Slipp ekspertene løs i sosiale medier

Den beste måten å markedsføre kunnskap på, er å la medarbeiderne (be)vise hva de kan i sosiale medier.

Hvorfor er organisasjoner, både private og offentlige, så innmari redd for å la sine eksperter vise ansikt og dele kunnskap i sosiale medier? Det er en effektiv måte å vise hva organisasjonens medarbeidere duger til.

Sosiale medier for forskere_utsnitt_2

Dette innlegget er tidligere publisert som gjestekommentar i tidsskriftet Kapital nr. 12-2016. Det er minst like aktuelt i dag. Tar du utfordringen?

Tenk deg at du er adm. direktør eller kommunikasjonsdirektør i en kunnskapsbedrift. Du oppdager at en av bedriftens eksperter har opprettet sin egen fagblogg utenfor bedriftens nettsider der hun jevnlig skriver om temaer hun er opptatt av gjennom jobben sin.

Bloggen, som bærer navnet til eksperten, har på kort tid fått mange lesere. Hun har gjennom bloggen og øvrig deltagelse i sosiale medier etablert seg som en ledende autoritet på sitt fagfelt. Hun er selv blitt en sterk merkevare. På bloggen skriver hun også hvor hun jobber.

Hvilke problemstillinger reiser dette fra bedriftens ståsted? Ser du noen grunn til å iverksette tiltak? I så fall, hvordan vil du håndtere situasjonen til beste for virksomheten?

Dette er oppgave jeg har gitt ledere og kommunikasjonssjefer i ulike kunnskapsvirksomheter, både i næringslivet og i offentlig sektor.

Hva om hun tabber seg ut?

Mange har veldig lett for å gripe fatt i mulige negative effekter av fagekspertens initiativ.

Hva om hun skulle skrive noe som kan slå tilbake på selskapet hun jobber for, og dermed skade virksomhetens omdømme?

Det er bedre å håndtere eventuelle blemmer når de oppstår, enn å ha som utgangspunkt at alle tabber seg ut. Forbausende ofte går det faktisk bra.

Selv om ledere og kommunikasjonsrådgivere gjerne ser at bedriftens eksperter deltar i samfunnsdebatten, er det likevel mange som føler behov for å ha kontroll over det som kommuniseres.

Ønsker seg kontroll

I praksis betyr det at når ekspertene skriver kronikker og debattinnlegg, skjer det ofte i samarbeid med bedriftens kommunikasjonsavdelinger. Blogging skjer gjerne via bedriftens egne nettsider slik at bedriften på forhånd kan godkjenne budskapet.

Andre bekymrer seg over at fag-eksperten med egen blogg blir synlig for konkurrentene, som kanskje får henne til å skifte arbeidsgiver. Eller at hun kan tenkes å bruke bloggen som plattform for å starte for seg selv. Svaret på slike bekymringer er å sørge for at hun har det så bra der hun er at hun ikke kan tenke seg å skifte beite.

Så er det noen som kommer til å tenke på at det kanskje kan være positivt for kunnskapsbedriften at eksperten viser ansikt og deler sin kunnskap i sosiale medier.

Snakker du helst med et ansikt eller med en logo?

Folk bruker stadig mer tid i sosiale medier på bekostning av noen av de tradisjonelle mediene. Det gjelder også kundene dine. Sosiale medier har gitt oss en teknologi som gjør det mulig å få til dialog med kunder og andre interessenter.

Kunnskapsbedriftenes fremste kapital er ansatte som er eksperter på sine områder. Den beste måten å markedsføre kunnskap på, er å la medarbeiderne (be)vise det i sosiale medier. Det er langt mer effektivt enn å fortelle om bedriftens kompetanse gjennom annonser, nettsider og annen tradisjonell markedsføring.

Folk vil heller snakke med ansikter enn med logoer i sosiale medier. Når fagekspertene deler kunnskap i sosiale medier, gir det samtidig innhold som bedriftene kan bruke på sine nettsider. Dermed kan kunnskapsbedriften være til stede på nett både med logo og ansikter.

Hvis ekspertene jevnlig deler kunnskap i sosiale medier, for eksempel på en fagblogg, og samtidig deler blogg-innleggene på Twitter og LinkedIn, er dette sider som kommer høyt opp i søkeresultatene. Det øker sannsynligheten for at kundene finner frem til nettopp ditt firma og dine eksperter når de skal løse oppgaver.

Gullstandarden på nett

Det er i dag relativt få eksperter og forskere som har egne fagblogger. Det betyr at det fortsatt er gode muligheter til å erobre en kunnskapsposisjon på nettet som det er vanskelig for andre å utfordre.

Gullstandarden på nettet er det gode innhold – innhold som er nytt, nyttig, relevant og interessant for dine viktigste målgrupper.

Her er tre råd til ledere i kunnskapsbedrifter:

  • 1. Ta sjansen på å utvikle bedriftens fageksperter til kunnskapsstjerner.
  • 2. Utfordre og motiver fagekspertene til å dele kunnskap i sosiale medier.
  • Gi ekspertene nødvendig starthjelp slik at de kommer raskere i gang.

Referanser:

Farbrot, Audun (2015): Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter. Cappelen Damm Akademisk. 

