Har du ikke tid til å kommunisere, har du ikke tid til ledelse

Ledere må være djevelsk gode til å kommunisere om de skal lykkes. Ikke alle er det. Her er 12 råd som kan gi bedre lederkommunikasjon.

12 råd om lederkommunikasjon_faksimile fra Dagens Næringsliv 18. juli 2018.

Ledere må være djevelsk gode til å kommunisere, skal de få folk med seg. Faksimile fra Dagens Næringsliv 18. juli 2018.

Jeg har lenge undret over hvorfor ledelsesteorier ikke forteller mer om hva ledere kan gjøre for å få medarbeiderne med seg. Hvordan i all verden skal du få folk til å gjøre som du vil? Hvordan få medarbeiderne til å bli den beste utgaven av seg selv og levere fremragende prestasjoner?

Det har fått meg til å utforske hvordan kommunikasjon kan brukes som et ledelsesverktøy. Jeg ble derfor glad da jeg fikk spørsmål om å bli fagredaktør for en temautgave av tidsskriftet Magma om kommunikasjon i ledelse.

Magma er et fagtidsskrift for økonomi og ledelse som utgis av foreningen Econa i samarbeid med Fagbokforlaget. Vi inviterte forskere til å sende inn fagartikler som skulle by på ny forskningsbasert kunnskap om kommunikasjon i ledelse og organisasjoner. Resultatet ble bra, med gode, matnyttige forskningsartikler fra anerkjente forskere. Målet er at artiklene ikke bare skal leses, men også omsettes i handling.

Jeg skrev selv en artikkel der jeg tar mål av meg å bygge bro mellom kommunikasjonsfag og ledelsesfag basert på aktuell forskning. Jeg oppsummerer artikkelen med å foreslå  12 råd eller prinsipper for bedre lederkommunikasjon.

Magma har et trykt opplag på mer enn 18.000 eksemplarer i tillegg til at du kan lese det gratis på nett. Det er et heftig tall til å være et vitenskapelig tidsskrift.

Jeg ønsket likevel å nå ut til enda flere lesere. Derfor skrev jeg også en kronikk der jeg presenterer 12 konkrete råd om kommunikasjon til ledere både i næringsliv og i offentlige virksomheter.

Kronikken ble publisert i Dagens Næringslivs papirutgave 18. juli 2018, og i nettavisen dn.no kvelden før.

Her kommer artikkelen, som ble publisert i Dagens Næringsliv 18. juli 2018.

12 råd om kommunikasjon til ledere

Ledere må være djevelsk gode til å kommunisere om de skal lykkes. Ikke alle er det. Her er 12 råd.

Når ledere og medarbeidere blir bedt om å vurdere lederens ferdigheter som leder, kunne vi håpe at det var ganske godt samsvar i vurderingene.

Men, medarbeidere og ledere har ofte svært ulike oppfatninger av lederens ferdigheter. Faktisk er det i snitt ikke mer enn mellom fire og seks prosent overlapp mellom vurderingene fra ledere og medarbeidere.

Det finnes ledere som er ydmyke, og vurderer seg selv i tråd med hva medarbeiderne mener, eller til og med som dårligere. Det er disse lederne som lykkes best i å engasjere å motivere ansatte til å prestere sitt beste. Dessverre er det ikke så mange av dem. De aller fleste ledere vurderer seg selv bedre enn medarbeiderne mener det er grunn til.

Hva kan ledere gjøre for å fylle dette gapet? Skaffe seg økt selvinnsikt, er naturligvis en viktig nøkkel. Den andre nøkkelen ligger i å bli bedre til å kommunisere. Det går det an å trene på.

Kommunikasjon er lederens viktigste lederverktøy. Eller spissformulert: Uten kommunikasjon, ingen ledelse. Derfor er det underlig at det ikke legges større vekt på kommunikasjonsferdigheter når ledere skal rekrutteres.

12 råd for bedre lederkommunikasjon

Jeg drister meg til å foreslå 12 råd for god lederkommunikasjon.

