Gjør noe med leseren!

Jeg ønsker å skrive tekster som berører deg, og gjør noe med deg. Det er også et kjennetegn ved gode, effektive tekster. De lever, og gjør noe med folk.

Gjør noe med leseren_faksimile fra Kapital nr. 3-2018

Den gode teksten er nøkkelen til effektiv kommunikasjon. Hva gjør en tekst god? Det skriver jeg om i Kapital nr. 3-2018 (faksimile fra Kapital nr. 3-2018).

Når jeg skriver, har jeg et bilde av deg som leser, på netthinnen min. Jeg ser deg inn i hvitøyet. Jeg vil at teksten skal leve i møtet med deg. Jeg ønsker å skrive tekster som berører deg og gjør noe med deg.

Kanskje får teksten deg til å gjøre noe, for eksempel tenke litt mer over tankene jeg presenterer. Teksten kan få deg til å nyansere oppfatninger, endre holdning, kanskje også utløse en form for handling. Det er ikke alltid jeg lykkes, men ambisjonen vil alltid være der.

For en tid tilbake ble jeg utfordret til å holde et miniforedrag. Jeg fikk tilmålt seks minutter til å snakke om den «gode tekst».

Mens jeg forberedte meg, tok jeg turen innom den stilige baren på Bristol Hotel i sentrum av Oslo, og bestilte meg et glass Sancerre hvitvin med et romslig glass isvann ved siden av. Jeg noterer stikkord på en serviett, mens jeg tidvis lar blikket vandre litt rundt i lokalet og lar tankene fly dit de ønsker seg. Jeg motstår fristelsen til å få servert et glass nummer to. Det er trolig en grenseverdi for inspirasjonskraften selv i den beste Sancerre.

Den påfølgende dag tar jeg servietten med meg inn i skrivehulen min (Ok, ser ut som et nokså tradisjonelt moderne celle-kontor), renskriver stikkordene og systematiserer tankene.

Selve talen om den gode tekst fremfører jeg på et idyllisk beliggende konferansehotell i Son. Det gjør jeg i fri dressur, uten bruk av presentasjonsverktøy og manus. I etterkant skriver jeg så ut miniforedraget som et innlegg som jeg publiserer på bloggen min; Seks kjennetegn ved gode tekster.

Innlegget delte jeg på både Facebook, LinkedIN og Twitter. Jeg inviterte og utfordret leserne til å kommentere teksten.

Jeg fikk mange innspill og konkrete forslag til hvordan jeg kunne jobbe videre med teksten. Jeg har gått gjennom alle forslagene, og har fulgt flere av dem i en ny versjon av teksten. Resultatet vil du kunne lese nedenfor.

Du vil blant annet kunne lese at jeg nå har lagt til et ekstra kjennetegn på gode tekster, slik at seks er blitt til syv.

Resten av denne teksten er først publisert som gjestekommentar i Kapital nr. 3-2018.

Gjør noe med leseren!

Den gode tekst er nøkkelen til effektiv kommunikasjon. Hva gjør en tekst god? Jeg drister meg til å foreslå syv kjennetegn.

Gode tekster er dessverre sjelden valuta. Altfor mange tekster er fargeløse, upersonlige, intetsigende, fantasiløse, uforståelige og/eller rett og slett dønn kjedelige. De går oss hus forbi, og blir rett og slett ikke lest.

Det er jo innmari dumt om du har noe viktig på hjertet og ønsker å påvirke folk til å endre oppfatninger, holdninger og/eller adferd.

Den gode tekst er nøkkelen til effektiv kommunikasjon, både når vi skal kommunisere skriftlig og muntlig. Påstanden er ikke spesielt dristig. De færreste ville velge å ta utgangspunkt i en dårlig tekst. Likevel er det mange som gjør nettopp det i praksis.

Ikke fordi vi vil det, men fordi vi ikke har lært hvordan vi skal skrive for lesere utenfor vårt eget fagfelt. Ved universiteter og høyskoler lærer vi hvordan vi skal skrive oppgaver som gjør sensor fornøyd, såkalt akademisk skriving. Det gjelder både på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Det er en skrivesjanger som egner seg dårlig om du ønsker å kommunisere med folk utenfor stammen din.

«Hva er det som gjør at du leser en bestemt artikkel, et notat, en rapport, en epost eller en annen type tekst?”.

Det er et spørsmål jeg ofte stiller deltagerne når jeg holder skrivekurs for forskere og eksperter. Ikke alle har tenkt like nøye igjennom hvilke mekanismer i teksten som utløser leselysten.

De spontane svarene er likevel ofte til god hjelp når de skal skrive en ny versjon av teksten de har sendt inn på forhånd. Helt intuitivt vet vi litt om hvilke mekanismer som faktisk virker på oss. Bevisstheten kan trenes opp ved å lese mye, både gode og dårlige tekster.

Sju kjennetegn ved gode tekster

Jeg drister meg til å foreslå syv kjennetegn ved virkelig gode tekster. Jeg håper de kan inspirere deg til å skrive bedre tekster.

