunikasjon er kanskje ditt viktigste karriereverktøy. Her er ti ferdigheter som vil løfte karrieren din. Velg én av dem som du har lyst til å bli bedre på. Begynn treningen i dag!

Skriv og snakk deg til suksess på jobben. Velg deg én kommunikasjonsferdighet du har lyst til å bli bedre på, og begynn å trene i dag, utfordret jeg på webinar i regi av Econa (Skjermdump: Gry Skjellevik, Econa).

Fredag 25. september 2020 gjennomførte jeg webinaret «Skriv og snakk deg til suksess på jobben» på oppdrag fra Econa, som er en interesse- og arbeidstakerorganisasjon for studenter, siviløkonomer og masterutdannede innen økonomisk-administrative fag.

Utrolig gøy, men også litt skremmende, å oppleve at så mange som 350 hadde meldt seg webinaret.

Her er noe av det jeg snakket om på webinaret:

Jeg har en drøm…

Jeg har en drøm,… eller noe mindre pretensiøst, – en ambisjon eller mål for dette webinaret/innlegget. Jeg vil at du skal velge deg en kommunikasjonsferdighet du har lyst til å bli bedre på. Så vil jeg at du allerede i dag begynner å trene på å bli bedre. Trening har god effekt, ikke bare når du trener kroppen, men også når du trener på evnen til å kommunisere. Jeg vil altså få deg til å gjøre noe nytt og annerledes fra i dag, Det vil deg til å bli flinkere til å kommunisere. Belønningen din blir større påvirkningskraft og suksess på jobben.

Vi starter med en liten oppgave. Finn frem penn og papir om du ikke allerede har det fremme. Du skal altså ikke multitaske på skjermen.  Dette webinaret handler om kommunikasjon. Vi snakker stadig om kommunikasjon. Ofte er manglende og/eller dårlig kommunikasjon kilden til problemer og utfordringer, både på jobben og i privatlivet. Men, hva mener vi egentlig med kommunikasjon?

Så til oppgaven du skal svare på med penn på papir: Hva betyr egentlig begrepet kommunikasjon?

NB! Ikke les videre før du har svart på oppgaven.

Du må involvere og inkludere

Kommunikasjon er et begrep vi har hentet fra latin, communicare, som betyr «å gjøre felles». For å lykkes med kommunikasjon, er det altså ikke tilstrekkelig å være drivende god til å formidle, overbevise og overtale. Du må bry deg om, involvere og inkludere den du kommuniserer med for å skape noe som er felles.

God kommunikasjon skal ikke bare være forståelig, selv om det kan være vanskelig nok å få til. Den må også være relevant og interessant for den du ønsker å kommunisere med. Det hjelper ikke at du selv er innmari fornøyd med hvordan du formulerer det. For det er den andre, kollegaen eller sjefen din som bestemmer om du har lykkes.

Nå skal du få en ny oppgave du skal besvare skriftlig med penn og papir: Hvilke kommunikasjonsferdigheter mener du er viktigst for å lykkes i arbeidslivet?

Hvorfor er kommunikasjon viktig i arbeidslivet?

God utdannelse og faglig styrke kan hjelpe deg til å få jobben du har lyst på. Det er likevel ingen garanti for å gjøre suksess i denne jobben.

Skal du trives, blomstre og prestere ditt aller beste i en hvilken som helst stilling i arbeidslivet, må du lykkes i å utvikle gode relasjoner til de du jobber sammen med. Det gjelder både ansatte, ledere og de som har lyst til å bli ledere. Med noen få unntak er ikke dette noe vi lærer når vi utdanner oss til arbeidslivet.

Kommunikasjon er den magiske nøkkelen til å utvikle gode relasjoner både i og utenfor organisasjonen. Skal du realisere ditt fulle faglige potensial, må du være fremragende til å kommunisere, både skriftlig og muntlig. Med noen få unntak er heller ikke det noe vi lærer gjennom bachelor, master og doktorgradsstudier.

God kommunikasjon og kommunikasjonsferdigheter er dessverre sjelden vare.

«Vår overproduksjon av kommunikasjon er tidens største forurensingsproblem”, sa forfatter og billedkunster Stein Mehren, i et intervju med Aftenposten i 1997.

Han har dessverre rett. Det er bare å se hvordan det kommuniseres skriftlig og muntlig i arbeidslivet. Det er ikke blitt noe bedre siden 1997. Snarere tvert imot.

Det gir samtidig deg en mulighet til å skille deg positivt ut. Kommunikasjon er kanskje ditt viktigste karriereverktøy.

Å lykkes i arbeidslivet

God kommunikasjon hjelper deg til å utvikle tre ferdigheter som kjennetegner mange av dem som lykkes i arbeidslivet:

1) Evnen til å ta initiativ, være tydelig og kommunikativ. Dette er knyttet til personlighetstrekket utadvendthet.

2) Evnen til nytenkning, nysgjerrighet og visjon. Dette er knyttet til personlighetstrekket åpenhet.

3) Evnen til å støtte, imøtekomme og inkludere kolleger. Dette er knyttet til personlighetstrekket omgjengelighet.

Tre ting må være på plass om du skal prestere ditt beste på jobben: 1) Du må selv bestemme hvordan du skal løse oppgavene dine (autonomi), 2) Du må oppleve mestring og 3) Du må oppleve sosiale tilhørighet. Gjennom god kommunikasjon kan du også utvikle sosiale tilhørighet.

Ti kommunikasjonsferdigheter som vil hjelpe deg

Jeg vil snart presentere ti kommunikasjonsferdigheter som vil hjelpe deg til å utvikle gode relasjoner med folk rundt deg. Det vil samtidig øke din påvirknings- og gjennomslagskraft.

Før jeg går videre, har jeg lyst til å gi deg enda en oppgave: Velg deg én kommunikasjonsferdighet du har lyst til å bli bedre på blant de ti jeg nå skal presentere.

  1. Lytt (minst) like mye som du skriver og snakker. 

Mange tenker på kommunikasjon som å være briljant til å skive og snakke. Og det er naturligvis viktig. Men det er minst like viktig å lytte til, involvere og inkludere den du ønsker å kommunisere med.

Kommunikasjon er en toveis aktivitet. Det handler ikke bare om å overbevise og overtale andre, det handler mest om å få til noe sammen.

Det betyr at du aktivt må lytte til hva andre sier, og ikke bare tenke på hva du skal si neste gang du får ordet.

2. Vær nysgjerrig på dine kolleger. 

Bry deg. Vis at du er interessert. Ta opp tråden. Spør hvordan de har det, og hva de holder på med. Spør når du lurer på noe. Hva kan du lære av svarene du får?