  1. Kommunikasjon er for viktig til at du kan overlate det til andre. Har du ikke tid til å kommunisere, har du heller ikke tid til ledelse. Det betyr ikke at du ikke skal sparre med og be om råd fra interne og eksterne kommunikasjonsrådgivere. Les også: Kommunikasjon trumfer kommando
  2. Vær åpen, ærlig og transparent i din kommunikasjon. Det er avgjørende om du ønsker et sunt ytringsklima og en tillitsbasert kultur i din organisasjon. Det gjelder også når du skal kommunisere dårlige nyheter og eventuelle negative konsekvenser av en beslutning. Les også: Hvordan kommuniserer du dårlig nytt?
  3. Skriv og snakk så enkelt, klart og forståelig som mulig. Unngå stammespråk, fagbegreper, forkortelser og engelske ord i norske tekster. Les også: Seks skjulte skrivefeller som tar livet av teksten din
  4. Ta sjansen på å være deg selv. Bruk gjerne et personlig, muntlig språk, ikke ledernes forretningsmessige stammespråk. Les også: Stammespråk på apoteket
  5. Kommunikasjon er en toveis aktivitet, ikke bare enveis formidling av beslutninger. Ledere må altså kommunisere med folk, ikke bare til dem. Det betyr at du aktivt må lytte til dine medarbeidere, og være åpen for innspill og forslag.
  6. Vær raus med konstruktive tilbakemeldinger. Ta folk på fersken i å gjøre en god jobb og si fra om det. Det er med på å støtte opp under ønsket adferd. Fortell hvorfor du synes det er bra. Gi også konkrete innspill om hvordan det kan gjøres enda bedre i fremtiden. Les også: Tommel opp!
  7. Ikke være redd for å erkjenne feil. Vær åpen for å endre dine beslutninger til det bedre. Skal vi lykkes med innovasjon, må vi se på feil som en mulighet til å lære. Ledere slår an tonen.
  8. Ta sjansen på tillit hvis det ikke er grunn til noe annet. Medarbeidere ønsker selv å bestemme hvordan de skal løse sine oppgaver innenfor de gitte rammene. Rigide systemer for kontroll og målstyring kan drepe medarbeidernes initiativ og lyst til å gjøre en best mulig jobb.
  9. Vis at du bryr deg om medarbeiderne dine. De beste lederne er gode til å bygge relasjoner med sine medarbeidere. Det er avgjørende for å skape en kultur for tilbakemeldinger som gir økt mestring og bedre prestasjoner.
  10. Sett lederkommunikasjon på dagsordenen i organisasjonen. Hva skal kjennetegne lederkommunikasjon i din organisasjon? Alle kan bli bedre til å kommunisere ved å trene på det. Sørg for at ledere regelmessig får tilbakemeldinger på sin lederkommunikasjon, både fra andre ledere og medarbeidere.
  11. Ledere må gå i front for god internkommunikasjon: Ledere har ansvaret for å gjøre alle ledere og medarbeidere til gode ambassadører for organisasjonen. Da må de vise, ikke bare fortelle, at internkommunikasjon er viktig.
  12. Digitale verktøy for kommunikasjon og samhandling kan ikke erstatte god lederkommunikasjon, men støtte opp om det. Før ledere innfører nye verktøy for kommunikasjon og samhandling, bør ledelsen finne ut hvilke oppgaver som skal løses ved hjelp av digitale verktøy. Når det er gjort, kan ledelsen finne frem til og tilby løsninger som støtter opp under det. Samhandling for samhandlingens skyld fremmer ikke alltid organisasjonens mål.

Epilog:

Husk at alt du gjør som leder, kommuniserer. Du må derfor leve som du lærer. Hva du gjør, har sterkere gjennomslagskraft enn hva du sier og skriver.

Hører gjerne hva du synes om artikkelen og rådene. Hvilke råd liker du best? Hva må til for å omsette rådene i praktisk handling? Har du forslag til andre råd som kan hjelpe ledere til å få folk med seg?

Referanser:

Farbrot, Audun: Ledelse gjennom kommunikasjon. Magma – Econas tidsskrift for økonomi og ledelse, 2018, 21(4), 20-27.

Denne formidlingsartikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 18. juli (og på dn.no dagen før) med overskriften «12 råd om kommunikasjon til ledere».

Reklamer
Publisert i Aktuelt, Kommunikasjon, ledelse, lederkommunikasjon | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Herlig, nå skal vi implementere, dere!

Kanskje får vi gjennomført mer om vi iverksetter og setter ideer ut i livet i stedet for absolutt å måtte implementere dem.

Det er ikke alltid like enkelt å omsette en glup idé til konkret handling, sette strategien ut i livet, iverksette en beslutning, gjennomføre et tiltak eller på andre måter leve som du lærer.

Så vanskelig er det å gå fra ord til handling at vi på norsk har tatt i bruk et nytt ord, implementere, for virkelig å understreke hvor krevende det er å omsette beslutninger og ideer til praktiske realiteter. Det har ikke gjort det enklere å lykkes.

Implementere_ordsky

En liten ordsky for å illustrere hvordan ordet «implementere» blir stadig mer brukt på norsk. Illustrasjonen er laget på nettsiden http://www.wordle.net/create og kunne ha vært stiligere om jeg hadde matet den med flere ord. Prøv gjerne selv.

En språklig epidemi

Frem til 1986 klarte vi oss veldig godt uten begrepet implementere, viser et søk i mediearkivet Retriever. I juli 1986 dukker ordet for første gang opp i norske medier, i et leserinnlegg i Aftenposten. Det tar tre år før vi igjen ser ordet i norske medier.

I år 2000 blir ordet implementere for første gang brukt mer enn 100 ganger i norske medier (136 ganger) i løpet av et kalenderår. Så begynner bruken virkelig å ta av. I 2007 ble implementere brukt mer enn tusen ganger (1186) i norske medier.