  1. Original tanke eller idé.

Hva er din historie til leseren? Hva er den bærende ideen i teksten? Du må gi leseren noe som er nytt, nyttig eller på annet måte verdifullt for leseren. Det er ikke nok å gjøre rede for et tema, uansett hvor viktig det måtte være.

  1. Sterk åpning.

Du må fange leseren i overskrift og inngang til teksten. Ellers har du allerede tapt kampen om leserens oppmerksomhet. Da hjelper det lite at du kan friste med et gullkorn i konklusjonen.

  1. Interessant og relevant for leseren.

Gode tekster er skrevet for leseren, ikke for sjefen din eller kollegaen på nabokontoret. Da må du ha bestemt deg for hvem som er drømmeleseren din. Du må vite hva hun er opptatt av og løfte frem de sider av saken som gjør den relevant for henne.

  1. Forståelig og velskrevet.

Gode tekster er godt skrevet og bruker ord og begreper som leseren forstår. Da må du unngå unødvendig bruk av fagbegreper, stammespråk og forkortelser. Hvis du absolutt må ty til fagbegreper, må du fortelle hva du mener med det. Samme fagbegrep kan bety ulike ting i ulike fag.

  1. Personlig stemme.

Ta sjansen på å bruke “jeg” i stedet for “man”, “en”, “vi” hvis det er du som mener og/eller har gjort noe. Det gjør teksten levende i møtet med leseren.

  1. Berører og gjør noe med leseren!

Sist, men likevel aller viktigst. Den gode tekst gjør noe med leseren din. Du får henne til å reflektere over det du skriver, se en sak med nye øyne, eller gjøre noe hun kanskje ikke hadde tenkt hun skulle gjøre.

  1. Sterk avslutning.

Her kan du oppfordre leseren til handling. Eller du kan understreke hovedpoenget ditt, gjerne i en ny språklig innpakning.

Heldigvis kan vi alle bli bedre til å skrive om vi trener på det. Å skrive godt er en individuell ferdighet.

Men treningen blir mer effektiv om du inviterer andre til å lese igjennom og kommentere teksten din. Spør gjerne en kollega, men enda viktigere, be om tilbakemeldinger og råd fra en som kan representere drømmeleseren din.

Referanse:

Denne artikkelen er først publisert i Kapital nr. 3-2018.

 

Reklamer
Publisert i Aktuelt, Blogg, Kommunikasjon, skrivekurs, Skriveråd, språk | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Hva jeg tenker på når jeg skriver og snakker om forskning

Hva er det som gjør at jeg synes det er morsomt og meningsfullt å trene forskere i å dele kunnskapen sin med deg og andre som kan ta den i bruk?

Pris for samfunnspåvirkning og forskningskommunikasjon 2018 (Foto - Hege Janson Skogen)

Professor Øyvind Bøhren mottar BIs pris for samfunnspåvirkning og forskningskommunikasjon 2018. Han ber praktikere lese gjennom og kommentere kronikkene han skriver for å sikre at teksten både er relevant og forståelig for praktikere. Det gjør forskningskommunikasjon mer treffsikker. (Foto: Hege Janson Skogen).

Når jeg våkner opp om morgenen, tenker jeg ofte på hvor heldig jeg er.

Når uret runder seks om morgenen, starter jeg dagen med et sprettent hopp ut av senga, så tar jeg meg en deilig dusj, før det er tid for å nyte et stort krus nokså kraftig svart filterkaffe og et glass farris med smaken av lime ved et spisebord av marmor mens jeg blar meg gjennom fire papiraviser og nyter en liten smak av frokost.

Så skal jeg ut i verden for å bidra til å forandre verden, i hvert fall litt. Det gir meg følelsen av både mening og lykke.

Hvorfor bruke tid på formidling?

Hvorfor skal forskere bruke tid på allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon (og forskningsformidling)?

Her finnes det mange ulike svar om vi spør forskere og institusjonene de er tilknyttet. Det har jeg skrevet om i en fagartikkel i tidsskriftet Magma (Les: Forskningsformidling -til hvem og hvorfor?).

Målene for formidling er ofte mange og prisverdige, men ofte sprikende. De blir ofte ikke innbyrdes prioritert. Det gjør at målene ofte fremstår uklare. Særlig om vi er fornøyd med å formidle gjennom forskningsformidling, uten å være opptatt av mottakeren. Når du skal oppfylle flere mål samtidig og nå mange ulike målgrupper, er det en stor sjanse for at du ikke treffer noen.

Om vi ønsker å involvere mottakeren gjennom dialog og deltakelse i forskningen og kommunikasjonen av den, må vi erstatte enveis forskningsformidling med et ideal om å skape en mulighet for å få til god forskningskommunikasjon.

Målet med forskningskommunikasjon

Hovedformålet med forskningskommunikasjon er for meg å bidra til smartere måter å gjøre ting på, bidra til bedre beslutninger og bidra til at nye produkter og tjenester til beste for oss alle kan se dagens lys. Kort sagt, målet må være å bidra til samfunnsmessig verdiskaping.