Artikkelen er først publisert som kommentarartikkel i Kapital nr. 12-2016. Artikkelen er også publisert i BI Business Review 1. juli 2016.

Reklamer
Publisert i Aktuelt, Blogg, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjon, Kommunikasjonsrådgivere, Sosiale medier, Tips | Merket med , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Om å skrive fagblogg

For fem år siden debuterte jeg som blogger. Det har jeg lyst til å markere med å skrive litt om det å skrive for en fagblogg. Men først litt historie.

Denne bloggen, www.forskningskommunikasjon.com, ble offisielt åpnet for lesere 29. august 2013. Datoen sammenfaller med min egen fødselsdato noen år tidligere. Kanskje ikke helt tilfeldig.

Bloggeren og bloggen kan altså feire bursdag sammen. Det gjør vi med både hjemmelaget brownies med melis og bringebær på toppen og dette blogginnlegget.

Brownies_29. august 2018

Bursdagskake: Bloggeren og bloggen feirer bursdag på samme dato. Si fra om du har lyst på en smak.

Da jeg fortalte min datter Camilla, som den gang var 14 år, at jeg skulle begynne å blogge, ble jeg møtt med en spontan og kontant reaksjon. «Gjør du det, flytter jeg.». Min datter forestilte seg bloggere som ensbetydende med såkalte «rosabloggere», de som skriver og legger ut bilder om mote, trening, sminke, interiør og sånn. Jeg forklarte Camilla at jeg ikke skulle blogge om sminketips, men at jeg skulle lage et nettsted for å skrive om det jeg jobber med: kommunikasjon av forskning og fagkunnskap. Altså en veldig nerdete fagblogg.

Jeg tok likevel sjansen på å lansere bloggen. For fem år siden utgav jeg en håndbok i forskningskommunikasjon. Boken, som fortsatt er i salg, har flere kapitler om kunnskapsdeling i sosiale medier, med vektlegging på blogging.

Jeg ønsker å leve som jeg lærer. Skal du gi råd til andre om blogging, må du kjenne det i fingrene. Du kan ikke bare lese deg opp for så å snakke og skrive om det. Du må gjøre det. Jeg måtte altså bli blogger.

På boklanseringen slapp jeg nyheten om at jeg også skulle lansere blogg med 29. august 2013 som lanseringsdato. Nettutgaven av Forskerforum dekket boklansering, og la ut nettadressen til bloggen min på sine nettsider. Da var det ingen vei tilbake.

Hvordan reagerte datteren min på at pappa gjorde alvor av å bli blogger? Det får du vite i slutten av blogginnlegget.

Skrive for blogg

Her er noen foreløpige tanker om å skrive for en fagblogg. Jeg har lyst til å eksperimentere med bloggskriving som en egen skrivesjanger fremover. Ikke alle eksperimenter kommer til å være like vellykket. Da blir jeg glad for at du sier fra. Og så håper jeg også noen av eksperimentene faller bedre ut. Hyggelig om du sier fra også om det. Gøy om vi sammen kan utvikle en skrivesjanger som leserne liker.

  • Senk skuldrene. Finn din uformelle stil. Å skrive for blogg er noe annet enn å skrive rapporter og fagartikler. Ta av deg dress- og kjolespråket ditt, og finn frem til kosedresspråket ditt. Du skal ikke imponere forskere og eksperter, du skal engasjere og interessere lesere. Forsøk å skrive som når du snakker med folk utenfor ekspertområdet ditt. En muntlig, uformell skrivestil hjelper deg til å gå fra fagspråk til menneskespråk.
  • Hva er historien din? Du må ha noe å skrive om som kan tenkes å være relevant og interessant for leserne dine. Hvordan kan du gjøre budskapet ditt interessant for leserne av bloggen?
  • Skriv for leserne. Bruk et enkelt og forståelig språk. Forsøk å unngå å bruke spesielle faguttrykk og annet stammespråk. Når du bruker faguttrykk, må du forklare dem slik at drømmeleseren din forstår deg. Unngå bruk av forkortelser. Bruk bloggen din til å utvikle din personlige skrivestil og fortellerstemme. Det vil hjelpe deg til å skille deg ut fra andre fagbloggere. Ikke vær redd for å la ditt engasjement og lidenskap for faget skinne gjennom teksten.
  • Skriv som du snakker. Når du har skrevet et utkast til blogginnlegg, kan du forsøke å lese det høyt for deg selv. Ta gjerne lydopptak og hør på opptaket. Hvordan synes du det fungerer? Går det an å skrive det enda enklere og mer forståelig uten at det går på bekostning av viktige nyanser?
  • Bruk gjerne «jeg» som fortellerstemme i stedet for «man», «en» eller «vi». Det gjør teksten mer levende og engasjerende,
  • Ikke vær redd for å skrive deg selv inn i historien. Bruk gjerne eksempler og episoder du selv har opplevd som kan illustrere innlegget ditt. Bruk gjerne et billedlig språk. Du kan fremkalle bilder hos leseren ved for eksempel å innlede med «Se for deg…» eller «Tenk om…». Du kan være personlig uten å være (for) privat).
  • Ta sjansen på å legge ut «tanker underveis» i form av litt røffe råtekster. Invitere leserne til å komme med sine kommentarer og synspunkter. Det vil kunne gi deg innspill du kan bruke når du skal foredle teksten videre. Hvis teksten fremstår som alt for velpolert når du legger den ut, skal det litt mer til for at leseren bidrar med sine synspunkter og kommentarer.
  • Snakk med leserne. Tenk deg at bloggen din skal være en invitasjon til dialog med leserne dine. Da må du være nysgjerrig på leserne dine og tenker over hva de kan bidra med. Du må også å lese og tenke over hva de skriver.