Etter et toppår i 2011, da implementere ble brukt 3007 ganger i norske medier, kunne vi registrere en nedgang i bruken. Men, det skulle ikke vedvare. I 2016 kunne vi notere en ny bruksrekord for ordet implementere i norske medier.

Rekorden ble slått igjen i 2017. I de seks første månedene av 2018, er ordet brukt ikke mindre enn 1828 ganger. Det ligger altså an til en ny toppnotering for å implementere i år om vi ikke skulle finne en effektiv kur.

Skulle jeg ta sjansen på å gjette, vil jeg anta at bruken av «implementere» ikke er noe mindre utbredt i offentlige og private virksomheter.

Fra engelsk (og latin)

Implementere har sneket seg inn i norsk språk fra engelsk (verbet to implement og substantivet implementation). Ordet har sine røtter i latin, der implere betyr «fylle, gjøre ferdig».

Vi kan si det samme på mange ulike måter, med ulike effekter. Hvor motivert blir du av å skulle gå i gang med implementeringsprosessen eller implementeringsfasen? Herlig, nå skal vi implementere, dere! Det blir skikkelig moro.

På norsk klarte vi oss godt uten å «implementere» frem til 1986. Det er fordi vi har mange gode norske ord og begreper for å beskrive arbeidet med gjøre en idé (eller strategi, beslutning, visjon, plan mm) om til virkelighet.

Før vi begynte å snakke og skrive om å implementere, var vi opptatt av å sette beslutningene våre ut i livet. Vi var opptatt av å sette i verk eller iverksette planer. Vi var opptatt av å omsette ord, strategier, beslutninger og visjoner til konkret handling. Vi var opptatt av at vi skulle gjennomføre vedtak i praksis. Vi var opptatt av å gjennomføre endringer, og hente ut de gevinstene som endringene skulle gi oss. Vi var opptatt av at vi skulle leve som vi lærer. Vi var opptatt av å gjøre det, ikke bare prate om det.

Nå var det ikke slik at vi alltid lyktes med å omsette ord til handling før vi begynte med implementering, men ordene vi brukte,  var forbilledlig klare.

Kanskje får vi gjennomført mer, om vi slutter å snakke om implementering, og heller bare gjør det vi er blitt enige om. Det er forresten veldig mye morsommere å gjøre ting enn å implementere dem.

Publisert i Aktuelt, Kommunikasjon, skrivekurs, Skriveråd, språk, stammespråk, Tekst | Merket med , , , , , | 3 kommentarer

Hvordan kommuniserer du dårlig nytt?

Ledere er ikke sene med å kommunisere positive nyheter. Er de like raske med å kommunisere dårlige nyheter? Det er den ultimate testen på åpenhet i lederkommunikasjon. Hva tror du norske ledere gjør?

Mange organisasjoner bekjenner seg til åpenhet som en grunnleggende verdi. Det er også hva samfunnet forventer av våre ledere og organisasjoner.

Ledere er ikke sene om å kommunisere gode nyheter, både eksternt og eksternt. Den ultimate testen på god lederkommunikasjon er når lederen skal kommunisere om dårlige nyheter.

Ledelse gjennom kommunikasjon_Faksimile fra Magma nr. 4-2018

Ledelse utøves gjennom kommunikasjon. Faksmile fra Magmas temanummer om kommunikasjon i ledelse og i organisasjoner.

Jeg fikk muligheten til å gjennomføre et enkelt lite eksperiment på et frokostmøte som ble arrangert av Econa, medlemsorganisasjon for økonomer, for å lansere tidsskriftet Magmas temanummer om kommunikasjon i ledelse. Deltakerne er ledere og medarbeidere i både private og offentlige virksomheter.

  • Her kan du lese Magmas temanummer om kommunikasjon i ledelse: Magma nr. 4-2018

Jeg fikk bekreftet at minst en fjerdedel av deltakerne jobbet i virksomheter som hadde «åpenhet» som en av sine verdier.

Et mini-eksperiment om åpenhet i praksis

Med overskriften «Leder-Quiz» introduserte jeg følgende situasjon:

«Lederen får vite om en alvorlig tabbe som er begått i organisasjonen eller får vite om andre nyheter med negative konsekvenser for virksomheten».

Så spør jeg deltakerne: Hva tror dere norske ledere gjør? Jeg presenterer tre mulige handlingsalternativer. Alternativene vises samtidig.

Alternativ 1) Lederen sier ingen ting. Han eller hun venter i det lengste med å kommunisere, og håper at det hele går over av seg selv.

Jeg ser ut over salen. I overkant av en tredjedel av deltakerne rekker opp hånden og mener dette er et typisk handlingsmønster blant norske ledere.

Alternativ 2: Lederen skjønnmaler budskapet for å tåkelegge den dårlige nyheten. Det kan gjøres ved å løfte frem det som tross alt er positivt, og tone ned og gjemme bort de dårlige nyhetene.