3. Bruk ord og begreper som folk forstår. 

Sommeren 2003 begynte jeg i ny jobb på Handelshøyskolen BI. Jeg hadde ikke vært der lenge før jeg i et møte hørte en kollega snakke om «LRS». Jeg skjønte ikke hva hun snakket om. Jeg lot forkortelsen passere, – himmelhøyt over hodet mitt. Ikke lenge etter hørte jeg det igjen, LRS. Jeg skjønte fortsatt ikke en dritt. Nå dristet jeg meg til å spørre om hva LRS er. Jeg så det på ansiktene. Jeg så det på kroppsspråket. Dummere spørsmål kunne jeg knapt ha stilt. Jo, LRS, det er et læringsressurssenter, fikk jeg vite. Det ble jeg ikke klokere av. Jeg spør igjen. Hva er egentlig et læringsressurssenter? Nå får jeg en forskningsrapport i hånden. Jeg får en ordrik forklaring. Jeg anstrenger meg for å forstå. Tar sjansen på å spørre igjen: Kan det være biblioteket dere snakker om? Jo, det var det. I dag heter biblioteket bibliotek, – ikke lenger LRS og læringsressurssenter.

Skriv og snakk enkelt og forståelig. Unngå fagbegreper, forkortelser og stamme­språk.

Les også: Slik knekker du skrivekoden

4. Skriv ned dine tanker og refleksjoner. 

Å skrive er også å tenke og reflektere. Skal du for eksempel holde innlegg eller foredrag, skriv det ned før du fremfører det. Ta sjansen på å la andre lese gjennom, og gi deg tilbakemeldinger. Som bonus får du også en tekst du kan dele på blogg og i andre sosiale medier.

5. Vær en aktiv bidragsyter i sosiale medier. 

Ved jevnlig å dele innhold som er relevant og interessant for andre, bygger du din digitale faglige identitet. Det øker sannsynligheten for at du blir funnet av folk som søker etter kompetanse på ditt fagfelt. Samtidig får du skrivetrening. Du kan også teste ut foreløpige tanker, og be dine venner og følgere om å kommentere dem. Jeg vil anbefale deg å skrive fagblogg, og dele innholdet fra bloggen på LinkedIN og eventuelt også Twitter og Facebook.

6. Vær raus med ros og konstruktive tilbakemeldinger. 

Ta kolleger på fersken i å gjøre en god jobb, og si fra om det. Fortell hvorfor du synes det er bra.

Konstruktive tilbakemeldinger er tilbakemeldinger som oppleves som: «styrkebaserte» (som omhandler positiv adferd og resultater som stammer fra medarbeiderens kunnskap og ferdigheter), oppgaverelaterte (i motsetning til personorienterte) og spesifikke og lette å forstå og nøyaktige (Kilde: Professor Bård Kuvaas, Handelshøyskolen BI).

7. Tilby andre hjelp. Be om hjelp når du trenger det.

Ser du noen som har for mye å gjøre eller sliter med en oppgave du har kompetanse på, tilby å hjelpe. Det vil gjøre det lettere for deg å be om hjelp når du selv trenger det. Hvis du står fast med en oppgave du skal løse, vil det være smart å be en erfaren kollega om å hjelpe deg. Folk liker å bli sett og anerkjent for sin kompetanse.

Les også: Hvordan få en kollega til å hjelpe deg? (artikkel i Kunnskap Kristiania)

8. Vær åpen for og positiv til andres ideer og innspill. 

Det er mye lettere å kritisere andres ideer enn å møte dem med et åpent, nysgjerrig sinn. Kanskje kan ideen foredles til noe veldig bra?

9. Si det på 140 tegn.

Tenk deg at du sitter på Kulturhuset i Oslo med noe godt i glasset. Du noterer stikkord og momenter til en tekst du skal skrive. Så kommer det en usedvanlig attraktiv person bort til deg og lurer på hva du skriver. Hva sier du for å få den andre til å få lyst til å fortsette samtalen med deg?

All kommunikasjon starter med de 140 første tegnene. Skal du få folk til å lese langt eller høre lenge på deg, må du være djevelsk god til å skrive og snakke kort. Lykkes du ikke i å fange interessen i åpningen, har du allerede tapt.

10. Tren på å skrive og snakke. Be om tilbakemeldinger. 

Skal du bli flinkere til å kommunisere, må du trene på det. Grip enhver mulighet til å trene.

Finn deg noen som kan gi deg tilbakemeldinger både på skriftlig og muntlig kommunikasjon: Hva fungerte bra? Hva kan du gjøre annerledes (bedre) neste gang?

Eksamensoppgave: Jeg ba deg velge én kommunikasjonsferdighet blant de ti jeg har presentert. Skriv det ned på papir. Nå vil jeg at du skal lage en plan for hvordan du konkret skal trene på å utvikle denne ferdigheten. Etter at du har gjort det, skal du invitere en kollega på kaffe. Presenter planen for din kollega, og be om tilbakemeldinger.

Hvilken kommunikasjonsferdighet velger du? Hva fikk deg til å velge akkurat denne kommunikasjonsferdigheten? Hvordan skal du trene på dette?

Referanser:

Farbrot, Audun: Skriv og snakk deg til suksess på jobben. Magma nr. 4-2020.

Farbrot, A. (2019). Skrivekoden. Ti nøkler til en god og effektiv tekst. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Farbrot, A. (2018). Ledelse gjennom kommunikasjon. Magma, 4, s. 20–27.

Dette blogginnlegget er basert på webinaret «Skriv og snakk deg til suksess på jobben», gjennomført på oppdrag fra Econa 25. september 2020.

Reklame
Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Forberedt når det stormer

Skrevet 15. september 2020 av Audun Farbrot

Forskere og eksperter som deltar i samfunnsdebatten, risikerer å få kritikk og negativ oppmerksomhet. Hva kan de gjøre for å stille forberedt når det stormer?

Professor Terje Alræk forsker på effekter av av akupunkturbehandling, et eksempel på et forskningsfelt som noen oppfatter som kontroversielt. Hvordan være forberedt når det kommer kritikk?

Sommeren 2020 fortalte førsteamanuensis Alexander Sandtorv ved Universitetet i Oslo først på Twitter og så i et intervju med nettavisen Khrono at han hadde bestemt seg for å lukke ned sine kontoer i sosiale medier og kontakte Telenor for å skjule telefonnummeret sitt. Sandtorv ønsker å være en forsker som byr på seg selv. En som er synlig i media, både med forskning og med sin personlighet. Men belastningen ble for stor. Han fikk nok av ubehagelig oppmerksomhet på e-post, på Facebook og i telefonsamtaler.

Sandtorv ønsker å skape debatt og etterlyser større bevissthet om mulige negative konsekvenser for forskere som deltar i samfunnsdebatten. Han ønsker seg et apparat og rutiner å støtte seg på.

Sandtorv blåser liv i en viktig debatt. Universiteter og høyskoler har et ansvar for å legge til rette for at forskere bruker tid på forskningskommunikasjon. Vi må også bli flinkere til å støtte og heie på forskere som deltar på den offentlige arenaen.

Les også: Skal du svare kranglefanter?