Hører gjerne hva du synes om mine foreløpige tanker. Er det noe jeg ikke har tenkt på, som jeg burde ta med?

Selv har jeg bestemt meg for å lese flere rosablogger for å se hva jeg kan lære av dem. Så langt har de lykkes bedre enn fagbloggere flest med både å få lesere og engasjere dem.

I et av mine mest leste innlegg gjennom bloggens fem år, har jeg latt meg inspirere av rosabloggere, og skrevet meg selv inn i historien.

Ps. Datteren min har flyttet hjemmefra. Ikke på grunn av bloggen. Men for å studere i fødebyen min, Trondheim.

Referanser:

Farbrot, Audun (2013): «Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere» Cappelen Damm Akademisk.

Farbrot, Audun (2015): Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter. Cappen Damm Akademisk.

Publisert i Aktuelt, Blogg, bok, Boklansering, dialog, ekspertspråk, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Skriveråd, Sosiale medier, språk, stammespråk, Tekst, Tips | Merket med , , , , | 2 kommentarer

Går du i brokkolifellen?

Visste du at brokkoli kan hjelpe oss til å forstå hvorfor vi har en tendens til å undervurdere kostnader i store prosjekter?

Brokkoli er både sunt og godt. Det kan også brukes i forskning på menneskelige kortslutninger og feilvurderinger. Og sannelig kan den anvendelige grønnsaken brukes billedlig i forskningskommunikasjon. Det skal jeg demonstrere her.

Dette innlegget er også publisert i min blogg «Slipp kunnskapen løs!» i nettavisen forskning.no 15. august 2018: Går du i brokkolifellen? (lenke til forskning.no).

Brokkoli på markedet_AF Foto_Sete_2018

Brokkoli er både sunt og godt, og kan også brukes i forskningskommunikasjon. Dette bildet er tatt på et marked i Sète, en havneby i Syd-Frankrike. Foto: Audun Farbrot.

Vi tråkker i salaten. Igjen og igjen.

Vi mennesker er fryktelig gode til å ta og gjøre feil. Stadig vekk snubler vi i ulike beslutningsfeller. Flere av beslutningsfellene er både velkjente og godt dokumenterte. Vi burde altså vite bedre. Likevel fortsetter vi ufortrødent med å tråkke i salaten, altså drite oss loddrett ut.

Vi har for eksempel en sterkt utviklet tilbøyelighet til å undervurdere hva det vil koste å gjennomføre prosjektene vi går i gang med, enten det er i arbeidslivet eller på hjemmefronten.

Små og store prosjekter har en lei tendens til å sprekke på både budsjett og tid, som for eksempel Stortingets famøse byggeprosjekt, som endte med milliardsprekk og skikkelig oppvask i Stortingets presidentskap.

En av flere årsaker til at vi stadig kan lese om prosjekter som koster mye mer enn planlagt, er at vi har en psykologisk tendens til å undervurdere summen av positive verdier og negative verdier underveis i prosjektet.

Vi lar oss alt for lett beruse, begeistre rive med av positive signaler mens vi bevisst og/eller ubevisst dysser ned og toner ned de negative signalene.

For å forklare hvordan det kan skje, er det på tide å servere deg litt brokkoli.

Dette er brokkolifellen

Tilbøyeligheten til å undervurdere summen av positive og negative størrelser ble først påvist i eksperimenter der deltakerne ble bedt om å vurdere kaloriinnholdet i en hamburger servert med eller uten brokkolisalat. Deltagerne i studien mente at de fikk i seg færre kalorier om de spiste hamburgeren sammen med brokkolisalat enn om de spiste hamburgeren alene.

Hvordan kan vi få oss til å tro det? Vi mennesker har en tendens til raskt å kategorisere informasjonen vi får. Det gjør tilværelsen enklere for oss. Samtidig som vi da risikerer å gå på en smell.

Brokkolisalaten er bra/sunn, mens hamburgeren er dårlig/usunn for oss. Og så går vi i en felle der vi undervurderer hvor mange kalorier vi til sammen får i oss. Dette fenomenet kalles for brokkolifellen.

Hvorfor koster prosjekter mer enn planlagt?

Kan det være at prosjektledere og andre som skal gjennomføre prosjekter går i en felle som tilsvarer brokkolifellen? undret Kim van Oorschot, som er professor i prosjektledelse ved Handelshøyskolen BI.

Store prosjekter deles gjerne opp i mindre delprosjekter. Mange organisasjoner har innført et rapporteringsverktøy i form av et «trafikklyssystem» for å forenkle informasjonen og gi en rask oversikt over status for de enkelte delprosjektene.