Denne gangen rekker godt over halvparten av deltakerne opp hånden for å markere at de tror dette er en typisk måte for norske ledere å håndtere dårlige nyheter på.

Alternativ 3) Lederen velger å være åpen, ærlig, transparent. Han (eller hun) er tidlig ute med å kommunisere gode såvel som dårlige nyheter. Kanskje lar lederen de dårlige nyhetene få følge av konkrete tiltak for å bli bedre på dette området.

Her lar jeg meg overraske. Ingen, absolutt ingen av deltakerne, rekker opp hånden for å gi uttrykk for at dette er en typisk måte norske ledere håndterer dårlige nyheter på.

Hva vi liker å tro

Vi liker kanskje å tro at mange ledere ville velge det tredje kommunikasjonsscenarioet. For mange organisasjoner vil dette valget også være i tråd med organisasjonens grunnleggende verdier. Dette er kanskje også det eneste riktige svaret på samfunnets forventninger om at virksomheter tar samfunnsansvar og viser åpenhet og transparens.

Likevel velger mange ledere å forsøke å pynte på de dårlige nyhetene eller ikke å fortelle om det i det hele tatt før de eventuelt blir tvunget til å kommunisere det. Kanskje kan de slippe unna med det, i hvert fall på kort sikt. Men det er et høyt og risikabelt spill med stor fallhøyde på lengre sikt, både internt og eksternt.

Liv og lære henger ikke alltid sammen

Før eller senere vil medarbeidere legge merke til og kommentere forsøk på å pynte på dårlige nyheter og negative konsekvenser av beslutninger.

Enten ledere er det bevisst eller ikke, vil de gjennom sin kommunikasjon sette standarden for hva som gjelder i organisasjonen.

Når medarbeidere erfarer skjønnmaling i saker de kjenner til, vil de etter hvert lure på hva ledelsen egentlig mener når de kommuniserer også i andre saker. Da hjelper det fint lite at organisasjonen har vedtatt å bekjenne seg til åpenhet og integritet som grunnleggende verdier.

Hva ledere gjør, har større gjennomslagskraft enn hva de sier at de skal gjøre. Det gjelder særlig om liv og lære ikke henger sammen.

Referanse:

Farbrot, Audun (2018): Ledelse gjennom kommunikasjon. Magma (4), s. 20-27.

Publisert i Aktuelt, Kommunikasjon, ledelse, lederkommunikasjon | Merket med , , , , | 1 kommentar

Deltakerne bestemmer agendaen

Ville du tatt sjansen på å la deltakerne bestemme agendaen på et seminar eller en konferanse? Det kan gi deltakerne økt utbytte.

Partnerforums vårkonferanse 2018 (Foto - Audun Farbrot)

Partnerforum er et levende nettverk for kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling, sa prorektor Dag Morten Dalen ved BI da han åpnet Partnerforums vårkonferanse 2018. Temaet for konferansen har partnerne bestemt. 

Det er ikke helt uvanlig å be publikum foreslå temaer for kommende temaer og konferanser. Noen ganger hender det også at forslagene blir hørt på, og satt opp på programmet.

Langt mer radikalt er det både å be om innspill og samtidig ta sjansen på å la deltakerne bestemme agendaen for ulike arrangementer.

Ren utopi?

Ikke nødvendigvis. Men, det forutsetter at du har en genuin tro på at publikum har noe å bidra med samtidig som du har evne til å skape dialog med publikum.

Gevinsten kan bli arrangementer der deltakerne får nye forskningsbaserte svar på spørsmål som opptar dem i hverdagen. Det kan det bli bedre praksis av.

Troen på at publikum kan bidra

Troen på at publikum, enten de er lesere, seere, lyttere eller deltakere, har noe å bidra med, illustrerer en sentral forskjell mellom tradisjonell forskningsformidling og forskningskommunikasjon.

I forskningsformidling er det nok å formidle, skrive eller snakke om det du har funnet ut, og så spre og dele dette. Det er enveis overføring av kunnskap uten å invitere publikum til dialog og deltakelse.

Forskningskommunikasjon handler om å gjøre fagkunnskap forståelig, relevant og interessant for utvalgte målgrupper.

Det hjelper ikke at du selv er innmari fornøyd med hvordan du har formidlet budskapet om ikke publikum er enig med deg. For det er publikum som bestemmer om du har lykkes i din forskningskommunikasjon. Derfor må du invitere publikum til dialog og deltakelse for å finne ut hva hun er opptatt av.

På sporet av fremtiden

På en fin maidag i 2018 samlet rundt 200 deltakere seg til Partnerforums vårkonferanse i Handelshøyskolen BIs kunnskapsbygg i Nydalen.

Deltakerne kommer for å få et blikk inn i fremtidens forvaltning. Hvordan vil forvaltningen se ut om noen år? Hvordan organisere og lede når intelligente maskiner overtar noen av arbeidsoppgavene. Hvordan legge til rette for mer samskaping og brukermedvirkning i leveransen av offentlige tjenester?