Forventer at forskere deler kunnskap

Både i Norge og internasjonalt forventes det, og stilles økte krav til, at forskere deler kunnskapen med de som kan ta den i bruk, og at de aktivt deltar i samfunnsdebatten. Forskningskommunikasjon og kunnskapsdeling er nødvendig for at forskning og faglig innsikt skal kunne omsettes i bedre beslutninger, bedre politikkutforming, smartere måter å gjøre ting på og utvikling av nye produkter og tjenester.

Forskning får først verdi for samfunnet når den kommuniseres ut av smale forskningstidsskrifter og akademiske elfenbenstårn. Det er derfor trist når forskere velger å trekke seg tilbake fra den offentlige debatten.

Les også: Slik håndterer du kranglefanter

Konstruktiv debatt

Når forskere og kunnskapsarbeidere deltar i samfunnsdebatten gjennom tradisjonelle og sosiale medier, må de være forberedt på at noen tar til motmæle med kritikk. Det betyr at du har lykkes med å engasjere.

Mange tilbakemeldinger er gode og reflekterte. Det betyr ikke nødvendigvis at de som kommenterer, er enig med deg i ett og alt du skriver. Men, de deltar i samtalen på en konstruktiv måte. Det kan det bli fruktbare diskusjoner av som også du kan lære noe av.

Nettroll og kranglefanter

Du kan også risikere å møte nettroll og kranglefanter som fyrer av sure oppgulp fordi de har glede av det, og ikke for å bidra til god, konstruktiv debatt. Nettrollene er ikke så veldig mange, men de kan gjøre fryktelige mye ut av seg. Og de er mer opptatt av å sette deg ut av balanse enn å få til en god dialog.

Det kan oppleves ubehagelig, belastende, og sluke mye tid. Enkelte temaer er spesielt utsatt. Det gjelder for eksempel klima, miljø, religion, samferdsel, Midtøsten, språk og flyktninger.

Hva kan forskere og fagmiljøer gjøre for å være bedre rustet til å møte kritikk og stå støtt når det stormer?

Forsker i storm

For noen år siden stormet det rundt forsker Guri Tyldum ved FAFO i forbindelse med en studie hun hadde gjort blant tiggere i Oslo. På et internseminar i FAFO rådet jeg henne til dele forskningsrapporten, svare på kritiske spørsmål og ellers gjøre kunnskapsgrunnlaget tilgjengelig på en fagblogg eller nettside. Her svarer hun på spørsmål og kritiske innvendinger til studien. Hvis noen av de samme kritiske innvendingene dukker opp, kan hun dele lenken til blogginnlegget i stedet for å bruke mye tid på polemikk.

Blogg som beredskap

På Høyskolen Kristiania, avdeling for helsevitenskap, har vi et fag- og forskningsmiljø som forsker på effekter av å bruke akupunktur som behandlingsform mot bestemte sykdomstilstander. Akupunktur er eksempel på et forskningsfelt som noen oppfatter som kontroversielt og som med jevne mellomrom utsettes for kritikk. Biologiprofessor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo har for eksempel tatt til orde for å avskaffe akupunktur: «På tide å avskaffe en behandlingsform med omtrent samme effekt som når man blåser på et sår?» (Aftenposten, 2016).

I fjor ble professor Terje Alræk ved Høyskolen Kristiania og hans forskerteam tildelt 4,7 millioner kroner fra Rosa Sløyfe-aksjonen for å forske på om akupunktur kan være en relevant behandlingsform mot fatigue, en utbredt senskade etter vellykkede brystkreftoperasjoner.

Jeg utfordret Terje Alræk og hans forskergruppe til å lage nettsider/fagblogg om dette forskningsprosjektet (AcuBreast).

Nettsidene gir en nøktern beskrivelse av formålet med prosjektet, hvordan det gjennomføres, presentasjon av forskerteam og samarbeidspartnere, samt artikler om studier og publikasjoner på fagområdet. Nettsidene brukes også til å rekruttere deltakere, og resultatene vil presenteres her når de foreligger. 

Nettsidene er en effektiv måte å gjøre kunnskapene som utvikles tilgjengelige for alle som er nysgjerrige, interesserte eller som kan ha nytte av kunnskapen.

Så kan bloggen eller nettsiden også tjene som beredskap.

Forskere skal naturligvis fortsatt delta i dialogen og diskusjoner i tradisjonelle og sosiale medier. Men, de trenger ikke kaste bort tid på eller bli skremt av nettroll og profesjonelle kranglefanter. Da vil det være en god strategi å dele lenker til bloggen eller nettsiden med åpen, tilgjengelig kunnskap. Først og fremst av hensyn til alle andre lesere enn nettroll og kranglefanter. 

Slik vil bloggen eller nettsiden fungere som lynavleder når trøkket i sosiale medier blir mer enn enkeltpersoner kan håndtere.

Referanser:

Farbrot, Audun (2013): Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere. Cappelen Damm Akademisk.

Denne artikkelen er publisert som blogginnlegg i PR-Prat 21. august 2020. PR-Prat er en fagblogg fra kommunikasjonsforeningen.

Publisert i Aktuelt, Blogg, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Sosiale medier | Legg igjen en kommentar

Kunsten å lære av tilbakemeldinger

Skrevet 15. juni 2020 av Audun Farbrot

Skal du skrive bedre, er det lurt å be andre lese gjennom teksten og foreslå forbedringer. Men, det er ikke alltid like enkelt å ta imot rådene du får.

Skal du skrive bedre, er det lurt å be om tilbakemeldinger fra andre. Illustrasjonsbilde. Photo by Kaitlyn Baker on Unsplash.

Har du lyst til å trene på å skrive bedre, er det lurt å be om tilbakemeldinger fra andre, og lytte til dem. Photo by Kaitlyn Baker on Unsplash.

En e-post plinger inn i meldingsboksen min. En professor har skrevet en kronikk. Han, ja det er en mann, vil ha den på trykk i Aftenposten, og ber meg sende den over til kronikkredaktøren. Jeg leser først gjennom teksten. Artikkelen inneholder nye poenger, men de er gjemt bort i en grå og kjedelig tekst. Artikkelen roper på omskriving. Jeg berømmer ham for initiativ. Foreslår noen endringer som vi kan snakke om over en kopp kaffe. Får raskt svar. Kronikken er ferdig skrevet. Punktum. Professoren sender selv inn kronikken. Avslag. Så inviterer han meg på en kaffe.

Tekster er til for leserne. Da er det smart å få noen som kan representere målgruppen din til å lese gjennom og kommentere teksten. Er innholdet relevant og interessant? Er teksten forståelig?

Et utenfra-blikk på teksten kan gi deg innspill og kommentarer som hjelper deg til å skrive en bedre tekst. Invitér friske øyne til å lese gjennom og kommentere teksten din. En tekst kan alltid bli bedre, også når du selv er fornøyd. Det er lett å bli blind for svakheter i egen tekst og fryktelig vanskelig å drepe sine elsklinger (Fra Kill your darlings).

Men, det er ikke alltid like enkelt å ta imot råd og tilbakemeldinger fra andre på tekster som du selv har skrevet. Selv velmente råd kan oppfattes som kritikk og personlige angrep. Det er fort gjort å komme i forsvarsposisjon. Hvordan kan du bli mer lydhør for konstruktiv kritikk?