Kort forklart fungerer systemet slik at en god status indikeres med grønn farge (ingen store problemer), en grei status (noen små problemer) indikeres med gul, og en dårlig status (store problemer) indikeres med en rød farge. Hva skjer når prosjektledere skal legge sammen grønne, gule og røde delprosjekter?

Van Oorschot veiledet to Master of Science-studenter som gjennomførte et eksperiment for å undersøke effekten av trafikklyssystemet i prosjekthierarkier.

Studien indikerer at selv erfarne prosjektledere går i brokkolifellen når de skal vurdere delprosjekter som gir motstridende signaler.

Trafikklyssystemet får prosjektlederne til å tro at grønne, «sunne» delprosjekter – som er innenfor budsjett – kan ta bort noen av kostnadene som påføres av røde, «usunne» delprosjekter – som bruker for mye penger.

Øker risikoen for å gå på en smell

Konsekvensen er at det overordnede prosjektet blir feilaktig vurdert, fordi også grønne delprosjekter koster penger. Dermed øker risikoen for å gå på en budsjettsprekk når sluttregningen foreligger.

Sannelig fikk jeg lyst på en bukett brokkoli til middag i kveld, vel vitende om at den ikke kan oppveie effekten av andre utskeielser. Uansett hvor grønn og fristende brokkolien, kan det også signalisere fare for sprekk. Bon appetit!

Referanser:

Publisert i Aktuelt, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjon, ledelse, lederkommunikasjon | Merket med , | Legg igjen en kommentar

13 råd for IKKE å komme på trykk

Mange ledere, konsulenter, forskere og eksperter skriver kronikker og debattinnlegg for å dele sin kompetanse og delta i samfunnsdebatten. Ofte kommer de ikke på trykk. Les hvorfor.

Det er ofte god grunn, ja ofte flere gode grunner, til at kronikker og andre debattinnlegg ikke blir publisert. Jeg har samlet 13 av fallgruvene i en kommentarartikkel som kom på trykk i Kapital nr. 12-2015. Oversikten er like aktuell i dag. Til inspirasjon for nye lesere deler jeg artikkelen på bloggen. Kjenner du deg igjen i noen av fallgruvene?

13 råd for ikke å komme på trykk_faksimile fra Kapital nr. 12-2015.

Fått debattinnlegget ditt i retur? Det kan det være gode grunner for. Her er 13 av dem. Faksimile fra Kapital nr. 12-2015.

Norske medier bruker mye plass på meningsstoff både i papiraviser og på nett, enten det er snakk om kronikker, debattinnlegg, replikker eller kommentarartikler.

Ledere og fageksperter i kunnskapsvirksomheter og konsulenter av alle slag skriver så blekket spruter (eller tastaturet klaprer) i et lønnlig håp om å komme på trykk eller på nett. Særlig i virksomheter som holder seg med kommunikasjonsrådgivere.

Jakter på faglig anerkjennelse

Det er en måte å demonstrere firmaets kompetanse på. Det bidrar til å bygge faglig anerkjennelse over tid og kanskje også økt etterspørsel. Det kan være smart. I motsetning til annonser koster det ikke noe å komme på trykk med kronikker og debattinnlegg.

Konsulenter og ledere er ikke alene om å ønske å få innpass i debatt- og kronikkspaltene. Her konkurrerer de med politikere, interesseorganisasjoner, forskere og mange andre. Konkurransen er knallhard.

De fleste innleggene kommer ikke på trykk, særlig om du sikter på kronikkplassen. Kronikken gir utvilsomt prestisje, men budskapet ditt kan komme vel så effektivt frem i et kortere format.

Skriv deg bedre

Jeg har jevnlig gleden av å holde praktiske skrivekurs for ledere og fageksperter i kunnskapsvirksomheter i både næringsliv og offentlig sektor.

For å få lov til å delta på kurs er du nødt til å skrive et utkast til en kronikk eller debattinnlegg. Skal du bli bedre til å skrive, finnes det ingen snarvei. Du må simpelthen skrive.

Oppskriften på fiasko

Noen, men slett ikke alle, tekster ser ut til å være skrevet etter følgende oppskrift på 13 råd for ikke å komme på trykk.