Deltakerne kommer fra 20 ulike virksomheter i statlig forvaltning og de kommer fra Universitetet i Oslo og fra BI.

Partnerforum ble etablert for 25 år siden som et strategisk samarbeid mellom BI, UiO og statlig forvaltning. Gjennom Partnerforum samarbeider partnerne om lage faglige møteplasser med temaer som er aktuelle for statsforvaltningen.

Her bestemmer deltakerne

Det spesielle med Partnerforum er at det er partnerne, departementer og andre virksomheter i statlig forvaltning, som bestemmer agendaen for de ulike møteplassene som Partnerforum arrangerer.

Så er det opp til BI og UiO i samarbeid med partnerne å utvikle program som gir forskningsbaserte svar på temaene som partnerne ønsker å få belyst.

Dermed øker sannsynligheten for at arrangementene oppleves som aktuelle og relevante for deltakerne.

Fra forskning til bedre praksis

Partnerforum er mer enn møteplasser for overføring av kunnskap. Det er også en arena for å utvikle nettverk, samarbeid og erfaringsdeling på tvers av UiO, BI og de statlige virksomhetene.

Det er i møtet mellom forskere og de som kan ta kunnskapen i bruk, at magiske øyeblikk kan oppstå. Når deltakerne forteller hvor skoen trykker, kan forskerne få ideer til ny kunnskapsutvikling.

Publisert i Aktuelt, Brukermedvirkning, dialog, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Konferanser, Møteplasser | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Hjelp, jeg skal i manesjen

Få dager til disputas, og en PhD-student spør om råd i presentasjonsteknikk. Hva er lurt å tenke på og gjøre like før du skal ut i manesjen?

Få dager til disputas - Råd om presentasjon

Få dager til disputas. Noen innspill? Faksimile av Twittermeldingen jeg fikk fra Siri Marte Apneseth.

For noen uker siden fikk jeg en Twittermelding fra Siri Marte Apneseth. Hun spør for en doktorgradsstudent:

Få dager til disputas, og en PhD-student spør om råd i presentasjonsteknikk til prøveforelesningen. Utfordringen er å finne balansen mellom det personlige og de akademiske rammene. Henter inspirasjon hos @afarbrot, @CecilieTS @NilsApeland. Noen innspill?

Her er hva jeg svarte, innenfor rammen av Twitters format på 280 tegn:

1. Vær deg selv. 2. Tenk på: Hva er ditt viktigste bidrag/funn/resultater 3. Vær trygg på din faglighet 4. Bruk gjerne en anekdote/historie som knytter deg til studien 5. Senk skuldrene. Snart er du i mål 6. Vær ydmyk og lytt på spørsmål før du svarer. Lykke til!

Like før du skal ut i manesjen, synes jeg ikke du skal tenke alt for mye på presentasjonsteknikk. Det gjelder også om du snart skal holde en tale, et foredrag eller en presentasjon. Her er tre råd om forberedelser du kan gjøre i siste liten.

1) Stå på trygg, faglig grunn

Det viktigste er at du kjenner deg trygg på hva du skal snakke om. Forsøk å se ditt eget arbeid med et fugleperspektiv, det er lett å gå seg vill i alle de små, men nødvendige og viktige detaljene.

Tenk over hva som er ditt viktigste bidrag. Hva er de viktigste resultatene og konklusjonene i arbeidet ditt? Hvilke praktiske implikasjoner kan dette tenkes å ha? Jo klarere bilde du har av helheten i det du skal presentere, jo lettere er det også å se og forklare hvordan alle detaljene passer inn i bildet.

2) Vær deg selv

Spill på dine egne sterke sider, ikke forsøk å etterligne noen andre. Ikke bruk den siste tiden til prøve ut nye triks innen presentasjonsteknikk.

Ikke vær redd for å vise det engasjementet og lidenskapen for faget som gjorde at du gikk i gang med og nå snart er i mål med ditt doktorgradsarbeid. I prøveforelesningen kan du gjerne fortelle om en liten episode eller historie som forklarer hva som fikk deg interessert i temaet du har utforsket eller som knytter deg til prosjektet ditt.

Ha blikkontakt med ditt publikum, og tillat deg gjerne å smile underveis. Husk, det er en stor dag. Det viktigste er likevel at du bruker prøveforelesningen til å belyse temaet du har fått på en best mulig måte. Finn din balanse mellom å være profesjonell og personlig.

3) Senk skuldrene, pust dypt, du er snart i mål

Tenk også over at du ganske sikkert er en av dem som kan aller mest om det temaet du skal forelese om. Vær likevel oppmerksomt lyttende og ydmyk i møtet med spørsmål og motforestillinger.

Kjenner du sommerfugler i magen før du skal i manesjen? Det er du ikke alene om. Tenk at sommerfuglene er der for å skjerpe deg og  hjelpe deg til å gjøre en god opptreden.