Her er fem praktiske tips som kan gjøre deg mer mottakelig for tilbakemeldinger og råd fra andre.

  1. Be om råd i tide

Ikke vent til du føler deg ferdig skrevet. Når du anser deg som ferdig med teksten, kan det være for sent å be om tilbakemeldinger fra andre. Du har investert så mye tid og energi i å forme teksten akkurat slik du vil ha den. Du har jobbet med å finne frem til de riktige ordene og setningene. Du har fått det hele til å henge godt sammen. Selv den minste lille endring vil kunne medføre ganske mye ekstra arbeid. Ta derfor sjansen på å sende fra deg et litt røft førsteutkast.

  1. Be om innspill fra lesere som ligner på drømmeleseren din

Hvis du pleier å be om tilbakemeldinger fra kollegene dine, skal du selvfølgelig fortsette med det om det bidrar til en bedre tekst. Men når du skriver for å nå ut til lesere utenfor ditt eget fagfelt, må du finne frem til en eller flere lesere som kan representere drømmeleseren din. Ønsker du å nå frem til politikere, må du forsøke å finne en politiker som kan tenke seg å hjelpe deg til å skrive slik at du når mer effektivt frem hos politikere.

  1. Tenk over hva du ønsker svar på, og gi beskjed om det

Selv pleier jeg å stille to enkle og åpne spørsmål når jeg ber om tilbakemeldinger: a) Hva synes du er det mest interessante i denne teksten? b) Hvordan kan jeg gjøre denne teksten mer relevant og interessant for deg? Men du kan også be om at den kritiske leseren din gir deg mer spesifikke tilbakemeldinger.

  1. Hvordan tar du imot tilbakemeldinger?

Prøv, så langt det er mulig, å ta imot tilbakemeldinger med et åpent og nysgjerrig sinn. Les eller lytt aktivt til innspillene du får. Se for deg hvordan teksten din kan tenkes å utvikle seg dersom du følger de nye sporene som rådene peker mot. Selv om du skulle være totalt uenig i kommentarene du får, bør du likevel ikke utelukke at de kan ha noe ved seg. Men, du skal selvfølgelig ikke automatisk ta alle innspill og kommentarer til følge.

  1. Fortell at du setter pris på hjelpen

Når du har kommet helt i mål med teksten, og kanskje til og med fått den publisert, er det på sin plass å takke de som har lest gjennom og kommentert teksten. Takk din velvillige lesehjelper for at hun hjalp deg til å skrive en bedre tekst. Der det er aktuelt, fortell også konkret hvilke råd du fulgte. Send gjerne den ferdige teksten til din(e) hjelper(e). Advar henne om at du snart kommer tilbake for å be om nye tjenester. Tilby også din lesehjelp til gjengjeld. Da er det lettere å få kommentarer og råd også ved neste skrivevei.

Referanse:

Denne formidlingsartikkelen er et redigert utdrag fra Farbrot, Audun (2019): Skrivekoden. Ti nøkler til en god og effektiv tekst. Cappelen Damm Akademisk.

Denne artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Dagens Perspektiv 12. juni 2020 under vignetten «Ideer & Innsikt».

Publisert i Aktuelt, Skrivekoden, Skrivekunst, skrivekurs, Skriveråd, skrivetrening, Tekst, tekstdoktor, tilbakemeldinger | Merket med , , , , , | 1 kommentar

Sju råd til knallgode presentasjoner

Skrevet 4. mai 2020 av Audun Farbrot

«Har du lyst til å være gjest i min virtuelle sofa, og gi tips til studenter som skal holde muntlig presentasjon til eksamen»? Jeg er svak for utfordringer. Her er sju råd jeg delte med studentene.

Sofaprat med studenter om å holde knallgode presentasjoner. (Foto - Lene Pettersen).

Sofagjest i forelesning. Deler råd om hvordan du kan lykkes i muntlig formidling. (Foto: Lenpe Pettersen). 

«God morgen! Jeg skal holde en forelesning for studentene mine i presentasjonsteknikk – fordi de skal ha en muntlig innsalgspresentasjonseksamen». Slik åpner en melding jeg fikk fra Lene Pettersen, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

Lene skisserer et opplegg for en forelesning der hun først skal en grunnleggende innføring i muntlig presentasjonsteknikk som skal etterfølges av virtuell «sofaprat» hvor hun får inn tre gjester i «sofaen» min som deler sine tips med studentene. «Og du vet jo et og annet om nettopp dette, og jeg lurer derfor på om du lyst til å være en slik gjest?», spør Lene Pettersen.

Dette svarte jeg kjapt ja på, svak for utfordringer som jeg er. Det samme gjorde Sunniva Rose og seniorrådgiver Ilan Dehli Villanger.

Studentene, som følger et strategikurs med Lene Pettersen i førersetet, forbereder seg til muntlig eksamen der de på ti minutter skal strategiske råd til en toppleder i et selskap som de har skrevet prosjektoppgave om.

Sofagjestenes oppgave er å dele tips og triks for hvordan de kan holde en overbevisende presentasjon.

Her er de sju rådene jeg delte med studentene fra sofaen:

  1. Sterk åpning som gir publikum lyst til å høre mer. Å holde presentasjoner er ekstremsport. Du må lykkes i å fange oppmerksomheten allerede i anslaget, eller risikerer du å miste publikums oppmerksomhet. Bruk mye tid på å utforme en effektiv interessevekker.
  2. Start med ditt beste poeng. Vær kort, klar, konkret og spissformulert. Ikke fortell alt du har på hjertet, men løft frem det viktigste du har å si.
  3. Gjør deg interessant og relevant for publikum. Hvordan kan dine råd gjøre en forskjell for selskapet hun eller han leder? Du må kjenne ditt publikum og vite mest mulig om hva de er opptatt av.
  4. God, tydelig struktur som gjør det lett å følge deg. Bruk gjerne punkter i din presentasjon. Jeg har for eksempel valgt å løfte frem sju råd til dere. En god historie godt fortalt trumfer PowerPoint. Bruker du presentasjonsverktøy, skal det støtte opp om budskapet ditt ikke konkurrere med det.
  5. Snakk til hjertet, ikke bare til hodet. Vis at dette er noe du brenner for. La engasjementet ditt skinne gjennom presentasjonen. Bruk gjerne eksempler og historier som kan støtte opp om budskapet ditt.
  6. Bruk ord og begreper som publikum forstår. Dropp forkortelser, stammespråk og fremmedord som vi er så glad i å bruke på universiteter og høyskoler.
  7. Trening hjelper: Både skriftlig og muntlig. Skriv ut presentasjonen som tekst selv om du skal fremføre den muntlig. Ikke for å bruke den som manus, men for som verktøy til å undersøke om budskapet er klart og tydelig. Finn frem til noen som kan representere målgruppen. Hold presentasjonen, og be om konstruktive tilbakemeldinger. Her kan du også passe på å justere presentasjonen slik at du holder deg innenfor tidsrammen.