  • 1. Skryt hemningsløst av produktene og tjenestene du leverer eller boken du skal lansere. Bruk innlegget til å markedsføre og profilere en ny kampanje, nye tjenester, aktiviteter eller et arrangement.
  • 2. Skriv mest mulig om virksomheten din slik at folk skjønner hva dere egentlig holder på med.
  • 3. Skriv for å gjøre sjefen din og/eller styret ditt tilfreds. Ikke tenk for mye på hvem leseren er. Det viktige er at du er fornøyd med hvordan budskapet er utformet.
  • 4. Ikke bruk for mye tid til å tenke over hva du kan gjøre for at artikkelen skal gi noe nytt eller nyttig til leseren. Overvinn eventuelle fristelser til å gjøre artikkelen relevant og interessant for leseren.
  • 5. Vær varsom med å ha et tydelig budskap eller vise en klar mening. Vær varsom med å utfordre gjeldende oppfatninger. Det er tryggest å være politisk korrekt og pakke inn budskapet i mest mulig bomull.
  • 6. Vær forsiktig med å lage friske, interessevekkende overskrifter slik at du ikke støter noen. Skriv kjedelige titler, eller utelat overskriften.
  • 7. Spar hovedpoenget ditt helt til slutt slik at du får fortalt mest mulig om firmaet ditt før finalen.
  • 8. Bruk mest mulig fagsjargong, stammespråk og forkortelser uten å tenke på om leseren skjønner hva du skriver om. Pass endelig på at en nysgjerrig 15-åring ikke forstår det døyt av det du skriver.
  • 9. Ikke bruk et personlig, levende og kreativt språk. Hold deg til etablert lederspråk ispedd velklingende konsulentfloskler.
  • 10. Vær forsiktig med å bruke et aktivt og direkte språk. Da er det tryggere med et passivt språk.
  • 11. Vær varsom med å vise hvem du er. I stedet for å bruke “jeg” som fortellerstemme, er det tryggere å bruke de mer upersonlige variantene “man” og “en”, eventuelt kan du bruke “vi”.
  • 12. Det er en skam å sette punktum. Se hvor mange innskutte setninger du får plass til før du setter punktum.
  • 13. Ikke be kollegaen din lese igjennom for å komme med forslag til hvordan artikkelen skal bli bedre. Om du absolutt vil ha noen til å lese igjennom teksten, må du forsikre deg om at du får applaus og ikke kritikk tilbake.

Hvordan kan det ha seg i at jeg finner glede i å lese igjennom tekster skåret over variasjoner av denne oppskriften?

Det skal ikke så mye til for at artikkelforfatteren skriver et veldig mye bedre andreutkast. Gjør det motsatte av hva disse rådene foreskriver, og du har økt sannsynligheten for å komme på trykk. Kjenner du deg igjen i noen av de 13 fallgruvene.

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar i Kapital nr. 12-2015 og i BI Business Review 26. juni 2015.

Publisert i Aktuelt, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, klarspråk, Kommunikasjon, kronikk, kronikkurs, skrivekurs, Skriveråd, skriveverksted, språk | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Før vi begynte å snakke om å implementere, gjennomførte vi. Det er morsommere. Og kanskje også mer effektivt.

Kanskje får vi gjennomført mer om vi gjør ting i stedet for å implementere dem. Det er dessuten mye morsommere.

Herlig, nå skal vi implementere_Faksimile fra Dagens Næringsliv 25. juli 2018

Det er morsommere å gjøre ting, enn å implementere dem, skriver jeg. Faksimile fra Dagens Næringsliv 25. juli 2018.

Jeg er glad i språk, og tar meg selv i å fryde meg når jeg leser velskrevne tekster. Gjennom de 15 siste årene har jeg vært skrivetrener. Det er utrolig morsomt og meningsfullt å hjelpe andre til å skrive bedre.

Jeg må innrømme at jeg ikke er spesielt glad i stammespråk, som bruker ord og begreper som gir mening for de som tilhører stammen, men som ikke skaper den samme resonans utenfor stammen. Skal du nå frem til lesere utenfor fagområdet ditt, må du erstatte stammespråk med ord og begreper som leserne forstår.

I arbeidslivet møter vi mange eksempler på stammespråk. Implementere er et av dem. Vi har tatt ordet fra engelsk for å få folk til å gjøre det vi (ledelsen) har bestemt og/eller blitt enige om. Det var konsulenter som innførte ordet i Norge, og konsulentspråk blir fort til lederspråk.

På norsk klarte vi oss helt fint uten begrepet implementere frem til midten av 1980-tallet. Da gjennomførte og iverksatte vi. Nyordet tilfører ikke noe nytt. En tekst blir ofte bedre om vi bruker gode norske ord og begreper i stedet for å ty til stammespråk.

I sommer ble jeg inspirert til å skrive et blogginnlegg om implementering (Les: Herlig, nå skal vi implementere, dere!, som jeg senere videreforedlet til en kronikk som kom på trykk i Dagens Næringsliv 25. juli 2018.

Har du flere eksempler på ord og begreper vi med fordel kan bytte ut med gode norske ord og begreper?

Her er teksten som ble publisert i Dagens Næringsliv 25. juli 2018:

Herlig, nå skal vi implementere!

Kanskje får vi gjennomført mer om vi gjør ting i stedet for å implementere dem. Det er dessuten mye morsommere.

Når arbeidslivet starter opp igjen for fullt etter en for mange varm, deilig og innholdsrik sommer, står implementering høyt på agendaen i mange organisasjoner, både i næringslivet og i offentlige virksomheter. Det er så vi nesten ikke kan vente med å komme i gang.

Det er ikke alltid like enkelt å omsette en glup idé til konkret handling, sette strategien ut i livet, iverksette en beslutning, gjennomføre et tiltak eller på andre måter leve som du lærer.

Så vanskelig er det å gå fra ord til handling at vi på norsk har tatt i bruk et helt nytt begrep, implementere, eller også iverksette implementeringsprosessen, for virkelig å understreke hvor krevende det er å omsette beslutninger og ideer til praktiske realiteter. Dessverre har ikke nyordet gjort det det minste enklere å lykkes. Kanskje snarere tvert imot.

Helt frem til 1986 klarte vi oss veldig godt uten begrepet implementere på norsk, viser et søk i mediearkivet Retriever. I juli 1986 dukker ordet for første gang opp i norske medier, i et leserinnlegg i Aftenposten. Det tar tre år før vi igjen ser ordet brukt i norske medier. Så begynner ordet å bre seg.