Selv pleier jeg å lukke øynene og puste dypt inn og ut, mens jeg spør meg: Hvor ille kan nå dette gå? Fordi jeg er godt forberedt, skal snakke om noe jeg brenner for og vet hvem jeg skal snakke for, klarer jeg ikke engang å forestille meg at det kan inntreffe noen katastrofe.

I det jeg går ut i manesjen, opplever jeg at sommerfuglene ikke lenger er i magen, men flyr usynlig rundt i rommet for å hjelpe til med å skape magiske øyeblikk mellom mennesker.

Tenk også på at du veldig snart er ferdig med talen, foredraget eller presentasjonen. Benytt anledningen til å få tilbakemeldinger fra publikum: Hva fungerte bra? Hva kan du gjøre annerledes (bedre) neste gang du skal ut i manesjen?

Lykke til!

Publisert i Aktuelt, Foredrag, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjon, presentasjon, tale, Tips | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Gjør noe med leseren!

Jeg ønsker å skrive tekster som berører deg, og gjør noe med deg. Det er også et kjennetegn ved gode, effektive tekster. De lever, og gjør noe med folk.

Gjør noe med leseren_faksimile fra Kapital nr. 3-2018

Den gode teksten er nøkkelen til effektiv kommunikasjon. Hva gjør en tekst god? Det skriver jeg om i Kapital nr. 3-2018 (faksimile fra Kapital nr. 3-2018).

Når jeg skriver, har jeg et bilde av deg som leser, på netthinnen min. Jeg ser deg inn i hvitøyet. Jeg vil at teksten skal leve i møtet med deg. Jeg ønsker å skrive tekster som berører deg og gjør noe med deg.

Kanskje får teksten deg til å gjøre noe, for eksempel tenke litt mer over tankene jeg presenterer. Teksten kan få deg til å nyansere oppfatninger, endre holdning, kanskje også utløse en form for handling. Det er ikke alltid jeg lykkes, men ambisjonen vil alltid være der.

For en tid tilbake ble jeg utfordret til å holde et miniforedrag. Jeg fikk tilmålt seks minutter til å snakke om den «gode tekst».

Mens jeg forberedte meg, tok jeg turen innom den stilige baren på Bristol Hotel i sentrum av Oslo, og bestilte meg et glass Sancerre hvitvin med et romslig glass isvann ved siden av. Jeg noterer stikkord på en serviett, mens jeg tidvis lar blikket vandre litt rundt i lokalet og lar tankene fly dit de ønsker seg. Jeg motstår fristelsen til å få servert et glass nummer to. Det er trolig en grenseverdi for inspirasjonskraften selv i den beste Sancerre.

Den påfølgende dag tar jeg servietten med meg inn i skrivehulen min (Ok, ser ut som et nokså tradisjonelt moderne celle-kontor), renskriver stikkordene og systematiserer tankene.

Selve talen om den gode tekst fremfører jeg på et idyllisk beliggende konferansehotell i Son. Det gjør jeg i fri dressur, uten bruk av presentasjonsverktøy og manus. I etterkant skriver jeg så ut miniforedraget som et innlegg som jeg publiserer på bloggen min; Seks kjennetegn ved gode tekster.

Innlegget delte jeg på både Facebook, LinkedIN og Twitter. Jeg inviterte og utfordret leserne til å kommentere teksten.

Jeg fikk mange innspill og konkrete forslag til hvordan jeg kunne jobbe videre med teksten. Jeg har gått gjennom alle forslagene, og har fulgt flere av dem i en ny versjon av teksten. Resultatet vil du kunne lese nedenfor.

Du vil blant annet kunne lese at jeg nå har lagt til et ekstra kjennetegn på gode tekster, slik at seks er blitt til syv.

Resten av denne teksten er først publisert som gjestekommentar i Kapital nr. 3-2018.

Gjør noe med leseren!

Den gode tekst er nøkkelen til effektiv kommunikasjon. Hva gjør en tekst god? Jeg drister meg til å foreslå syv kjennetegn.

Gode tekster er dessverre sjelden valuta. Altfor mange tekster er fargeløse, upersonlige, intetsigende, fantasiløse, uforståelige og/eller rett og slett dønn kjedelige. De går oss hus forbi, og blir rett og slett ikke lest.

Det er jo innmari dumt om du har noe viktig på hjertet og ønsker å påvirke folk til å endre oppfatninger, holdninger og/eller adferd.

Den gode tekst er nøkkelen til effektiv kommunikasjon, både når vi skal kommunisere skriftlig og muntlig. Påstanden er ikke spesielt dristig. De færreste ville velge å ta utgangspunkt i en dårlig tekst. Likevel er det mange som gjør nettopp det i praksis.

Ikke fordi vi vil det, men fordi vi ikke har lært hvordan vi skal skrive for lesere utenfor vårt eget fagfelt. Ved universiteter og høyskoler lærer vi hvordan vi skal skrive oppgaver som gjør sensor fornøyd, såkalt akademisk skriving. Det gjelder både på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Det er en skrivesjanger som egner seg dårlig om du ønsker å kommunisere med folk utenfor stammen din.