Det får vi bare til med å kommunisere ny forskningsbasert innsikt til de som kan ta denne kunnskapen i bruk, og gå inn i dialog om hvordan forskningen gjøre en forskjell.

Fordi forskningskommunikasjon åpner for deltakelse fra de du kommunisere, kan det samtidig bidra til å gjøre forskningen bedre og mer relevant for samfunnet. Du får også flere til å lese forskningen i sin originaltapning. Snakk om Kinderegg-effekt.

Jeg er også opptatt av å endre oppfatningen av forskningskommunikasjon som en isolert aktivitet som kommer etter at forskningen er gjort til å være en integrert del av hele forskningsprosessen.

Dette er altså hva jeg tenker på når jeg skriver og snakker om forskning og trener forskere til å bli bedre i sin forskningskommunikasjon. Det er også derfor jeg gleder meg til å gå på jobben om morgenen.

Bidra til samfunnspåvirkning

Som en del av jobben min ved Handelshøyskolen BI er jeg sekretær for en jury som årlig kårer BIs beste forskningskommunikator. I fjor endret prisen navn til BIs pris for samfunnspåvirkning og forskningskommunikasjon for å understreke at det må mer enn medieoppslag til for å vinne prisen.

I vurderingen av kandidatene legger juryen spesiell vekt på forskningskommunikasjon som bidrar til samfunnsmessige endringer i form av for eksempel bedre beslutninger, smartere måter å gjøre ting på og nye produkter og tjenester basert på forskningsresultater.

BIs beste forskningskommunikator 2018

BIs pris for samfunnspåvirkning og forskningskommunikasjon 2018 ble nylig overrakt til professor Øyvind Bøhren ved Institutt for finans for sin forskningskommunikasjon om eierstyring.

Fagområdet eierstyring (corporate governance) handler om forholdet mellom eierne, styret og ledelsen i både private og offentlige virksomheter. Ikke så rent sjelden utløser forbindelsene mellom de tre rollene konflikter som skaper store, reelle utfordringer for virksomheter. Noen av disse konfliktene gir næring til toppoppslag i mediene.

Striden om Statistisk sentralbyrå, eierstyring i Norges Bank generelt og Oljefondet spesielt, og Kjell Inge Røkkes behandling av minoritetsaksjonærer er bare noen få utvalgte eksempler på konflikter vi har kunnet følge i mediene.

Felles for disse tre sakene er at Bøhren har deltatt med faglige perspektiver. Juryen har merket seg at Øyvind Bøhren har engasjert seg i mange av de store næringslivsdebattene gjennom de siste årene.

Samspill med praktikere

Øyvind Bøhren forsker på eierstyring gjennom Senter for eierforskning ved BI, som han har ledet fra starten for ti år siden.

Senter for eierforskning finansieres av sponsorer som mener det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om eierstyring. Sponsorene er representert i forskningssenterets råd, men har ingen innflytelse på innretningen av forskningsprosjektene.

Derimot kan Bøhren og hans forskerkolleger bruke rådsmedlemmene til å diskutere den praktiske relevansen i de vitenskapelige problemstillingene. Bøhren involverer også medlemmene i rådet når han skal dele forskningsresultatene gjennom kronikker. Dette gjelder både relevans for praktikere og om teksten er forståelig.

Dette samspillet med representanter for dem som kan ta kunnskapen i bruk, bidrar til at kommunikasjonen gjennom media blir mer treffsikker, enten det er gjennom kronikker, innlegg eller intervjuer.

For meg er dette et forbilledlig eksempel på at forskningskommunikasjon er integrert del av forskningsaktiviteten ved dette senteret.

Referanser:

Farbrot, Audun (2013): Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere. Cappelen Damm Akademisk.

Farbrot, Audun (2010): Forskningsformidling -til hvem og hvorfor? Magma nr. 4/2010.

Publisert i Aktuelt, forskning, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Rekordbesøk på bloggen i 2017 – hva er din favoritt?

2017 ble et rekordår for bloggen min. Det er veldig gøy, enda mer inspirerende og kjennes også litt forpliktende. Her presenterer jeg de ti mest leste innleggene i fjor. Hvilken av dem liker du best?

Forskningskommunikasjon.com - besøk 2013-2017

Hyggelig leserutvikling. 2017 ble et rekordår for bloggen min.

Tradisjonen tro har jeg ved inngangen til et nytt år holdt vareopptelling i bloggen min, som jeg lanserte 29. august 2013.

Årsoppgjøret for 2017 viser rekordbesøk med mer enn 25 tusen visninger fra mer enn 17.500 unike besøkende. Slett ikke dårlig for en nerdete fagblogg med nokså lav rosafaktor. Den mest leste bloggposten oppnådde mer enn 3.500 visninger. I løpet av fjoråret publiserte jeg til sammen 21 nye blogginnlegg.

Halvparten av de mest leste innleggene i 2017 handler om å skrive godt og effektivt. Det gleder meg. Den gode tekst er den viktigste nøkkelen til god kommunikasjon, enten den er skriftlig eller muntlig.