I år 2000 blir ordet implementere for første gang brukt mer enn 100 ganger i norske medier (136 ganger) i løpet av et kalenderår. Fra årtusenskiftet sprer ordet seg som en språklig epidemi. I 2007 ble implementere brukt mer enn tusen ganger (1186) i norske medier.

Etter et toppår i 2011, da implementere ble brukt mer enn 3000 ganger i norske medier, kunne vi registrere en forsiktig nedgang i bruken. Men, det skulle ikke vedvare. I 2016 kunne vi notere en ny bruksrekord for begrepet i norske medier. Rekorden ble slått nok en gang i 2017.

I løpet av de seks første månedene av 2018, er ordet brukt ikke mindre enn 1828 ganger i norske medier. Det ligger altså an til en ny toppnotering for å implementere i år om vi ikke skulle finne en effektiv kur mot fenomenet. Det er neppe dristig å anta at bruken av «implementere» er minst like utbredt i offentlige og private virksomheter som i mediene.

Implementere har sneket seg inn i norsk språk fra engelsk (fra verbet to implement og substantivet implementation) gjennom stammespråket til folk som jobber med prosjekter, data og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Begrepet har sine røtter i latin, der implere betyr «fylle, gjøre ferdig».

Hvordan klarte vi oss så uten begrepet implementere frem til 1986? Helt utmerket. Vi har mange gode norske ord og begreper for å beskrive arbeidet med gjøre en idé (eller strategi, beslutning, visjon, plan osv.) om til virkelighet.

Før vi begynte å snakke og skrive om å implementere, var vi opptatt av å sette beslutningene våre ut i livet. Vi var opptatt av å sette i verk eller iverksette planer. Vi var opptatt av å omsette ord, strategier, beslutninger og visjoner til konkret handling. Vi var opptatt av at vi skulle gjennomføre vedtak i praksis. Vi var opptatt av å gjennomføre endringer, og hente ut de gevinstene som endringene skulle gi oss. Vi var opptatt av at vi skulle leve som vi lærer. Vi var opptatt av å gjøre det, ikke bare prate om det.

Nå var det ikke slik at vi alltid lyktes med å omsette ord til handling før vi begynte med implementering, men ordene vi brukte, var forbilledlig klare. Kanskje gjorde det oss mer effektive?

Vi kan si det samme på mange ulike måter, med ulike effekter. Hvor motivert blir du av å skulle gå i gang med implementeringsprosessen eller implementeringsfasen? Herlig, nå skal vi implementere, dere! Det skal bli skikkelig moro.

Kanskje får vi gjennomført mer, om vi slutter å snakke om implementering, og heller bare gjør det vi er blitt enige om. Det er forresten veldig mye morsommere å gjøre ting enn å implementere dem.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringslivs seksjon Etter Børs 25. juli 2018 (og på dn.no dagen før).

Artikkelen er en redigert versjon av et tidligere innlegg på bloggen min: Herlig, nå skal vi implementere, dere!, publisert 2. juli 2018.

Publisert i Aktuelt, ekspertspråk, Kommunikasjon, skrivekurs, Skriveråd, skriveverksted, språk, stammespråk, Tekst | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Har du ikke tid til å kommunisere, har du ikke tid til ledelse

Ledere må være djevelsk gode til å kommunisere om de skal lykkes. Ikke alle er det. Her er 12 råd som kan gi bedre lederkommunikasjon.

12 råd om lederkommunikasjon_faksimile fra Dagens Næringsliv 18. juli 2018.

Ledere må være djevelsk gode til å kommunisere, skal de få folk med seg. Faksimile fra Dagens Næringsliv 18. juli 2018.

Jeg har lenge undret over hvorfor ledelsesteorier ikke forteller mer om hva ledere kan gjøre for å få medarbeiderne med seg. Hvordan i all verden skal du få folk til å gjøre som du vil? Hvordan få medarbeiderne til å bli den beste utgaven av seg selv og levere fremragende prestasjoner?

Det har fått meg til å utforske hvordan kommunikasjon kan brukes som et ledelsesverktøy. Jeg ble derfor glad da jeg fikk spørsmål om å bli fagredaktør for en temautgave av tidsskriftet Magma om kommunikasjon i ledelse.

Magma er et fagtidsskrift for økonomi og ledelse som utgis av foreningen Econa i samarbeid med Fagbokforlaget. Vi inviterte forskere til å sende inn fagartikler som skulle by på ny forskningsbasert kunnskap om kommunikasjon i ledelse og organisasjoner. Resultatet ble bra, med gode, matnyttige forskningsartikler fra anerkjente forskere. Målet er at artiklene ikke bare skal leses, men også omsettes i handling.

Jeg skrev selv en artikkel der jeg tar mål av meg å bygge bro mellom kommunikasjonsfag og ledelsesfag basert på aktuell forskning. Jeg oppsummerer artikkelen med å foreslå  12 råd eller prinsipper for bedre lederkommunikasjon.

Magma har et trykt opplag på mer enn 18.000 eksemplarer i tillegg til at du kan lese det gratis på nett. Det er et heftig tall til å være et vitenskapelig tidsskrift.