Gøy å få lov til å snakke om muntlig presentasjonsteknikk fra en virtuell sofa. Sunt for studenter å måtte trene på å presentere sine oppgaver for praktikere. Så gjenstår det for meg å ønske lykke til med eksamen!

Publisert i elevator pitch, Foredrag, forelesning, presentasjon, presentasjonsteknikk, Retorikk, språk | Merket med , , | 1 kommentar

Kreativ flerbruk gir deg et større publikum

Skrevet 15. april 2020 av Audun Farbrot

Kreativ flerbruk er et praktisk kommunikasjonsverktøy som hjelper forskere og andre til å nå et større publikum.

Tom Karp gir råd om hva norske ledere kan gjøre bedre. Her foreleser han i Kristiania Lederforum.

Professor Tom Karp gir råd om hva norske ledere kan gjøre bedre, basert på ti års forskning på hva ledere gjør i praksis. Her er han i aksjon i Kristiania Lederforum, møteplass for ledere og de som har lyst til å bli det.

Professor Tom Karp ved Høyskolen Kristiania har gjennom ti år forsket på hva norske ledere gjør i praksis. Det er ganske annerledes enn hva amerikansk ledelsesteori og fine ledelsesmodeller vil ha det til. Studien river ledelse ned fra pidestallen. Ledelse handler om hva ganske alminnelige mennesker kan gjøre for å bli flinkere til å lede andre ganske vanlige mennesker, ifølge Karp.

Resultatene fra studien er samlet mellom to permer og ble i fjor offentliggjort i fagboken «God nok ledelse. Hva ledere gjør i praksis».

Ifølge Statistisk sentralbyrå har Norge nå hele 210 000 ledere. Mange av dem vil kunne ha godt av å få forskningsbaserte råd om hva de kan gjøre bedre.

Men hvordan løfte denne kunnskapen ut av fagbøker og forskningsartikler som nesten ingen leser?

Tre spørsmål for å dele kunnskap

Forskningskommunikasjon handler om å gjøre forskning og faglig innsikt forståelig, relevant og interessant for utvalgte målgrupper – gjennom kanaler som åpner for dialog og deltakelse. Målet er å bidra til å gjøre arbeidslivet og samfunnet bedre, ikke bare få flest mulig kronikker og medieoppslag.

Et første skritt vil være å svare på følgende tre spørsmål:

  1. Hva er de viktigste resultatene/konklusjonene i studien?
  2. Hvordan kom du frem til dette?
  3. Hva kan dette brukes til? Hvilke råd vil du gi basert på denne studien?

Kreativ flerbruk gir større gjennomslagskraft

Karp skriver jevnlig kommentarartikler om ledelse i Dagens Næringsliv, og han har brukt spalten til å dele kunnskap fra studien om norske ledere.

Det er all grunn til glede seg over og kanskje til og med feire med bobler i glasset når du får publisert en kronikk eller et debattinnlegg i Dagens Næringsliv eller andre medier som treffer målgruppen din. Konkurransen om å bli publisert blir stadig tøffere.

Men formidlingsjobben trenger ikke å være ferdig med det.

Når du først har utviklet innhold som er forståelig, relevant og interessant for folk utenfor fagfeltet ditt, kan du med relativt liten ekstra innsats nå et mye større publikum. «Kreativ flerbruk» er et kommunikasjonsverktøy som hjelper deg til å gjøre din forskning og faglige innsikt mer verdifull for samfunnet.

Kreativ flerbruk handler om å skreddersy innholdet ditt til ulike sjangere, ulike målgrupper og ulike kanaler. Med oppfinnsomhet, kreativitet og erfaring, kan kreativ flerbruk hjelpe deg med å nå ut til et mye større publikum. Det er ikke det samme som “gjenbruk”, der du dytter ut identisk budskap i flest mulig kanaler.

Seminarer og YouTube

For å gå tilbake til vårt eksempel: Karps formidlingsartikler i Dagens Næringsliv blir også publisert i Kunnskapsmagasinet Kristiania, Høyskolen Kristianias digitale magasin for forskningsnyheter og samfunnsdebatt.

Denne lenken deler vi deretter på LinkedIN og Twitter med en skreddersydd interessevekker. Artiklene kan vi også dele på Facebook – folk elsker å lese om håpløse sjefer.

God forskningskommunikasjon handler også om å dele kunnskap på fysiske møteplasser der akademikere møter praktikere.

Jeg utfordret derfor Tom Karp til å presentere høydepunkter fra studien i Kristiania Lederforum, en møteplass og seminarserie for ledere og de som har lyst til å bli ledere. Lederforum ble raskt fulltegnet og overbooket. Vi filmet forelesningen, slik at vi kunne legge den ut på YouTube og i Kunnskapsmagasinet Kristiania og dele den i sosiale medier.

Podkast og spill

Du kan også treffe folk mens de trener eller kjører bil, tog, buss eller fly. Rektor og professor Arne H. Krumsvik ved Høyskolen Kristiania inviterte Karp til å snakke om lederstudien i formidlingspodcast-en Krumsvik & co. Lenke til podkastsendingen er delt i nettavisen forskning.no, Kunnskapsmagasinet Kristiania og sosiale medier.

Studien kan også brukes som kunnskapsgrunnlag for å utvikle pedagogiske spill til bruk i lederutdanning og lederutvikling.  Formidlingsartikkelen kan bli utgangspunkt for å utvikle en publikumsaktivitet til de årlige Forskningsdagene.

Med kreativ inspirasjon kan du også presentere forskning gjennom bilder eller filmsnutter på Instagram eller Snapchat. Eller hva med å sette opp et formidlingsteater eller en danseoppvisning?

Bare fantasien setter grenser for kreativ flerbruk. Fortell gjerne hva du fant på!

Referanse:

Artikkelen er publisert i Kommunikasjonsforeningens fagblogg PR-Prat 14. april 2020 med overskriften » Nå ut til flere med kreativ flerbruk«.

Publisert i forelesning, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Impact, Kommunikasjon, kunnskapsdeling, Påvirkningskraft, Twitter, youtube | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Eight ways making your knowledge more impactful

Skrevet 20. januar 2020 av Audun Farbrot

For research to have an impact on society, dissemination and public outreach is seldom enough. Researchers also need to influence those who can put that knowledge into a better practice. Here are eight tips how.

IDEAS: Science Communication

Skrivekurs med Audun

Making an Impact for your knowledge: Offer courses and seminars to translate knowledge into better practice. 

New research does not create value for society before it is translated into innovative new practice. This can take the form of better decisions, better policies, smarter ways of doing things, or new products and services.

Universities, university colleges and other research institutions are doing a lot of great work spreading the results of research and making it known to a wider audience. Researchers are trained in writing and communicating their research in a language that newspaper readers can understand.

This training provides visible results in the form of feature articles, editorials and media coverage, mostly in traditional media. At the same time, the Research Councils in Europe works with universities to ensure that everyone has free, open access to research.