Flest lesere, litt i overkant av hver femte, klikker seg inn på artikler på bloggen via Facebook. Nesten like mange har søkt seg frem til artikler på bloggen gjennom Google og andre søkemotorer. Deretter følger Twitter, LinkedIN, nettaviser og intranett i store kunnskapsorganisasjoner.

Her er en oversikt over de ti mest leste innleggene i 2017 med noen korte kommentarer om hva de handler om.

  1. Kort sagt, klart tenkt?

I starten av fjoråret fikk jeg et litt forsinket brev fra tidligere statsminister Winston Churchill. Å skrive kort, poengtert og konsist er ikke bare til hjelp for leseren. Det kan også hjelpe deg til å tenke klarere, hevder Churchill. Han gir fire konkrete råd om hvordan du kan skrive kortere og samtidig kanskje også klarere.

  1. Seks skjulte skrivefeller som tar livet av teksten din

Det er ikke bare dårlig språk som ødelegger en tekst. Her er seks skjulte skrivefeller som gjør teksten kjedeligere enn den trenger å være. Kjenner du deg igjen?

  1. Livet før og etter sosiale medier

Alt har ikke endret seg, heldigvis, med fremveksten av sosiale medier. Gullstandarden er fortsatt det gode innhold, som er interessant og verdifullt for andre. Jeg identifiserer fem faktorer som skiller sosiale medier fra tradisjonelle medier. Denne ble publisert i 2016.

  1. Er du en tåkefyrste?

Både forskere, konsulenter, ledere og eksperter blir fra tid til annet karakterisert som virkelighetsfjerne tåkefyrster. Sjekk om du er i faresonen ved å svare på sju spørsmål.

  1. 10 tips som gjør deg interessant

Det er ikke alltid nok å ha godt innhold når du skal kommunisere din forskning. Du må også vinne oppmerksomheten til folk som gjerne har det fryktelig travelt. Dette er en «klassiker» fra 2013, som også i 2017 hevder seg på Topp-10-listen.

  1. George Orwells seks råd for bedre språk

Har du lyst til å være med meg på skrivekurs med George Orwell? Orwell har laget seks regler for å skrive bedre. Jeg har oversatt og tilpasset dem til norsk. Tar du sjansen på å prøve?

  1. Prøv deg uten Powerpoint

Ta sjansen på å holde din neste presentasjon uten å bruke presentasjonsverktøy.

  1. Hvorfor har jeg delt mer enn 1000 bilder på Instagram?

I mai 2017 oppdaget at jeg hadde delt mer enn tusen bilder på Instagram. Om ikke en sensasjon, så en liten milepæl. Det fikk meg til å undre: Hvorfor i all verden gjør jeg det? Jeg fant frem til sju grunner til at jeg liker Instagram.

  1. Kunsten å gi kritikk

Som skrivelos leser jeg gjennom, kommenterer og gir tilbakemeldinger på tekster som andre har skrevet. Velmente råd blir ikke alltid oppfattet som det. Det er en kunst å gi konstruktiv kritikk.

  1. Seks kjennetegn ved gode tekster

Den gode tekst er nøkkelen til godt innhold og effektiv kommunikasjon. Men hva er en god tekst? Her drister jeg meg til å forslå seks kjennetegn.

Jeg benytter anledningen til å ønske deg et riktig god nytt, skrivende år.

Jeg håper 2018 byr på mange morsomme utfordringer, fine opplevelse og både små og store gledesstunder. Den som evner å finne glede også i de små ting, lever et morsommere liv!

Publisert i Aktuelt, Blogg, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjon, Skriveråd, Tekst | Merket med , , , | 1 kommentar

To myter om forskningsformidling

Skal forskning spille en viktigere rolle i samfunnet, er det på tide å utfordre to utbredte myter om forskningsformidling.

Eventyrslottet på Holmenkollen (Foto - Audun Farbrot)

Eventyrslottet på toppen av Oslo. Her utfordret jeg to utbredte myter om forskningsformidling.

En fredag midt i desember tar jeg T-banen fra Majorstuen stasjon opp til Holmenkollen stasjon. Deretter en liten gåtur opp til eventyrslottet Holmenkollen Park Hotell. Jeg tar meg tid til å få med meg den spektakulære utsikten mot Oslo-fjorden.

Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser har invitert meg til å forelese for nærmere 200 ansatte tilknyttet kompetansetjenesten og de nasjonale sentrene for sjeldne diagnoser.

Jeg hadde fått tildelt 45 minutter for å svare på spørsmålet: «Formidlingskompetanse – mer enn vitenskapelig publisering?». Det trenger jeg ikke mer enn et sekund å svare på.

Slipp kunnskapen løs

Fra mitt ståsted er svaret et klart og uforbeholdent JA. Vitenskapelig publisering er ikke tilstrekkelig skal kunnskapen kunne bidra til å løse noen av samfunnets store utfordringer.

Vitenskapelig publisering er viktig for å sikre kvalitet og etterprøvbarhet i forskningen. Skal forskningen virkelig komme samfunnet til nytte, må kunnskapen løftes ut av tidsskrifter som nesten ingen leser.