Jeg ønsket likevel å nå ut til enda flere lesere. Derfor skrev jeg også en kronikk der jeg presenterer 12 konkrete råd om kommunikasjon til ledere både i næringsliv og i offentlige virksomheter.

Kronikken ble publisert i Dagens Næringslivs papirutgave 18. juli 2018, og i nettavisen dn.no kvelden før.

Her kommer artikkelen, som ble publisert i Dagens Næringsliv 18. juli 2018.

12 råd om kommunikasjon til ledere

Ledere må være djevelsk gode til å kommunisere om de skal lykkes. Ikke alle er det. Her er 12 råd.

Når ledere og medarbeidere blir bedt om å vurdere lederens ferdigheter som leder, kunne vi håpe at det var ganske godt samsvar i vurderingene.

Men, medarbeidere og ledere har ofte svært ulike oppfatninger av lederens ferdigheter. Faktisk er det i snitt ikke mer enn mellom fire og seks prosent overlapp mellom vurderingene fra ledere og medarbeidere.

Det finnes ledere som er ydmyke, og vurderer seg selv i tråd med hva medarbeiderne mener, eller til og med som dårligere. Det er disse lederne som lykkes best i å engasjere å motivere ansatte til å prestere sitt beste. Dessverre er det ikke så mange av dem. De aller fleste ledere vurderer seg selv bedre enn medarbeiderne mener det er grunn til.

Hva kan ledere gjøre for å fylle dette gapet? Skaffe seg økt selvinnsikt, er naturligvis en viktig nøkkel. Den andre nøkkelen ligger i å bli bedre til å kommunisere. Det går det an å trene på.

Kommunikasjon er lederens viktigste lederverktøy. Eller spissformulert: Uten kommunikasjon, ingen ledelse. Derfor er det underlig at det ikke legges større vekt på kommunikasjonsferdigheter når ledere skal rekrutteres.

12 råd for bedre lederkommunikasjon

Jeg drister meg til å foreslå 12 råd for god lederkommunikasjon.

  1. Kommunikasjon er for viktig til at du kan overlate det til andre. Har du ikke tid til å kommunisere, har du heller ikke tid til ledelse. Det betyr ikke at du ikke skal sparre med og be om råd fra interne og eksterne kommunikasjonsrådgivere. Les også: Kommunikasjon trumfer kommando
  2. Vær åpen, ærlig og transparent i din kommunikasjon. Det er avgjørende om du ønsker et sunt ytringsklima og en tillitsbasert kultur i din organisasjon. Det gjelder også når du skal kommunisere dårlige nyheter og eventuelle negative konsekvenser av en beslutning. Les også: Hvordan kommuniserer du dårlig nytt?
  3. Skriv og snakk så enkelt, klart og forståelig som mulig. Unngå stammespråk, fagbegreper, forkortelser og engelske ord i norske tekster. Les også: Seks skjulte skrivefeller som tar livet av teksten din
  4. Ta sjansen på å være deg selv. Bruk gjerne et personlig, muntlig språk, ikke ledernes forretningsmessige stammespråk. Les også: Stammespråk på apoteket
  5. Kommunikasjon er en toveis aktivitet, ikke bare enveis formidling av beslutninger. Ledere må altså kommunisere med folk, ikke bare til dem. Det betyr at du aktivt må lytte til dine medarbeidere, og være åpen for innspill og forslag.
  6. Vær raus med konstruktive tilbakemeldinger. Ta folk på fersken i å gjøre en god jobb og si fra om det. Det er med på å støtte opp under ønsket adferd. Fortell hvorfor du synes det er bra. Gi også konkrete innspill om hvordan det kan gjøres enda bedre i fremtiden. Les også: Tommel opp!
  7. Ikke være redd for å erkjenne feil. Vær åpen for å endre dine beslutninger til det bedre. Skal vi lykkes med innovasjon, må vi se på feil som en mulighet til å lære. Ledere slår an tonen.
  8. Ta sjansen på tillit hvis det ikke er grunn til noe annet. Medarbeidere ønsker selv å bestemme hvordan de skal løse sine oppgaver innenfor de gitte rammene. Rigide systemer for kontroll og målstyring kan drepe medarbeidernes initiativ og lyst til å gjøre en best mulig jobb.
  9. Vis at du bryr deg om medarbeiderne dine. De beste lederne er gode til å bygge relasjoner med sine medarbeidere. Det er avgjørende for å skape en kultur for tilbakemeldinger som gir økt mestring og bedre prestasjoner.
  10. Sett lederkommunikasjon på dagsordenen i organisasjonen. Hva skal kjennetegne lederkommunikasjon i din organisasjon? Alle kan bli bedre til å kommunisere ved å trene på det. Sørg for at ledere regelmessig får tilbakemeldinger på sin lederkommunikasjon, både fra andre ledere og medarbeidere.
  11. Ledere må gå i front for god internkommunikasjon: Ledere har ansvaret for å gjøre alle ledere og medarbeidere til gode ambassadører for organisasjonen. Da må de vise, ikke bare fortelle, at internkommunikasjon er viktig.
  12. Digitale verktøy for kommunikasjon og samhandling kan ikke erstatte god lederkommunikasjon, men støtte opp om det. Før ledere innfører nye verktøy for kommunikasjon og samhandling, bør ledelsen finne ut hvilke oppgaver som skal løses ved hjelp av digitale verktøy. Når det er gjort, kan ledelsen finne frem til og tilby løsninger som støtter opp under det. Samhandling for samhandlingens skyld fremmer ikke alltid organisasjonens mål.

Epilog:

Husk at alt du gjør som leder, kommuniserer. Du må derfor leve som du lærer. Hva du gjør, har sterkere gjennomslagskraft enn hva du sier og skriver.

Hører gjerne hva du synes om artikkelen og rådene. Hvilke råd liker du best? Hva må til for å omsette rådene i praktisk handling? Har du forslag til andre råd som kan hjelpe ledere til å få folk med seg?

Referanser:

Farbrot, Audun: Ledelse gjennom kommunikasjon. Magma – Econas tidsskrift for økonomi og ledelse, 2018, 21(4), 20-27.

Denne formidlingsartikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 18. juli (og på dn.no dagen før) med overskriften «12 råd om kommunikasjon til ledere».

Publisert i Aktuelt, Kommunikasjon, ledelse, lederkommunikasjon | Merket med , , , | 2 kommentarer

Herlig, nå skal vi implementere, dere!

Kanskje får vi gjennomført mer om vi iverksetter og setter ideer ut i livet i stedet for absolutt å måtte implementere dem.

Det er ikke alltid like enkelt å omsette en glup idé til konkret handling, sette strategien ut i livet, iverksette en beslutning, gjennomføre et tiltak eller på andre måter leve som du lærer.

Så vanskelig er det å gå fra ord til handling at vi på norsk har tatt i bruk et nytt ord, implementere, for virkelig å understreke hvor krevende det er å omsette beslutninger og ideer til praktiske realiteter. Det har ikke gjort det enklere å lykkes.

Implementere_ordsky

En liten ordsky for å illustrere hvordan ordet «implementere» blir stadig mer brukt på norsk. Illustrasjonen er laget på nettsiden http://www.wordle.net/create og kunne ha vært stiligere om jeg hadde matet den med flere ord. Prøv gjerne selv.

En språklig epidemi

Frem til 1986 klarte vi oss veldig godt uten begrepet implementere, viser et søk i mediearkivet Retriever. I juli 1986 dukker ordet for første gang opp i norske medier, i et leserinnlegg i Aftenposten. Det tar tre år før vi igjen ser ordet i norske medier.

I år 2000 blir ordet implementere for første gang brukt mer enn 100 ganger i norske medier (136 ganger) i løpet av et kalenderår. Så begynner bruken virkelig å ta av. I 2007 ble implementere brukt mer enn tusen ganger (1186) i norske medier.

Etter et toppår i 2011, da implementere ble brukt 3007 ganger i norske medier, kunne vi registrere en nedgang i bruken. Men, det skulle ikke vedvare. I 2016 kunne vi notere en ny bruksrekord for ordet implementere i norske medier.

Rekorden ble slått igjen i 2017. I de seks første månedene av 2018, er ordet brukt ikke mindre enn 1828 ganger. Det ligger altså an til en ny toppnotering for å implementere i år om vi ikke skulle finne en effektiv kur.

Skulle jeg ta sjansen på å gjette, vil jeg anta at bruken av «implementere» ikke er noe mindre utbredt i offentlige og private virksomheter.

Fra engelsk (og latin)

Implementere har sneket seg inn i norsk språk fra engelsk (verbet to implement og substantivet implementation). Ordet har sine røtter i latin, der implere betyr «fylle, gjøre ferdig».

Vi kan si det samme på mange ulike måter, med ulike effekter. Hvor motivert blir du av å skulle gå i gang med implementeringsprosessen eller implementeringsfasen? Herlig, nå skal vi implementere, dere! Det blir skikkelig moro.

På norsk klarte vi oss godt uten å «implementere» frem til 1986. Det er fordi vi har mange gode norske ord og begreper for å beskrive arbeidet med gjøre en idé (eller strategi, beslutning, visjon, plan mm) om til virkelighet.

Før vi begynte å snakke og skrive om å implementere, var vi opptatt av å sette beslutningene våre ut i livet. Vi var opptatt av å sette i verk eller iverksette planer. Vi var opptatt av å omsette ord, strategier, beslutninger og visjoner til konkret handling. Vi var opptatt av at vi skulle gjennomføre vedtak i praksis. Vi var opptatt av å gjennomføre endringer, og hente ut de gevinstene som endringene skulle gi oss. Vi var opptatt av at vi skulle leve som vi lærer. Vi var opptatt av å gjøre det, ikke bare prate om det.

Nå var det ikke slik at vi alltid lyktes med å omsette ord til handling før vi begynte med implementering, men ordene vi brukte,  var forbilledlig klare.

Kanskje får vi gjennomført mer, om vi slutter å snakke om implementering, og heller bare gjør det vi er blitt enige om. Det er forresten veldig mye morsommere å gjøre ting enn å implementere dem.

Publisert i Aktuelt, Kommunikasjon, skrivekurs, Skriveråd, språk, stammespråk, Tekst | Merket med , , , , , | 3 kommentarer