From research to better practice

If research is to be incorporated into existing practice, it is necessary that research is readily understood and accessible. Unfortunately, that is not enough. Research must also be communicated in a way that it is perceived as relevant and interesting to those who can put the knowledge into practice.

If new research is to contribute to a better way of doing things, traditional one-way research communication from researchers and institutions must be supplemented with two-way and multi-way research communication.

The word communication comes from the Latin, communicare, which means «to make something common». If we are to succeed in making something common, we must draw those who can apply the knowledge into both dialogue about the research as well as participating and looking for possible practical applications of the research. It is not enough just to publish research results.

Strategic tool for putting research into practice

Science communication cam be a strategic tool for making research both understandable, relevant and interesting for those who can use the knowledge.

The goal of effective science communication is to contribute to making a better society, not only getting as much publicity as possible in traditional and online media. Publicity still has its value, but as an indirect channel to those who can actually put the knowledge into practice.

In recent years, the UK has changed its funding model for research. As much as a one-fourth (25 percent) of basic grants for research depend on the institution being able to prove that outstanding research at the institution has resulted in concrete changes in society, so-called «impact».

Here in Norway as well, talk is increasing that we must become better at translating new research-based knowledge into better practice. So far, there has been more talk than concrete action.

What can researchers do to contribute to new research-based knowledge being translated into a better way of doing things?

Eight pathways to Impact

May I be so bold as to suggest eight ways researchers can change the world for the better, at least a little.

  1. Talk about your research when starting new projects and request input. Traditionally, we have looked at research and dissemination as two isolated activities. First, research must be peer reviewed through scientific journals. Then through public outreach we can spread the results and hope something happens. Alternatively, we can imagine science communication as an integral part of the research process. This perspective can for example lead to inviting practitioners to provide input that can improve the research and make it more relevant. You will also build a network among whom you can share results.
  2. Give advice on research applications. Don’t settle for just publishing results. Point out the possible practical implications of the study. What can your research be used for? Give practitioners advice on the possible applications of the research.
  3. Arrange and attend physical gatherings between researchers and those who can apply the knowledge. New ideas and applications are often born in personal discussions between researchers and those who can put the knowledge into practice. Invite practitioners to suggest topics for breakfast meetings or other types of gatherings. Then the programme can provide research-based answers to the challenges experienced by the practitioners. Set aside plenty of time for discussion.
  4. Establish a network of practitioners. In order to increase the chance of new knowledge being translated into better practice, make it a habit to involve those who can benefit from your research.
  5. Share and talk about your research in social media. You build a professional, digital identity through blogging and sharing your knowledge on LinkedIn, Twitter and Facebook. If you regularly share knowledge, these pages will rank high on Google. When managers, politicians, journalists, those funding research, students and anyone else is searching for answers for what they are wondering about, you increase the chances of your expertise being discovered. Through social media, you can also communicate with those who can put your knowledge into practice.
  6. Creative multi-use gives you increased impact. If you have had a feature article published or written a good article communicating your research, you can use the same content in different genres among various channels aimed at different target groups with just a bit of adaptation. A feature article can also be posted on your blog and shared in other social media. You can bring up the topic in a breakfast meeting. You can make a podcast, post a video on YouTube, or you can make an educational game.
  7. Offer courses and seminars to translate knowledge into better practice. The Learning Environment Centre at the University of Stavanger, for example, offers a comprehensive programme of courses for schools and day-care centres that gives advice on how research and experience-based knowledge can bring about a better learning environment.
  8. Tell good stories. What can we learn from them? Find examples of how research is put into practice. What was done so this was able to happen? What can we learn from these success stories?

Do you have other examples and ideas on how we can make Science more impactful? Looking forward to hearing from you.

Publisert i Forskningskommunikasjon, Impact, Influenser, Kommunikasjon, Møteplasser, påvirkning, skrivekurs | Merket med , , , , , | 1 kommentar

Kunsten å skrive for Instagram

Skrevet 10. desember 2019 av Audun Farbrot

Det heter seg at et bilde kan fortelle mer enn tusen ord. Bildet vil nå ut til langt flere om det får følge av en godt skrevet tekst.

Bilder på Instagram_skjermdump fra min Instagram-profil

Å skrive for Instagram er en egen skrivesjanger. Bilder kan noen ganger fortelle mer enn tusen ord. En velvalgt tekst vil alltid gi bildet merverdi. Her er ni bilder jeg har delt på Instagram. Følg meg gjerne på Instagram.

Et knakende godt bilde er bokstavelig talt et blikkfang som kan gi folk lyst til å lese teksten som følger med. Her kan du få god inspirasjon gjennom å følge influensere på Instagram.

Bildet fungerer på tilsvarende måte som en god overskrift, som en døråpner til teksten. Bildet slår an tonen, og kan forføre folk til å klikke seg inn for å ta en nærmere kikk. Gjennom en god tekst kan du holde på oppmerksomheten og gi bildet en merverdi for leseren. Teksten må fortelle noe annet og mer enn hva teksten viser.

Å skrive tekster til bilder på Instagram kan gjøres til noe mer enn å skrive en billedtekst. Når du også kan legge inn klikkbare emneord og navn på personer og organisasjoner i teksten, kan vi snakke om en egen skrivesjanger.

Her er skrivetips til fem ulike bildetyper:

  1. Foredragsbildet

Et bilde der du er i aksjon i manesjen som foredragsholder gir deg mulighet til å skrive om hvordan du forberedte deg, om du var nervøs og hvordan du håndterte det, om hva du snakket om, om åstedet, om hvem du snakket med, om hva du ønsket at publikum skulle sitte igjen med, om gode eller overraskende spørsmål du fikk, om morsomme episoder, om det som gikk bra, om hva du selv lærte av forestillingen.

  1. Jobb- og reisebildet

Er du på jobbreise, kan et godt reisebilde være en anledning til å skrive om morsomme faglige prosjekter du er engasjert i. Forskere som gjør feltstudier, kan gjennom et bilde fortelle om hva de ønsker å finne svar på, hva som førte dem til dette sted, om livet ute i felten, om vendepunkter i prosjektet, om nedturer og hvordan de kommer videre, om overraskende hendelser og morsomme opplevelser.

  1. Løpebildet

Et fartsfylt løpebilde kan åpne opp for å skrive om dine forberedelser til løpet, om oppturer og nedturer underveis, om hva du tenker når det butter imot, om stemningen du opplever, om stedet du løper, om hva du vil gjøre annerledes når du forbereder deg til neste løp.

  1. Kunst- og naturbildet 

Et vakkert naturbilde eller kunstbilde inviterer til å skrive om hvordan bildet ble til og åpner opp for å dele personlige tanker, refleksjoner og følelser. Du kan skrive om hvor bildet er tatt og historien bak kunstbildet.

  1. Instagrambildet

Gode bilder på Instagram kan i det hele tatt gi deg en åpning for å dele personlige fortellinger, refleksjoner, erfaringer, gledesstunder, magiske øyeblikk, kunnskap, råd, livskunst, livsvisdom og livsfilosofi.

Ved å skrive inn emneord i Instagram-teksten, merket med tegnet #, for eksempel #kommunikasjon, kan folk som ikke følger deg, søke seg frem til eller klikke seg inn på bildet ditt.

Ved å legge inn flere relevante emneord, lager du flere mulige innganger til bildet og teksten din. Finn frem til emneord som et passe antall mennesker bruker. Det er ikke noe poeng å bruke emneord som få eller ingen andre bruker, ei heller emneord som brukes av altfor mange. I det første tilfellet er det jo få eller ingen som vil finne frem til innlegget. I den andre ytterligheten vil bildet og meldingen din drukne i en veritabel tsunami av bilder.

Du kan skrive inn navn på andre instagrambrukere i teksten din, både personer og organisasjoner (skriv inn brukernavnet, som starter med tegnet @). Du kan navngi personer som er med på bildet, du kan kreditere personer du siterer eller henviser til, du kan fortelle hvem du besøker eller er sammen med, eller du kan skrive inn navn på personer du ønsker skal se og lese innlegget ditt. Når du publiserer innlegget på Instagram, vil personene du omtaler få varsel om det.

Instagram har ikke lagt spesielt godt til rette for å dele lenker til artikler på blogger eller nettsider. Du kan naturligvis skrive inn nettadressen til en artikkel i tekstfeltet, men den blir ikke klikkbar. Det er mulig å legge inn en klikkbar lenke i profilen din, for så å henvise til den i Instagram-meldingen din.

Referanse:

Audun Farbrot (2019) «Skrivekoden. Ti nøkler til en god og effektiv tekst», Cappelen Damm Akademisk (2019).

Denne bloggposten er publisert i PR-Prat 6. desember 2019. PR-Prat er Kommunikasjonsforeningens fagblogg.

Publisert i Aktuelt, Blogg, Influenser, Instagram, Kommunikasjon, Skrivekoden, skrivekurs, Skriveråd, Tekst | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Kunsten å skrive for å selge

Skrevet 7. november 2019 av Audun Farbrot

Paradoksalt nok blir tekster som skrives for å selge produkter og tjenester dårligere, jo tydeligere salgsbudskapet blir.

Skrivetrening som virker_seks øvelser

Salgstekster er en krevende skrivesjanger. Vis fordelene, ikke skryt av dem.

De fleste virksomheter skriver en hel masse tekster for å selge sine produkter og tjenester, enten tekstene kalles for reklametekster eller bærer merkelappen innholdsmarkedsføring.

Slike salgs- og markedsføringstekster blir også forsøkt dresset opp som kronikker og debattinnlegg. Her er debattredaksjonene gjennom de siste årene blitt flinkere til å kle av og takke nei til innlegg som seiler under falskt flagg.

Salgstekster er en krevende skrivesjanger som forårsaker fryktelig mange tekster som verden hadde klart seg uten. Paradoksalt nok blir og virker selgende tekster dårligere, jo tydeligere salgsbudskapet blir.

Skriv for leserne, ikke algoritmene

Når slike tekster skriver for digitale kanaler, blir de ofte skrevet mer for algoritmer og søkemotorer enn for lesere.

Tekstene utstyres ofte med såkalte triggerord, som har til hensikt å utløse interesse og nysgjerrighet. Hvis triggerord og ord som søkemotorene liker, passer naturlig inn i teksten, er det ikke noe i veien for å bruke dem.

Hvis de ikke bidrar til å gjøre teksten bedre, er det ikke sikkert du skal bruke dem. Det gir ofte kunstige tekster.

Gode salgstekster setter leseren i sentrum, ikke produktene og tjenestene de skal bidra til å selge. Det betyr at du må skrive tekster som oppleves som både relevante og interessante for kundene dine.

Vis det, ikke skryt av det

Utfordringen ligger i å finne og skape historier og fortellinger som folk får lyst til å lese mer enn å skryte hemningsløst av produktene og tjenestene du skal selge.

Det er mye mer virksomt å (be)vise effekter og vise hvordan produktene/tjenestene kan forbedre livet til leseren enn å fortelle om fordeler og egenskaper ved produktene/tjenestene.

Selger virksomheten kunnskapsbaserte tjenester, er det bedre å slippe ekspertene løs for å demonstrere kunnskapen sin enn å skrive om hvor innmari flinke de er.

Referanser:

Dette blogginnlegget er et redigert utdrag fra Farbrot, Audun (2019): «Skrivekoden. Ti nøkler til en god og effektiv tekst», Cappelen Damm Akademisk. 

Publisert i Aktuelt, Innholdsmarkedsføring, Påvirkningskraft, Skrivekoden, Skriveråd, Tips | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Fra omdømmemassasje til forandringskraft

Skrevet 7. oktober 2019 av Audun Farbrot

Kan kommunikasjon brukes til noe større enn å bedrive omdømmemassasje? Kan kommunikasjon også bidra til å gjøre samfunnet bedre?

Audun Farbrot_webbilde

Jeg har en drøm om å utvikle kommunikasjon til et strategisk verktøy som kan gjøre forskning mer verdifull for samfunnet.

Jeg har en drøm om å være med på å utvikle forskningskommunikasjon til å bli et strategisk verktøy som kan gjøre både arbeidslivet og samfunnet bedre, – ikke bare en aktivitet for å bedrive omdømmemassasje for organisasjonen.

Forskningsformidling og formidling av faglig innsikt har vært og er i dag en aktivitet som ofte handler om popularisering, kronikkskriving, mediekontakt, synliggjøring, kunnskapsspredning og omdømmebygging for høyskoler, universiteter og andre forskningsmiljøer.

Medieoppslag og positiv utvikling på såkalte omdømmemålinger blir typisk brukt som mål for vellykket formidling.

Jeg heier på alle tiltak som bidrar til at forskning og faglig innsikt blir tilgjengelig for et større publikum enn de relativt få som leser forskningsartikler i vitenskapelige tidsskrifter.

Strategisk verktøy for å gjøre samfunnet bedre

Men, jeg tror kommunikasjon kan spille en større og viktigere rolle enn den typisk gjør i dag. Da må vi sette oss høyere mål enn å bidra til et positivt omdømme for virksomheten. Det gjelder ikke bare forskningskommunikasjon, men også kommunikasjonsfaget generelt.

Forskningskommunikasjon og formidling av faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid kan utvikles til å bli et strategisk verktøy for å omsette ny kunnskap til bedre beslutninger, smartere måter å gjøre ting på, kunnskapsbasert utvikling av politikk og nye produkter og tjenester.

I et slikt perspektiv kan altså kommunikasjon bidra til å gjøre forskningen viktigere for samfunnet.

Målene for om vi lykkes, blir da å kunne sannsynliggjøre og dokumentere virkninger og effekter på samfunnet som kommer som et resultat av forskning og hvordan vi kommuniserer den. Så vil dette være bevisene på at vi kan være en attraktiv kunnskapspartner for arbeidsliv og samfunn. Det er også med på å bygge omdømme.

Høyskolen Kristiania har som ambisjon å bli et universitet for arbeidslivet. Forskningskommunikasjon er løftet frem som et strategisk verktøy som kan bidra til å realisere ambisjonen om å bli arbeidslivsuniversitetet Kristiania.

Kunnskap for et bedre samfunn

Samfunnet investerer masse penger i forskning og faglig utviklingsarbeid. Da må vi også kunne stille krav om at kunnskapen som utvikles, kommer samfunnet til gode i form av nye svar og løsninger på samfunnets små og store utfordringer.

Da er det ikke nok å synliggjøre og popularisere forskningsresultater. Ny faglig innsikt må også omsettes i en bedre praksis. Det er ikke spesielt vågalt å si at vi her har et stort uutnyttet potensial.

Kommunikasjon kan spille en vesentlig rolle som påvirknings- og forandringskraft.

Norges forskningsråd innførte i 2019 nye kriterier for å vurdere søknader om finansiering av forskning. Ett av tre hovedkriterier legger vekt på å beskrive virkninger og effekter av forskningen og redegjøre for kommunikasjon og utnyttelse av forskningsresultatene.

Fra ord til handling

På Høyskolen Kristiania har vi som ambisjon å gjøre forskningskommunikasjon til en integrert del av all forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Som forsker og faglig ansatt skal formidling og forskningskommunikasjon være en naturlig del av jobben.

Det er dramatisk annerledes enn dagens praksis i akademia der formidling blir sett på som noe som kommer i tillegg til og etter at forskningen har funnet sted hvis du har lyst til å gjøre det.

Perspektivet gjør det mulig å invitere de vi forsker på til dialog og deltakelse i utviklingen av ny kunnskap. Det vil gjøre forskningen mer relevant for arbeidsliv og samfunn og kanskje også bedre.

Så er det naturligvis ikke nok å gjøre forskningskommunikasjon til et fokusområde i et strategidokument. Nå handler det om å omsette ord til handling, og finne ut av hvordan vi best kan leve som vi lærer.

Referanse:

Denne artikkelen er først publisert i PR-Prat 2. oktober 2019. PR-Prat er en fagblogg fra Kommunikasjonsforeningen.

 

Publisert i Aktuelt, Brukermedvirkning, dialog, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Impact, Influenser, Innovasjon, Kommunikasjon, kunnskapsdeling, påvirkning, Påvirkningskraft | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Kunsten å skrive en interessevekker

Skrevet 2. oktober 2019 av Audun Farbrot

Lyst til å få større gjennomslag når du tar ordet? Tren på å skrive og fremføre korte interessevekkere.

Audun Farbrot i manesjen_Trondheim_22. januar 2019

Tren på å skrive og fremføre korte interessevekkere. Du må være djevelsk god til å si og skrive det kort om du skal få andre til å bli interessert i hva du har på hjertet.

Tenk deg at du plutselig møter en person du har veldig lyst til å samarbeide med på vei inn i heisen eller i forbifarten på gaten. Kanskje møter du på en profilert investor som kan tenkes å finansiere et nytt forskningsprosjekt eller utvikling av ideen din. Eller du møter debattredaktøren i en avis du tenker å sende en kronikk eller debattinnlegg til. Eller du støter på et forbilde og inspirasjonskilde i livet ditt.

Ditt gyldne øyeblikk

Du har en gylden anledning til å vekke heispartnerens nysgjerrighet. Du kan gå ut av heisen med en avtale om å ta kontakt, møtes eller sende over materiale den andre kan se nærmere på. Hva sier du da? Rekker du å si det du ønsker i løpet av tiden det tar heisen å løfte dere opp eller ned etasjene i bygningen?

Du kan presentere den samme ideen på veldig mange forskjellig måter, med ulike effekter. Selv geniale ideer kan lide en ublid skjebne dersom den ikke presenteres på en effektiv måte.

Si det i heisen

Skal du lykkes med å gjøre andre interessert i deg og hva du har å si, kan du hente inspirasjon fra nettverksbyggere som trener på å utvikle effektive interessevekkere på 30-60 sekunder med betegnelsen «elevator pitch».

En passende norsk oversettelse kunne være «samtale i heisen» eller også «døråpner». Skal du få folk til å lese langt eller høre lenge på deg, må du starte med det som er nytt, nyttig og interessant for den du skal presentere ideen for.

Det er ikke bare plutselige møter i heisen som gir deg knapt med tid til å vinne publikums interesse og oppmerksomhet. Å beherske kunsten å «si det i heisen» er et svært nyttig verktøy i mange sammenhenger.

30 avgjørende sekunder

Effektiv bruk av 30-sekunders-formatet hjelper deg til å vinne oppmerksomhet når du skal presentere deg selv i møter og på konferanser, for å få gjennomslag for en idé, holde foredrag, eller når du skal skrive en kronikk eller debattartikkel.Eller du møter en attraktiv person du gjerne vil bli bedre kjent med.

Det hender jeg blir spurt om hva jeg jobber med. Sier jeg forskningskommunikasjon, blir folk fort litt tomme og småflakkende i blikket. Etter hvert fant jeg ut at jeg kunne forklare det med å si at jeg jobber med å utfordre, motivere og trene forskere og fagfolk til å bli flinkere til å snakke slik at folk forstår.

Det fungerer som en interessevekker, som gir mening også for taxi-sjåfører som så snakker i vei om hva de mener om språket til forskere. Den gode tekst er nøkkelen til effektiv kommunikasjon, også muntlig.

Åpning som gir lyst til å høre mer

Skriv flere utkast til heissamtaler du kan fremføre muntlig. Hvilke sider ved deg, ideen din eller prosjektet ditt kan tenkes å være interessante for den du ønsker å kommunisere med? Det er dette du skal løfte fram i heissamtalen din. Det er den andre som avgjør om du lykkes i å fremføre en god interessevekker.

Neste steg er å øve deg med samtalepartnere av kjøtt og blod, både håndplukkede folk som vil deg vel og tilfeldig valgte prøvekaniner. Vær oppmerksom på hvordan de reagerer. Be om tilbakemeldinger, både om det som fungerer bra, men også om hva du med fordel kan jobbe mer med.

Skulle du ikke lykkes med ditt initiativ, er et bare å fortsette å trene. For øvelser gjør, om ikke mester, så vil du bli bedre. Forutsatt at du er lydhør for å lære av tilbakemeldingene du får.

Lykke til med å øke din påvirkningskraft! Send meg gjerne dine beste 30-sekunders åpninger!

Referanser:

Dette blogginnlegget er et redigert utdrag fra Farbrot, Audun (2019): «Skrivekoden. Ti nøkler til en god og effektiv tekst», Cappelen Damm Akademisk. 

Publisert i Aktuelt, bok, elevator pitch, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Impact, Kommunikasjon, overskrifter, påvirkning, presentasjon, Skrivekoden, Tips | Merket med , , , , , | 1 kommentar