Bare da kan forskningsbasert kunnskap omsettes i smartere måter å gjøre ting på, bedre beslutninger og nye produkter og tjenester.

Jeg brukte mesteparten av forelesningen til å vise, ikke bare fortelle, hvordan kunnskapen kan løftes ut av forskningsartiklene (og andre sjangere for vitenskapelig publisering).

To myter om forskningsformidling

Jeg benyttet også anledningen til å utfordre to svært utbredte myter om forskningsformidling. Dette er myter som både hemmer formidling av forskning og gjør at forskningen ikke blir så viktig for samfunnet som den har potensial til å være.

  • Myte 1: Forskning og formidling er to isolerte aktiviteter. Først forskning som presenteres gjennom vitenskapelig publisering. Deretter formidling, deling og spredning av denne kunnskapen.
  • Myte 2: Forskning og formidling konkurrerer om den samme begrensede tiden. Forskning gir anerkjennelse og forfremmelse og for noen også mer penger. Formidling gir ikke tilsvarende incentiver. Tid brukt på formidling kunne altså ha vært brukt (bedre) på forskning.

Ord betyr noe

Selve begrepet forskningsformidling er et problem om vi virkelig ønsker at samfunnet skal få større verdi ut av forskningen. Det samme gjelder beslektede ord som kunnskapsspredning og kunnskapsdeling.

Forskningsformidling forstås og praktiseres som en enveis overføring av kunnskap fra forskeren/eksperten til folk flest eller definerte målgrupper. Begrepet åpner ikke opp for dialog og deltakelse fra mottakeren av det som formidles, deles og/eller spres.

Skal forskningen bidra til økt samfunnsmessig verdiskaping, må vi gjøre forskningen felles gjennom dialog og deltakelse i tillegg til deling. Det får vi til ved å ha en ambisjon om også å snakke om forskning i stedet for bare å dele den. Det får vi til gjennom bruker- og allmennrettet forskningskommunikasjon.

Dette er helt i tråd med begrepsbruken innenfor det internasjonale fag- og forskningsfeltet «Science Communication».

Utfordrer mytene

Ved å erstatte begrepet formidling med forskningskommunikasjon, vil jeg utfordre den første myten (forskning og formidling er isolerte aktiviteter) med å lansere følgende tanke:

«Kunne vi i stedet tenke oss forskningskommunikasjon som en integrert del av hele forskningsprosessen, og ikke en isolert aktivitet som kommer etter og i tillegg til forskning».

En slik tanke vil kunne fjerne grunnlaget for myten om forskning og formidling konkurrer om knapp tid.

Samtidig utfordret jeg myte to med følgende tanke:

«Kunne det tenkes at forskningskommunikasjon i form av for eksempel kontakt med journalister og omtale i sosiale medier kan få flere til å lese forskningen din? Og samtidig styrke din og fagmiljøets faglige anerkjennelse».

Jeg kunne svare JA også på disse to spørsmålene gjennom både eksempler og forskning på sammenheng mellom forskerens praksis for forskningskommunikasjon og hans eller hennes faglige anerkjennelse.

Økt brukermedvirkning

Dette gir nye muligheter for Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser og andre fag- og forskningsmiljøer.

Forskningskommunikasjon kan være et strategisk verktøy for å sikre økt brukermedvirkning. Det kan gjøre både forskningen og tjenestene mer relevante for brukerne av kunnskapen.

Lykke til i arbeidet for å gjøre livene til kompetansetjenestens brukere bedre.

Slipp kunnskapen løs!

Referanse:

Artikkelen baserer seg på en forelesning jeg holdt på personalsamlingen til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser 15. desember 2017. Tittel på forelesning: Formidlingskompetanse – mer enn vitenskapelig publisering».

Publisert i Aktuelt, Brukermedvirkning, Debatt, dialog, Foredrag, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjon, Tips | Merket med , , , , | 2 kommentarer

Seks kjennetegn ved gode tekster

Den gode tekst er nøkkelen til godt innhold og effektiv kommunikasjon. Men hva er en god tekst? Her drister jeg meg til å forslå seks kjennetegn.

Den gode tekst_skrives med pasjon_illustrasjon

Dette er en stein jeg fant i Gorges de Verdon i Provence i Frankrike. Med litt godvilje kan de se ut som et hjerte. Gode tekster skrives med engasjement og lidenskap, de kommer fra hjertet.

«I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud».

Slik åpner Johannesevangeliet. Sterkt, ikke sant?

Jeg er blitt utfordret til å holde en tale om den «Den gode tekst». Til det har jeg fått tildelt en tidsramme på seks minutter. Dét er en øvelse som må karakteriseres som ekstremsport. Det var likevel lett å si ja. Jeg har ganske visst en dragning i retning av å trives med krevende utfordringer.

Lett inspirert av ordene fra bibelen, vil jeg hevde:

«I begynnelsen er teksten, og teksten er nøkkelen til godt innhold, og teksten er det viktigste verktøyet du har til å skape god og effektiv kommunikasjon, enten den er skriftlig eller muntlig.