«Hva er det som gjør at du leser en bestemt artikkel, et notat, en rapport, en epost eller en annen type tekst?”.

Det er et spørsmål jeg ofte stiller deltagerne når jeg holder skrivekurs for forskere og eksperter. Ikke alle har tenkt like nøye igjennom hvilke mekanismer i teksten som utløser leselysten.

De spontane svarene er likevel ofte til god hjelp når de skal skrive en ny versjon av teksten de har sendt inn på forhånd. Helt intuitivt vet vi litt om hvilke mekanismer som faktisk virker på oss. Bevisstheten kan trenes opp ved å lese mye, både gode og dårlige tekster.

Sju kjennetegn ved gode tekster

Jeg drister meg til å foreslå syv kjennetegn ved virkelig gode tekster. Jeg håper de kan inspirere deg til å skrive bedre tekster.

  1. Original tanke eller idé.

Hva er din historie til leseren? Hva er den bærende ideen i teksten? Du må gi leseren noe som er nytt, nyttig eller på annet måte verdifullt for leseren. Det er ikke nok å gjøre rede for et tema, uansett hvor viktig det måtte være.

  1. Sterk åpning.

Du må fange leseren i overskrift og inngang til teksten. Ellers har du allerede tapt kampen om leserens oppmerksomhet. Da hjelper det lite at du kan friste med et gullkorn i konklusjonen.

  1. Interessant og relevant for leseren.

Gode tekster er skrevet for leseren, ikke for sjefen din eller kollegaen på nabokontoret. Da må du ha bestemt deg for hvem som er drømmeleseren din. Du må vite hva hun er opptatt av og løfte frem de sider av saken som gjør den relevant for henne.

  1. Forståelig og velskrevet.

Gode tekster er godt skrevet og bruker ord og begreper som leseren forstår. Da må du unngå unødvendig bruk av fagbegreper, stammespråk og forkortelser. Hvis du absolutt må ty til fagbegreper, må du fortelle hva du mener med det. Samme fagbegrep kan bety ulike ting i ulike fag.

  1. Personlig stemme.

Ta sjansen på å bruke “jeg” i stedet for “man”, “en”, “vi” hvis det er du som mener og/eller har gjort noe. Det gjør teksten levende i møtet med leseren.

  1. Berører og gjør noe med leseren!

Sist, men likevel aller viktigst. Den gode tekst gjør noe med leseren din. Du får henne til å reflektere over det du skriver, se en sak med nye øyne, eller gjøre noe hun kanskje ikke hadde tenkt hun skulle gjøre.

  1. Sterk avslutning.

Her kan du oppfordre leseren til handling. Eller du kan understreke hovedpoenget ditt, gjerne i en ny språklig innpakning.

Heldigvis kan vi alle bli bedre til å skrive om vi trener på det. Å skrive godt er en individuell ferdighet.

Men treningen blir mer effektiv om du inviterer andre til å lese igjennom og kommentere teksten din. Spør gjerne en kollega, men enda viktigere, be om tilbakemeldinger og råd fra en som kan representere drømmeleseren din.

Referanse:

Denne artikkelen er først publisert i Kapital nr. 3-2018.

 

Publisert i Aktuelt, Blogg, Kommunikasjon, skrivekurs, Skriveråd, språk | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Hva jeg tenker på når jeg skriver og snakker om forskning

Hva er det som gjør at jeg synes det er morsomt og meningsfullt å trene forskere i å dele kunnskapen sin med deg og andre som kan ta den i bruk?

Pris for samfunnspåvirkning og forskningskommunikasjon 2018 (Foto - Hege Janson Skogen)

Professor Øyvind Bøhren mottar BIs pris for samfunnspåvirkning og forskningskommunikasjon 2018. Han ber praktikere lese gjennom og kommentere kronikkene han skriver for å sikre at teksten både er relevant og forståelig for praktikere. Det gjør forskningskommunikasjon mer treffsikker. (Foto: Hege Janson Skogen).

Når jeg våkner opp om morgenen, tenker jeg ofte på hvor heldig jeg er.

Når uret runder seks om morgenen, starter jeg dagen med et sprettent hopp ut av senga, så tar jeg meg en deilig dusj, før det er tid for å nyte et stort krus nokså kraftig svart filterkaffe og et glass farris med smaken av lime ved et spisebord av marmor mens jeg blar meg gjennom fire papiraviser og nyter en liten smak av frokost.

Så skal jeg ut i verden for å bidra til å forandre verden, i hvert fall litt. Det gir meg følelsen av både mening og lykke.

Hvorfor bruke tid på formidling?

Hvorfor skal forskere bruke tid på allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon (og forskningsformidling)?

Her finnes det mange ulike svar om vi spør forskere og institusjonene de er tilknyttet. Det har jeg skrevet om i en fagartikkel i tidsskriftet Magma (Les: Forskningsformidling -til hvem og hvorfor?).