Gode tekster er dessverre sjelden vare. Alt for mange tekster er fargeløse, upersonlige, uforståelige og/eller dønn kjedelige. De blir ikke lest. Og det er jo dumt.

Derfor er det ikke underlig at Stein Mehren allerede i 1997 i et intervju med Aftenposten konstaterte at «Vår overproduksjon av kommunikasjon er tidens største forurensingsproblem». Situasjonen er dessverre ikke blitt bedre siden den gang.

Den gode tekst

Hva er en god tekst?

Det er ikke tilfeldig at jeg illustrerer denne teksten med et hjerte. Gode tekster skrives med engasjement og lidenskap.

Jeg drister meg til å foreslå seks kjennetegn ved virkelig gode tekster. Selv om jeg innledet med å referere til bibelen, ønsker jeg ikke å falle for fristelsen til å kalle det for Auduns seks bud for gode tekster.

Seks kjennetegn til inspirasjon

Jeg håper derimot at de seks kjennetegnene kan inspirere deg til å skrive bedre tekster.

  1. Forståelig og velskrevet. Gode tekster er godt skrevet og bruker ord og begreper som leseren forstår.
  2. Interessant og relevant for leseren. Gode tekster er skrevet for leseren, ikke for kollegaen på nabokontoret eller sjefen din-
  3. Original tanke eller idé. Hva kan du tilføre leseren? Hva er din historie til leseren? Har du noe nytt, nyttig og verdifullt å fortelle.
  4. Sterk åpning. Du må fange leseren i overskrift og inngang. Ellers har du allerede tapt kampen om leserens oppmerksomhet.
  5. Personlig stemme. Teksten lever i møtet med leseren. Den fremstår som autentisk.
  6. Berører og gjør noe med leseren! Sist, men likevel aller viktigst. Den gode tekst gjør noe med leseren din.

Gode tekster er først og fremst et resultat av individuell kreativitet, ikke teamarbeid. Men, ideer kan utvikles i team. Tekster blir bedre om du er åpen for kommentarer fra andre gjennom skrivearbeidet.

Skrivetrening hjelper

Jeg har samtidig med meg en god nyhet til dere. Selv om talent ganske visst er ulikt fordelt, kan vi alle bli flinkere til å skrive om vi trener på det.

Her er fire effektive øvelser som hjelper deg til å skrive bedre:

  1. Skriv!
  2. Be om tilbakemeldinger som du hører på. Det betyr ikke nødvendigvis at du skal ta dem til følge.
  3. Les mye, både skjønnlitteratur og fagtekster. Les og kommenter andres tekster.
  4. Gå tilbake til det første punktet.

Referanse:

Farbrot, Audun: «Den gode tekst». Manus til foredrag 21. november 2017 for avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Handelshøyskolen BI.

Publisert i Aktuelt, skrivekurs, Skriveråd, skriveverksted, språk, Tekst | Merket med , , , , | 3 kommentarer

Seks skjulte skrivefeller som tar livet av teksten din

Det er ikke bare dårlig språk som ødelegger en tekst. Her er seks skjulte skrivefeller som gjør teksten kjedeligere enn den trenger å være. Kjenner du deg igjen?

Skjulte skrivefeller_faksimile fra DN_31. oktober 2017

Denne artikkelen er først publisert som hovedinnlegg debatt i Dagens Næringslivs «Etter Børs»-seksjon 31. oktober 2017 (faksimile fra papirutgaven).

«Vår overproduksjon av kommunikasjon er tidens største forurensingsproblem», sa forfatter og billedkunstner Stein Mehren i et intervju med Aftenposten i 1997.

Mehren hadde et poeng. Og produksjonen og omfanget av kommunikasjon er ikke blitt noe mindre 20 år etter at han ga et av sine sjeldne intervjuer. Snarere tvert imot.

Vi utsettes for en ustoppelig tsunami av informasjon og kommunikasjon gjennom alle døgnets timer, året rundt. Mye kunne vi kunne vi klart oss fint uten, og det meste går oss uansett hus forbi.

Det publiseres ufattelige mengder tekst som i liten eller ingen grad tar hensyn til hva som kan tenkes å være interessant, nytt, relevant eller nyttig for leseren. Selv viktig informasjon skjemmes av dårlig og på andre måter kjedelig språk.

Det er bare å gå inn på nettsidene til bedrifter, offentlige virksomheter og alle andre organisasjoner. Eller lese tekster som er skrevet av oppegående, flinke folk på vegne av sine organisasjoner, enten de er ledere, fageksperter eller kommunikatorer. Det finnes heldigvis hederlig unntak, men det er dessverre litt for sjelden jeg leser virkelige gode tekster som skrives for organisasjoner.

Gjennom de siste årene har det utviklet seg en helt ny næring av folk som produserer innhold for oppdragsgivere, bedrifter og andre organisasjoner.

Innholdsutvikling, innholdsproduksjon og innholdsmarkedsføring står høyt på agendaen i mange organisasjoner. Det er jo ikke så rart. Godt innhold er den viktigste suksessfaktoren i all kommunikasjon, både i tradisjonelle og digitale medier. Slik har det alltid vært. Noen har brukt litt lengre tid på å oppdage det.

Mekanismer som kan ta livet av teksten din

Det er ikke bare dårlig språk som kan ødelegge tekster. Her er seks utbredte fenomener som kan bidra til at tekster blir fargeløse, upersonlige, uinteressante og dønn kjedelige:

  • Forankring og kvalitetssikring: I mange organisasjoner, særlig de litt større, må tekster og annet innhold innom flere personer før de kan sendes ut og/eller publiseres. Det første utkastet skrives for å ta høyde for det, og er da allerede i utgangspunktet nokså tannløst. Og så endres teksten på bakgrunn av innspill fra dem som skal kommentere teksten. Det kalles gjerne kvalitetssikring eller også forankring. Det er ikke alltid teksten blir bedre av det.
  • Flerforfatterskap: Dersom flere personer skal stå som felles forfattere av en tekst, finnes det jo en mulighet for de kan bidra til å skrive en tekst som er bedre enn de kunne fått til hver for seg. Men, det er ikke så vanlig. Mer typisk er det at forfatterne må inngå kompromisser og endre teksten slik at de alle kan stå inne for det som står der.
  • Spøkelsestekster: Mange organisasjoner har ansatt folk for å skrive taler og tekster for andre, såkalte spøkelsesskrivere («ghost writers»). Det er tekster som ofte blir mindre personlige enn om oppdragsgiveren (lederen eller politikeren) selv hadde skrevet den.
  • Omdømmestyring: Mange bedrifter og offentlige organisasjoner er opptatt av hvordan de oppfattes av andre. Noen av dem tenker mer på omdømmet sitt enn leserne sine når de produserer tekster og annet innhold. Kanskje hadde omdømmet blitt bedre av at de satte leserne sine først.
  • Budskapsstyring: Mange bedrifter og organisasjoner er opptatt av at de i sin kommunikasjon skal fremme organisasjonens verdier og ønskede budskap. Det kan fort bli en tvangstrøye som gjør teksten kjedelig og forutsigbar. En god tekst starter med en god historie, ikke med budskap og verdier. Så er det selvfølgelig mulig å finne frem til gode historier som viser og beviser hva virksomheten står for.
  • Selvskryt: Bedrifter og organisasjoner er naturligvis opptatt av å fortelle hvor flinke de er, og skriver pent om de produktene og tjenestene de leverer. Det er bedre å bevise hvor flink du er, enn å skrive om det. Det blir i hvert fall sjelden god prosa av det.

Det ligger gode hensikter og gode argumenter for hver av praksisene. Dessverre får de ofte en utilsiktet virkning, de fungerer som skjulte skrivefeller.

Referanse:

Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 31. oktober 2017

Publisert i Aktuelt, skrivekurs, Skriveråd, skriveverksted, språk, Tekst | Merket med , , , , , , | 5 kommentarer

Tre grep for økt tillit til forskning

Forskere har ikke lært hvordan de skal skrive for og snakke med folk utenfor eget fagfelt. Heldigvis kan vi gjøre noe med det.

Denne artikkelen er først publisert som kronikk i Dagsavisen 27. oktober 2017 (Lenke til Nye Meninger, Dagsavisens debattforum på nett). 

Tre grep for økt tillit_faksimile_Dagsavisen

Forskningsdagene 2017 er et avsluttet kapittel. Universitetet, høyskoler, Forskningsrådet og andre forskningsmiljøer går hvert år sammen i en dugnad om å lage kunnskapsfestival for nysgjerrigper’er i alle aldere.

Årets forskningsdager har blåst nytt liv i en viktig debatt om tillit til forskning og til formidlingen av forskningen.

Universitets- og høyskoleloven gjør det klart at universiteter og høyskoler skal tilby undervisning, utføre forskning og formidle kunnskap til samfunnet.

Institusjonene tar de to første oppgavene på alvor, forskning og utdanning. Det utløser penger over statsbudsjettet. Den tredje oppgaven gir ikke økonomisk uttelling, og blir langt mer stemoderlig behandlet. Det betyr ikke nødvendigvis at nye økonomiske incentiver og tellekanter er svaret.

Hva universiteter og høyskoler kan gjøre

Universiteter og høyskoler kan iverksette tre konkrete tiltak for å oppfylle sin lovpålagte oppgave om å formidle kunnskapen til samfunnet. Dette er tiltak som samtidig kan bidra til større åpenhet om og tillit til forskning.

  1. Lære forskerne å skrive for å kommunisere med folk utenfor sitt eget fagområde. Det kan for eksempel gjøres ved å innføre obligatoriske kurs i allmennrettet forskningskommunikasjon for doktorgradsstudenter. Kurs i forskningskommunikasjon (formidling) kan med fordel tilbys også til studenter på bachelor- og masterstudier.
  2. Sørg for at forskerne slipper kunnskapen løs fra forskningstidsskriftene nesten ingen leser. Et praktisk tiltak vil være å stille krav om at publisert forskning også skal kommuniseres utenfor eget fagfelt, for eksempel gjennom en allmennrettet formidlingsartikkel, et foredrag eller på annen måte. Her kan forskere som både publiserer forskning og deler kunnskapen, belønnes i lønns- og karriereutvikling, eventuelle publiseringsbonuser og andre fordeler. Da slipper vi å utrede egne tellekanter for formidling.
  3. Tenk forskningskommunikasjon i tillegg til formidling av forskning. Der begrepet formidling legger opp til en enveis overføring av kunnskap, inviterer begrepet forskningskommunikasjon til dialog med og deltakelse fra publikum. Kommunikasjon har sine røtter i latin, communicare, som betyr å gjøre felles. Det er en forutsetning for å utvikle tillit både til forskningen og hvordan den kommuniseres.

Ord kan skape broer

«Å forme ord er storslagen virksomhet. Ord kan skape broer. Men de kan også skape sperrer». Det skriver samfunnsforskeren Nils Christie i «Små ord for store spørsmål», en høyst leseverdig liten pamflett om forskningskommunikasjon.

Ord kan skape broer om du bruker ord som leseren eller tilhøreren bruker og forstår. Men ordene kan skape sperrer om du bruker fagbegreper og stammespråk når du skal kommunisere med folk utenfor fagfeltet ditt.

Dessverre lærer vi ikke å skrive for folk utenfor vårt eget fagfolk når vi tar bachelor- og masterstudier ved universiteter og høyskoler. Vi lærer å skrive oppgaver, akademisk skriving, og gjør vårt ypperste for å tilfredsstille våre sensorer. De som går videre i en doktorgradsutdanning, drilles i å skrive forskningsartikler for å tilfredsstille kritiske forskerkolleger på samme fagfelt.

Ikke et vondt ord om tekstsjangere som stimulerer til kritisk tenkning og et presist fagspråk rettet mot lesere innen det samme spesialiserte fagfeltet. Dessverre er det en måte å skrive på som er lite egnet om du ønsker å nå folk utenfor ditt eget fagfelt.

Med noen få, hederlige unntak lærer ikke masterstudenter og doktorgradsstudenter å skrive for og å kommunisere med folk utenfor faget sitt i sine studieløp. Det er synd. Ikke bare for de som blir forskere, men også for arbeidslivet for øvrig.

Se til Tromsø

Her vil jeg fremheve noen eksempler på at det er mulig å sette forskningskommunikasjon på timeplanen. Felles for eksemplene er at de er utviklet av ildsjeler, ikke som strategiske tiltak fra institusjoner.

Masterstudenter ved matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo kan ta et kurs i Forskningsformidling og vitenskapsjournalistikk. Her deltar nå 30 av universitetets studenter, ifølge en av kursets initiativtakere, seniorforsker Henrik Svensen ved Institutt for geofag. Svensen ble nylig tildelt Forskningsrådets formidlingspris for 2017. Et annet hederlig unntak er et masteremne i historieformidling, utviklet av ildsjel og førstelektor John McNicol. Det er likevel bare en liten promille av universitetets 30.000 studenter som kan benytte seg av slike tilbud.

To av fakultetene ved UIT Norges arktiske universitet, det helsevitenskapelige fakultet og fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, har innført obligatoriske kurs i allmennrettet forskningsformidling for sine doktorgradsstudenter. Doktorgradsstudentene ved fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU tilbys også obligatorisk krus i forskningsformidling.

Dette er kurs som setter neste generasjons forskere bedre i stand til å kommunisere sin kunnskap, delta i samfunnsdebatten og bidra til å skape åpenhet om og tillit til forskningen.

Hva skal vi så gjøre med alle forskerne som for lengst har avsluttet sine master- og doktorgradsstudier?

Fire effektive skriveøvelser

Heldigvis kan vi alle bli bedre til å skrive og kommunisere med folk om vi trener på det. Mange universiteter og høyskoler tilbyr regelmessige kurs både i skriving av kronikker og debattinnlegg, medietrening, kommunikasjon i sosiale medier, forskningskommunikasjon i lyd, på film og i bilder og andre aktuelle temaer. Det gir synlige resultater.

Vi kan alle la oss inspirere av nobelprisvinner Daniel Kahneman som skriver at «Hvis du virkelig ønsker å bli oppfattet som intelligent og troverdig, skal du ikke bruke et komplekst språk der du kan bruke et enklere språk».

Du kan starte skrivetreningene allerede i dag. Her er fire effektive øvelser:

  1. Skriv!
  2. Be om tilbakemeldinger som du hører på. Det betyr ikke nødvendigvis at du skal ta dem til følge.
  3. Les mye, både skjønnlitteratur og fagtekster. Les og kommenter andres tekster.
  4. Gå tilbake til det første punktet.

Referanse:

Denne artikkelen er først publisert som kronikk i Dagsavisen 27. oktober 2017.

Publisert i Aktuelt, Debatt, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, skrivekurs | Merket med , , , | 2 kommentarer