Målene for formidling er ofte mange og prisverdige, men ofte sprikende. De blir ofte ikke innbyrdes prioritert. Det gjør at målene ofte fremstår uklare. Særlig om vi er fornøyd med å formidle gjennom forskningsformidling, uten å være opptatt av mottakeren. Når du skal oppfylle flere mål samtidig og nå mange ulike målgrupper, er det en stor sjanse for at du ikke treffer noen.

Om vi ønsker å involvere mottakeren gjennom dialog og deltakelse i forskningen og kommunikasjonen av den, må vi erstatte enveis forskningsformidling med et ideal om å skape en mulighet for å få til god forskningskommunikasjon.

Målet med forskningskommunikasjon

Hovedformålet med forskningskommunikasjon er for meg å bidra til smartere måter å gjøre ting på, bidra til bedre beslutninger og bidra til at nye produkter og tjenester til beste for oss alle kan se dagens lys. Kort sagt, målet må være å bidra til samfunnsmessig verdiskaping.

Det får vi bare til med å kommunisere ny forskningsbasert innsikt til de som kan ta denne kunnskapen i bruk, og gå inn i dialog om hvordan forskningen gjøre en forskjell.

Fordi forskningskommunikasjon åpner for deltakelse fra de du kommunisere, kan det samtidig bidra til å gjøre forskningen bedre og mer relevant for samfunnet. Du får også flere til å lese forskningen i sin originaltapning. Snakk om Kinderegg-effekt.

Jeg er også opptatt av å endre oppfatningen av forskningskommunikasjon som en isolert aktivitet som kommer etter at forskningen er gjort til å være en integrert del av hele forskningsprosessen.

Dette er altså hva jeg tenker på når jeg skriver og snakker om forskning og trener forskere til å bli bedre i sin forskningskommunikasjon. Det er også derfor jeg gleder meg til å gå på jobben om morgenen.

Bidra til samfunnspåvirkning

Som en del av jobben min ved Handelshøyskolen BI er jeg sekretær for en jury som årlig kårer BIs beste forskningskommunikator. I fjor endret prisen navn til BIs pris for samfunnspåvirkning og forskningskommunikasjon for å understreke at det må mer enn medieoppslag til for å vinne prisen.

I vurderingen av kandidatene legger juryen spesiell vekt på forskningskommunikasjon som bidrar til samfunnsmessige endringer i form av for eksempel bedre beslutninger, smartere måter å gjøre ting på og nye produkter og tjenester basert på forskningsresultater.

BIs beste forskningskommunikator 2018

BIs pris for samfunnspåvirkning og forskningskommunikasjon 2018 ble nylig overrakt til professor Øyvind Bøhren ved Institutt for finans for sin forskningskommunikasjon om eierstyring.

Fagområdet eierstyring (corporate governance) handler om forholdet mellom eierne, styret og ledelsen i både private og offentlige virksomheter. Ikke så rent sjelden utløser forbindelsene mellom de tre rollene konflikter som skaper store, reelle utfordringer for virksomheter. Noen av disse konfliktene gir næring til toppoppslag i mediene.

Striden om Statistisk sentralbyrå, eierstyring i Norges Bank generelt og Oljefondet spesielt, og Kjell Inge Røkkes behandling av minoritetsaksjonærer er bare noen få utvalgte eksempler på konflikter vi har kunnet følge i mediene.

Felles for disse tre sakene er at Bøhren har deltatt med faglige perspektiver. Juryen har merket seg at Øyvind Bøhren har engasjert seg i mange av de store næringslivsdebattene gjennom de siste årene.

Samspill med praktikere

Øyvind Bøhren forsker på eierstyring gjennom Senter for eierforskning ved BI, som han har ledet fra starten for ti år siden.

Senter for eierforskning finansieres av sponsorer som mener det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om eierstyring. Sponsorene er representert i forskningssenterets råd, men har ingen innflytelse på innretningen av forskningsprosjektene.

Derimot kan Bøhren og hans forskerkolleger bruke rådsmedlemmene til å diskutere den praktiske relevansen i de vitenskapelige problemstillingene. Bøhren involverer også medlemmene i rådet når han skal dele forskningsresultatene gjennom kronikker. Dette gjelder både relevans for praktikere og om teksten er forståelig.

Dette samspillet med representanter for dem som kan ta kunnskapen i bruk, bidrar til at kommunikasjonen gjennom media blir mer treffsikker, enten det er gjennom kronikker, innlegg eller intervjuer.

For meg er dette et forbilledlig eksempel på at forskningskommunikasjon er integrert del av forskningsaktiviteten ved dette senteret.

Referanser:

Farbrot, Audun (2013): Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere. Cappelen Damm Akademisk.

Farbrot, Audun (2010): Forskningsformidling -til hvem og hvorfor? Magma nr. 4/2010.

Publisert i Aktuelt, forskning, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar