Hva kjennetegner din lederkommunikasjon?

Hva vil du skal kjennetegne din lederkommunikasjon? Hvor flink er du til å etterleve dette i din lederhverdag? Vet du hvordan dine medarbeidere vurderer kommunikasjonsferdighetene dine?

Hva kjennetegner din lederkommunikasjon_faksimile fra Magma

Morsomt å få lov til å være fagredaktør for Magmas temanummer om kommunikasjon i ledelse og i organisasjoner. Dette innlegget er også publisert som fagleder i Magma nr. 4-2018 (faksimile fra Magma).

Når ledere og medarbeidere blir bedt om å vurdere lederens ferdigheter som leder, kunne vi håpe at det var ganske godt samsvar i vurderingene. Det er jo den samme personen som vurderes. Men medarbeidere og ledere har ofte svært ulike oppfatninger av lederens ferdigheter. Faktisk er det i snitt ikke mer enn mellom fire og seks prosent overlapp mellom vurderingene fra ledere og medarbeidere.

Det finnes ledere som er ydmyke og vurderer seg selv lavere enn medarbeiderne sine. Men de aller fleste lederne vurderer seg selv bedre enn medarbeiderne mener det er grunn til.

Ledere som er ydmyke eller vurderer seg selv i tråd med hva medarbeiderne gjør, lykkes best i å engasjere og motivere sine medarbeidere til å «gi jernet» for organisasjonen de jobber for.

Hva kan ledere gjøre for å fylle dette gapet? Skaffe seg økt selvinnsikt, er naturligvis én mulighet. Det vil kunne bidra til å redusere gapet, men ikke nødvendigvis til å øke medarbeidernes vurderinger av lederens ferdigheter.

Kommunikasjon som ledelsesverktøy

God lederkommunikasjon kan være et verktøy som kan bidra til å løfte medarbeidernes vurderinger av sine ledere. God lederkommunikasjon omfatter blant annet evnen til å lytte, ta imot og gjennomføre forslag fra medarbeidere, gi hyppige, konstruktive tilbakemeldinger og gi retning for organisasjonen.

Som fagredaktør for Magma nr. 4-2018 om Kommunikasjon i ledelse ønsket jeg sammen med dyktigere forskere å bidra til å bygge bro mellom ledelsesfag og kommunikasjonsfag. Vi ønsket å vise eksempler på hvordan kommunikasjon kan brukes som ledelsesverktøy, både strategisk og operativt, og gir flere konkrete eksempler på det.

I arbeidet med å bli mer bevisst på hvordan kommunikasjon kan brukes i ledelse, kan det være en idé å starte med å utvikle noen kjennetegn, prinsipper eller retningslinjer for god lederkommunikasjon som skal gjelde alle ledere i organisasjonen. Det kan bidra til at beslutninger omsettes i praktisk handling. Det skjer ikke alltid av seg selv.

Prinsipper for lederkommunikasjon

Det globale tjenestefirmaet Aon, med mer enn 50 000 ansatte fordelt på 120 land, har utarbeidet ti prinsipper for hvordan selskapets ledere skal kommunisere både internt og eksternt.

Det første prinsippet slår fast at «Alt kommuniserer». Hva du gjør, og hvordan du kommuniserer som leder, er klarere enn ordene som kommer ut av munnen din. Dyktige ledere kommuniserer med sine medarbeidere slik de vil at medarbeiderne kommuniserer med dem – transparent og åpent, med respekt og tillit.

Aon understreker at kommunikasjon er en toveisprosess: Hva ledere hører, er like viktig som hva de sier. Men det er ikke nok at lederne hører – de skal også gjøre noe med det de hører, og fortelle at de har gjort noe med det.

Selskapet vil ha ledere som er modige i sin kommunikasjon, og mener med det at ledere skal være åpne og ærlige. Hvis det er noe lederen ikke vet eller ikke kan svare på, skal hun innrømme det. Ledere som kommuniserer åpent og ærlig, vil av og til kunne gjøre feil, heter det. Men selskapet vil heller ha feil som følger av åpenhet og ærlighet, enn den pregløse, uinspirerte kommunikasjonen som preger mange organisasjoner.

Det er stor forskjell på informasjon og kommunikasjon, understreker Aon. Med informasjon gjør du ikke noe annet enn å informere. Kommunikasjon handler også om tanker, følelser og handling. Du skal engasjere folk. Da må du også finne ut hvordan du skal få medarbeiderne dine til å bry seg om budskapet ditt.

Ledere som er dyktige i sin lederkommunikasjon, er flinke fordi de trener masse på det, understreker selskapet. Aons prinsipper for lederkommunikasjon gjør det klart at hvis du bare skal gjøre én ting, så skal du velge dine fremtidige ledere like mye for deres kommunikasjonsferdigheter som deres øvrige prestasjoner og ferdigheter.

Aons prinsipper legger listen for lederkommunikasjon høyt. Det er ikke grunn til noe annet.

Ledere opp til eksamen

Prinsipper for god lederkommunikasjon kan bidra til å skape verdier for organisasjonen om de etterleves i praksis.

De nærmeste til å vurdere ledernes kommunikasjonsferdigheter er ledernes egne medarbeidere. Ledere i finanskonsernet DNB har fått sine kommunikasjonsferdigheter vurdert av sine medarbeidere. Ikke alle ledere kom like godt ut av vurderingene.

DNB-lederne fikk ikke bare vite resultatene fra undersøkelsen, de fikk også tilbud om frivillig å delta i et eget treningsprogram for kommunikasjon som dekket tre temaer: 1) Hvordan planlegge kommunikasjon? 2) Hvordan få ansatte til å følge deg som leder? og 3) Presentasjonsteknikk. Mange ledere takket ja til tilbudet, inkludert flere av dem som hadde fått relativt svake vurderinger.

Therese Bjugstad, Marthe Berntzen og Sut I Wong har undersøkt om kommunikasjonstreningen i DNB gav resultater. (Lenke til artikkel i Magma).

Kort fortalt er svaret ja. Lederne som har deltatt på kommunikasjonstreningen, har blitt flinkere til å kommunisere, slik medarbeiderne vurderer det. Ikke bare er de blitt bedre til å kommunisere. Bedre kommunikasjonsferdigheter har gitt et løft i medarbeidernes engasjement. Medarbeiderengasjement er en kilde til mange positive organisasjonsmessige effekter.

Hvordan vil ansatte at deres ledere skal kommunisere?

Som leder kan du presentere det samme budskapet på mange ulike måter. Vet du hvilken type kommunikasjon dine medarbeidere foretrekker?

Førsteamanuensis Gillian Warner-Søderholm ved Handelshøyskolen BI har sammen med Annika Søderholm gjennomført en studie blant 800 medarbeidere fra alle deler av Norge for å få svar på hvordan de foretrekker at ledernes deres kommuniserer. (Lenke til artikkel i Magma).

Det er ikke sikkert du skal bruke så mye tid og energi på å skjønnmale budskapet ditt mest mulig. Ofte kommer du lenger med rene ord for pengene. Å snakke for mye om produktivitet er heller ikke noe som ser ut til å få dine medarbeidere til å ta bølgen. Da kommer du lenger med å kommunisere og vise at du tar tak i konflikter og problemer.

Medarbeidere i norske organisasjoner ønsker seg også ledere som i sin kommunikasjon er opptatt av å ta hensyn til andre. Hvordan du bør kommunisere for å få dine ansatte med deg, kan variere fra landsdel til landsdel.

Referanser:

  • AON Ten Principles of Leadership Communication. Hentet 16.5.2018 fra AONs nettsider.
  • Bjugstad, T, Berntzen, M., & Wong, S.I. (2018). Lederkommunikasjon: En nøkkel for medarbeiderengasjement. Magma, (4), s. 47–55 .
  • Farbrot, A. (2017). Ledelse er kommunikasjon. Kapital, (8), 115.
  • Warner-Søderholm, G., & Søderholm, A. (2018). Ansattes preferanser for lederkommunikasjon: Finnes det regionale forskjeller i Norge? Magma, (4), s. 32–44.

Artikkelen er publisert som fagleder i Magma nr. 4-2018 (lenke til Magma)..

Reklamer
Publisert i Kommunikasjon, ledelse, lederkommunikasjon | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Slik håndterer du kranglefanter

Hvordan håndterer du nettroll og profesjonelle kranglefanter du møter på nettet? Her får du syv konkrete råd.

Sosiale medier for forskere_utsnitt_1

Når du deler kunnskap i sosiale medier, kan du ta del i gode samtaler og diskusjoner. Men noen ganger kan du støte på nettroll og profesjonelle kranglefanter. Hva gjør du da? (Illustrasjonen er et utsnitt fra forsiden av boken Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter.

Når ledere og kunnskapsarbeidere tar i bruk sosiale og digitale medier i sin kommunikasjon, må de være forberedt på at noen tar til motmæle. Nettaviser, blogger og organisasjoners hjemmesider inviterer leserne til dialog gjennom kommentarfelt.

På samme måte kan de som følger deg i sosiale medier som Twitter, LinkedIn, Slideshare, Facebook og andre tjenester kommentere dine innlegg. Muligheten til dialog og deling er noe av det som gjør sosiale medier sosiale.

Mange av kommentarene er gode og reflekterte. Det betyr ikke nødvendigvis at de som kommenterer, er enig med deg i et og alt du skriver. De deltar i samtalen på en konstruktiv måte. Det kan det bli fruktbare diskusjoner av som også du kan lære noe av.

Men du kan også risikere å møte nettroll og profesjonelle kranglefanter som kommer med sure oppgulp fordi de har glede av det, og ikke for å bidra til god, konstruktiv samfunnsdebatt.

Nettroll gjør mye ut av seg

Nettrollene er ikke så veldig mange, men de kan noen ganger gjøre veldig mye ut av seg. Enkelte temaer er spesielt utsatt for nettroll og kranglefanter. Det gjelder for eksempel klima, miljø, religion, Midtøsten, språk og flyktninger. Men du må også regne med motforestillinger om du skriver om kontroversielle temaer relatert til jobben din.

Skal du svare på meldinger i kommentarfelt som ikke alltid er like saklige? Hvordan håndterer du nettroll og profesjonelle kranglefanter?

Du velger selv om du skal ha kommentarfelt eller ikke på en blogg eller på en hjemmeside. Også på andre typer sosiale medier kan du begrense mulighetene for at andre skal kunne kommentere innleggende dine. Velger du bort kommentarmulighetene, velger du samtidig bort mulighetene til å bygge relasjoner gjennom dialog og til å lære noe av samtalene.

Skal du svare?

Ta derfor sjansen på å åpne opp for kommentarer fra dine følgere. Er du av den forsiktige typen, kan du velge å godkjenne kommentarer. I hvert fall i starten. I så fall er det lurt å informere om det på bloggen og fortelle hvor lang tid du normalt vil bruke på å godkjenne kommentarer. Frykten for å bli oversvømmet av kommentarer er for de fleste overdrevet. Flere vil heller oppleve at de får få eller ingen kommentarer på innleggene sine.

Skal du svare på spørsmål og kommentarer du får i digitale og sosiale medier?

Ja, det synes jeg. Det blir lagt merke til om du ikke svarer på spørsmål og kommentarer du får. Hva med kommentarer du ikke liker eller spørsmål som ikke nødvendigvis er stilt av god vilje? Mitt svar er fortsatt ja. Først og fremst av hensyn til andre som følger diskusjonen.

Det betyr ikke at du skal bruke mye tid og mange ord på svarene, men vis at du er til stede i samtalen.

7 råd

Det forekommer at jeg møter på kranglefanter og nettroll både ansikt til ansikt og i sosiale medier. Her er syv råd for å håndtere ubehagelige spørsmål og provoserende kommentarer:

  1. Takk for interessen og engasjementet til meningsmotstanderen. Uansett. Du signaliserer at du er åpen for innspill og dialog.
  2. Stå på trygg faglig grunn. Henvis gjerne til innlegg på bloggen din eller annen relevant informasjon. Det er ikke til hinder for at du kan teste ut nye ideer og tanker.
  3. Vær ydmyk for at det finnes ulike meninger om en sak. Ulike faglige perspektiver kan gi opphav til forskjellige oppfatninger.
  4. Vis respekt for andres meninger også når du er uenig.
  5. Ikke la deg provosere unødvendig. Ingen ting gleder et nettroll mer enn at du hisser deg opp.
  6. Ikke bruk et mer fargerikt språk enn at det tåler å komme på trykk eller bli publisert som sitat i mediene.
  7. Avslutt samtaler som ikke fører frem på en høflig måte. Selv bruker jeg variasjoner over denne: “Vi kan være enige om at vi er uenige. Ønsker deg en fortsatt god skapende dag”.

Referanser:

Farbrot, Audun (2015): Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter. Cappelen Damm Akademisk.

Denne artikkelen er først publisert i Kapital nr. 22-2015 med overskriften «Råd mot kranglefanter». Artikkelen er også publisert i BI Business Review 17. desember 2015.

Publisert i Aktuelt, Blogg, Debatt, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, kunnskapsdeling, Sosiale medier, Twitter | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Lag ditt digitale visittkort

Du kan selv påvirke hva folk finner når de søker etter deg på nettet. Det gjør du gjennom å dele kunnskap i sosiale medier. Her er ti råd som hjelper deg i gang.

Google-søk_illustrasjon

Blir du funnet om noen skulle være på jakt etter kunnskap på dine ekspertområder? Det kan du selv påvirke.

Hender det at du «googler» deg selv? Ingenting å være flau over. Nesten alle gjør det.

Folk som vil vite mer om hvem du er og hva du står for, privat så vel som profesjonelt, søker deg opp på nettet. Det spiller ikke noen rolle om du liker det. De gjør det likevel.

Veien til kunnskap går i økende grad via Google og andre digitale kanaler. Hva er de første treffene som kommer opp når du søker på ditt eget navn på nettet? Hvor lett er det å finne frem til din profesjonelle kompetanse?

Hva finner de om deg?

Ikke helt fornøyd med søkeresultatet? Den gode nyheten er at du selv kan gjøre noe med det ved å dele din kunnskap i sosiale medier som for eksempel Twitter, LinkedIN, Facebook og blogg.

Sosiale medier kan være mer enn medier og kommunikasjonskanaler. De kan brukes som strategiske verktøy til å bygge en faglig identitet på nettet.

Hvis du jevnlig deler innhold som er interessant for andre, øker du sannsynligheten for å bli funnet for din profesjonelle kompetanse.

Ti råd

Her er ti råd for å komme i gang med å bygge faglig identitet på nett:

  • 1. Finn din nisje. Velg deg område(r) der du kan markere deg som en av de fremste i klassen.
  • 2. Sosiale medier er sosiale. Tenk dialog og deling, ikke enveis kommunikasjon.
  • 3. Vær nysgjerrig på andre. Lytt, lær og la deg inspirere av hva andre gjør. Det betyr at du må følge og like andre.
  • 4. By på deg selv. Det er fullt mulig å være profesjonell med en personlig touch og stemme.
  • 5. Tør å skille deg ut. Få vil bry seg om du mener det samme som alle andre.
  • 6. Ha teft for timing. Hva er andre opptatt av i dag? Kan du tilføre noe?
  • 7. Vær interessant og/eller nyttig (for andre)!
  • 8. Det enkle er ofte det beste. Bruk et muntlig språk, ikke fagspråket ditt.
  • 9. Delta i samtalen. Svar på spørsmål. Kommentér andres innlegg.
  • 10. Det er ikke så farlig som du (kanskje) tror. Tenk bare på at det du skriver skal tåle dagslys og forsiden av en hvilken som helst avis.

Referanser:

Farbrot, Audun (2015): Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter. Cappelen Damm Akademisk. 

Dette innlegget er tidligere publisert som gjestekommentar i Dagsavisen 11. januar 2016 og i BI Business Review 18. januar 2016.

Publisert i Aktuelt, Blogg, Facebook, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, kunnskapsdeling, LinkedIN, Sosiale medier, Twitter | Merket med , , , | 2 kommentarer

Slipp ekspertene løs i sosiale medier

Den beste måten å markedsføre kunnskap på, er å la medarbeiderne (be)vise hva de kan i sosiale medier.

Hvorfor er organisasjoner, både private og offentlige, så innmari redd for å la sine eksperter vise ansikt og dele kunnskap i sosiale medier? Det er en effektiv måte å vise hva organisasjonens medarbeidere duger til.

Sosiale medier for forskere_utsnitt_2

Dette innlegget er tidligere publisert som gjestekommentar i tidsskriftet Kapital nr. 12-2016. Det er minst like aktuelt i dag. Tar du utfordringen?

Tenk deg at du er adm. direktør eller kommunikasjonsdirektør i en kunnskapsbedrift. Du oppdager at en av bedriftens eksperter har opprettet sin egen fagblogg utenfor bedriftens nettsider der hun jevnlig skriver om temaer hun er opptatt av gjennom jobben sin.

Bloggen, som bærer navnet til eksperten, har på kort tid fått mange lesere. Hun har gjennom bloggen og øvrig deltagelse i sosiale medier etablert seg som en ledende autoritet på sitt fagfelt. Hun er selv blitt en sterk merkevare. På bloggen skriver hun også hvor hun jobber.

Hvilke problemstillinger reiser dette fra bedriftens ståsted? Ser du noen grunn til å iverksette tiltak? I så fall, hvordan vil du håndtere situasjonen til beste for virksomheten?

Dette er oppgave jeg har gitt ledere og kommunikasjonssjefer i ulike kunnskapsvirksomheter, både i næringslivet og i offentlig sektor.

Hva om hun tabber seg ut?

Mange har veldig lett for å gripe fatt i mulige negative effekter av fagekspertens initiativ.

Hva om hun skulle skrive noe som kan slå tilbake på selskapet hun jobber for, og dermed skade virksomhetens omdømme?

Det er bedre å håndtere eventuelle blemmer når de oppstår, enn å ha som utgangspunkt at alle tabber seg ut. Forbausende ofte går det faktisk bra.

Selv om ledere og kommunikasjonsrådgivere gjerne ser at bedriftens eksperter deltar i samfunnsdebatten, er det likevel mange som føler behov for å ha kontroll over det som kommuniseres.

Ønsker seg kontroll

I praksis betyr det at når ekspertene skriver kronikker og debattinnlegg, skjer det ofte i samarbeid med bedriftens kommunikasjonsavdelinger. Blogging skjer gjerne via bedriftens egne nettsider slik at bedriften på forhånd kan godkjenne budskapet.

Andre bekymrer seg over at fag-eksperten med egen blogg blir synlig for konkurrentene, som kanskje får henne til å skifte arbeidsgiver. Eller at hun kan tenkes å bruke bloggen som plattform for å starte for seg selv. Svaret på slike bekymringer er å sørge for at hun har det så bra der hun er at hun ikke kan tenke seg å skifte beite.

Så er det noen som kommer til å tenke på at det kanskje kan være positivt for kunnskapsbedriften at eksperten viser ansikt og deler sin kunnskap i sosiale medier.

Snakker du helst med et ansikt eller med en logo?

Folk bruker stadig mer tid i sosiale medier på bekostning av noen av de tradisjonelle mediene. Det gjelder også kundene dine. Sosiale medier har gitt oss en teknologi som gjør det mulig å få til dialog med kunder og andre interessenter.

Kunnskapsbedriftenes fremste kapital er ansatte som er eksperter på sine områder. Den beste måten å markedsføre kunnskap på, er å la medarbeiderne (be)vise det i sosiale medier. Det er langt mer effektivt enn å fortelle om bedriftens kompetanse gjennom annonser, nettsider og annen tradisjonell markedsføring.

Folk vil heller snakke med ansikter enn med logoer i sosiale medier. Når fagekspertene deler kunnskap i sosiale medier, gir det samtidig innhold som bedriftene kan bruke på sine nettsider. Dermed kan kunnskapsbedriften være til stede på nett både med logo og ansikter.

Hvis ekspertene jevnlig deler kunnskap i sosiale medier, for eksempel på en fagblogg, og samtidig deler blogg-innleggene på Twitter og LinkedIn, er dette sider som kommer høyt opp i søkeresultatene. Det øker sannsynligheten for at kundene finner frem til nettopp ditt firma og dine eksperter når de skal løse oppgaver.

Gullstandarden på nett

Det er i dag relativt få eksperter og forskere som har egne fagblogger. Det betyr at det fortsatt er gode muligheter til å erobre en kunnskapsposisjon på nettet som det er vanskelig for andre å utfordre.

Gullstandarden på nettet er det gode innhold – innhold som er nytt, nyttig, relevant og interessant for dine viktigste målgrupper.

Her er tre råd til ledere i kunnskapsbedrifter:

  • 1. Ta sjansen på å utvikle bedriftens fageksperter til kunnskapsstjerner.
  • 2. Utfordre og motiver fagekspertene til å dele kunnskap i sosiale medier.
  • Gi ekspertene nødvendig starthjelp slik at de kommer raskere i gang.

Referanser:

Farbrot, Audun (2015): Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter. Cappelen Damm Akademisk. 

Artikkelen er først publisert som kommentarartikkel i Kapital nr. 12-2016. Artikkelen er også publisert i BI Business Review 1. juli 2016.

Publisert i Aktuelt, Blogg, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjon, Kommunikasjonsrådgivere, Sosiale medier, Tips | Merket med , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Om å skrive fagblogg

For fem år siden debuterte jeg som blogger. Det har jeg lyst til å markere med å skrive litt om det å skrive for en fagblogg. Men først litt historie.

Denne bloggen, www.forskningskommunikasjon.com, ble offisielt åpnet for lesere 29. august 2013. Datoen sammenfaller med min egen fødselsdato noen år tidligere. Kanskje ikke helt tilfeldig.

Bloggeren og bloggen kan altså feire bursdag sammen. Det gjør vi med både hjemmelaget brownies med melis og bringebær på toppen og dette blogginnlegget.

Brownies_29. august 2018

Bursdagskake: Bloggeren og bloggen feirer bursdag på samme dato. Si fra om du har lyst på en smak.

Da jeg fortalte min datter Camilla, som den gang var 14 år, at jeg skulle begynne å blogge, ble jeg møtt med en spontan og kontant reaksjon. «Gjør du det, flytter jeg.». Min datter forestilte seg bloggere som ensbetydende med såkalte «rosabloggere», de som skriver og legger ut bilder om mote, trening, sminke, interiør og sånn. Jeg forklarte Camilla at jeg ikke skulle blogge om sminketips, men at jeg skulle lage et nettsted for å skrive om det jeg jobber med: kommunikasjon av forskning og fagkunnskap. Altså en veldig nerdete fagblogg.

Jeg tok likevel sjansen på å lansere bloggen. For fem år siden utgav jeg en håndbok i forskningskommunikasjon. Boken, som fortsatt er i salg, har flere kapitler om kunnskapsdeling i sosiale medier, med vektlegging på blogging.

Jeg ønsker å leve som jeg lærer. Skal du gi råd til andre om blogging, må du kjenne det i fingrene. Du kan ikke bare lese deg opp for så å snakke og skrive om det. Du må gjøre det. Jeg måtte altså bli blogger.

På boklanseringen slapp jeg nyheten om at jeg også skulle lansere blogg med 29. august 2013 som lanseringsdato. Nettutgaven av Forskerforum dekket boklansering, og la ut nettadressen til bloggen min på sine nettsider. Da var det ingen vei tilbake.

Hvordan reagerte datteren min på at pappa gjorde alvor av å bli blogger? Det får du vite i slutten av blogginnlegget.

Skrive for blogg

Her er noen foreløpige tanker om å skrive for en fagblogg. Jeg har lyst til å eksperimentere med bloggskriving som en egen skrivesjanger fremover. Ikke alle eksperimenter kommer til å være like vellykket. Da blir jeg glad for at du sier fra. Og så håper jeg også noen av eksperimentene faller bedre ut. Hyggelig om du sier fra også om det. Gøy om vi sammen kan utvikle en skrivesjanger som leserne liker.

  • Senk skuldrene. Finn din uformelle stil. Å skrive for blogg er noe annet enn å skrive rapporter og fagartikler. Ta av deg dress- og kjolespråket ditt, og finn frem til kosedresspråket ditt. Du skal ikke imponere forskere og eksperter, du skal engasjere og interessere lesere. Forsøk å skrive som når du snakker med folk utenfor ekspertområdet ditt. En muntlig, uformell skrivestil hjelper deg til å gå fra fagspråk til menneskespråk.
  • Hva er historien din? Du må ha noe å skrive om som kan tenkes å være relevant og interessant for leserne dine. Hvordan kan du gjøre budskapet ditt interessant for leserne av bloggen?
  • Skriv for leserne. Bruk et enkelt og forståelig språk. Forsøk å unngå å bruke spesielle faguttrykk og annet stammespråk. Når du bruker faguttrykk, må du forklare dem slik at drømmeleseren din forstår deg. Unngå bruk av forkortelser. Bruk bloggen din til å utvikle din personlige skrivestil og fortellerstemme. Det vil hjelpe deg til å skille deg ut fra andre fagbloggere. Ikke vær redd for å la ditt engasjement og lidenskap for faget skinne gjennom teksten.
  • Skriv som du snakker. Når du har skrevet et utkast til blogginnlegg, kan du forsøke å lese det høyt for deg selv. Ta gjerne lydopptak og hør på opptaket. Hvordan synes du det fungerer? Går det an å skrive det enda enklere og mer forståelig uten at det går på bekostning av viktige nyanser?
  • Bruk gjerne «jeg» som fortellerstemme i stedet for «man», «en» eller «vi». Det gjør teksten mer levende og engasjerende,
  • Ikke vær redd for å skrive deg selv inn i historien. Bruk gjerne eksempler og episoder du selv har opplevd som kan illustrere innlegget ditt. Bruk gjerne et billedlig språk. Du kan fremkalle bilder hos leseren ved for eksempel å innlede med «Se for deg…» eller «Tenk om…». Du kan være personlig uten å være (for) privat).
  • Ta sjansen på å legge ut «tanker underveis» i form av litt røffe råtekster. Invitere leserne til å komme med sine kommentarer og synspunkter. Det vil kunne gi deg innspill du kan bruke når du skal foredle teksten videre. Hvis teksten fremstår som alt for velpolert når du legger den ut, skal det litt mer til for at leseren bidrar med sine synspunkter og kommentarer.
  • Snakk med leserne. Tenk deg at bloggen din skal være en invitasjon til dialog med leserne dine. Da må du være nysgjerrig på leserne dine og tenker over hva de kan bidra med. Du må også å lese og tenke over hva de skriver.

Hører gjerne hva du synes om mine foreløpige tanker. Er det noe jeg ikke har tenkt på, som jeg burde ta med?

Selv har jeg bestemt meg for å lese flere rosablogger for å se hva jeg kan lære av dem. Så langt har de lykkes bedre enn fagbloggere flest med både å få lesere og engasjere dem.

I et av mine mest leste innlegg gjennom bloggens fem år, har jeg latt meg inspirere av rosabloggere, og skrevet meg selv inn i historien.

Ps. Datteren min har flyttet hjemmefra. Ikke på grunn av bloggen. Men for å studere i fødebyen min, Trondheim.

Referanser:

Farbrot, Audun (2013): «Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere» Cappelen Damm Akademisk.

Farbrot, Audun (2015): Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter. Cappen Damm Akademisk.

Publisert i Aktuelt, Blogg, bok, Boklansering, dialog, ekspertspråk, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Skriveråd, Sosiale medier, språk, stammespråk, Tekst, Tips | Merket med , , , , | 2 kommentarer

Går du i brokkolifellen?

Visste du at brokkoli kan hjelpe oss til å forstå hvorfor vi har en tendens til å undervurdere kostnader i store prosjekter?

Brokkoli er både sunt og godt. Det kan også brukes i forskning på menneskelige kortslutninger og feilvurderinger. Og sannelig kan den anvendelige grønnsaken brukes billedlig i forskningskommunikasjon. Det skal jeg demonstrere her.

Dette innlegget er også publisert i min blogg «Slipp kunnskapen løs!» i nettavisen forskning.no 15. august 2018: Går du i brokkolifellen? (lenke til forskning.no).

Brokkoli på markedet_AF Foto_Sete_2018

Brokkoli er både sunt og godt, og kan også brukes i forskningskommunikasjon. Dette bildet er tatt på et marked i Sète, en havneby i Syd-Frankrike. Foto: Audun Farbrot.

Vi tråkker i salaten. Igjen og igjen.

Vi mennesker er fryktelig gode til å ta og gjøre feil. Stadig vekk snubler vi i ulike beslutningsfeller. Flere av beslutningsfellene er både velkjente og godt dokumenterte. Vi burde altså vite bedre. Likevel fortsetter vi ufortrødent med å tråkke i salaten, altså drite oss loddrett ut.

Vi har for eksempel en sterkt utviklet tilbøyelighet til å undervurdere hva det vil koste å gjennomføre prosjektene vi går i gang med, enten det er i arbeidslivet eller på hjemmefronten.

Små og store prosjekter har en lei tendens til å sprekke på både budsjett og tid, som for eksempel Stortingets famøse byggeprosjekt, som endte med milliardsprekk og skikkelig oppvask i Stortingets presidentskap.

En av flere årsaker til at vi stadig kan lese om prosjekter som koster mye mer enn planlagt, er at vi har en psykologisk tendens til å undervurdere summen av positive verdier og negative verdier underveis i prosjektet.

Vi lar oss alt for lett beruse, begeistre rive med av positive signaler mens vi bevisst og/eller ubevisst dysser ned og toner ned de negative signalene.

For å forklare hvordan det kan skje, er det på tide å servere deg litt brokkoli.

Dette er brokkolifellen

Tilbøyeligheten til å undervurdere summen av positive og negative størrelser ble først påvist i eksperimenter der deltakerne ble bedt om å vurdere kaloriinnholdet i en hamburger servert med eller uten brokkolisalat. Deltagerne i studien mente at de fikk i seg færre kalorier om de spiste hamburgeren sammen med brokkolisalat enn om de spiste hamburgeren alene.

Hvordan kan vi få oss til å tro det? Vi mennesker har en tendens til raskt å kategorisere informasjonen vi får. Det gjør tilværelsen enklere for oss. Samtidig som vi da risikerer å gå på en smell.

Brokkolisalaten er bra/sunn, mens hamburgeren er dårlig/usunn for oss. Og så går vi i en felle der vi undervurderer hvor mange kalorier vi til sammen får i oss. Dette fenomenet kalles for brokkolifellen.

Hvorfor koster prosjekter mer enn planlagt?

Kan det være at prosjektledere og andre som skal gjennomføre prosjekter går i en felle som tilsvarer brokkolifellen? undret Kim van Oorschot, som er professor i prosjektledelse ved Handelshøyskolen BI.

Store prosjekter deles gjerne opp i mindre delprosjekter. Mange organisasjoner har innført et rapporteringsverktøy i form av et «trafikklyssystem» for å forenkle informasjonen og gi en rask oversikt over status for de enkelte delprosjektene.

Kort forklart fungerer systemet slik at en god status indikeres med grønn farge (ingen store problemer), en grei status (noen små problemer) indikeres med gul, og en dårlig status (store problemer) indikeres med en rød farge. Hva skjer når prosjektledere skal legge sammen grønne, gule og røde delprosjekter?

Van Oorschot veiledet to Master of Science-studenter som gjennomførte et eksperiment for å undersøke effekten av trafikklyssystemet i prosjekthierarkier.

Studien indikerer at selv erfarne prosjektledere går i brokkolifellen når de skal vurdere delprosjekter som gir motstridende signaler.

Trafikklyssystemet får prosjektlederne til å tro at grønne, «sunne» delprosjekter – som er innenfor budsjett – kan ta bort noen av kostnadene som påføres av røde, «usunne» delprosjekter – som bruker for mye penger.

Øker risikoen for å gå på en smell

Konsekvensen er at det overordnede prosjektet blir feilaktig vurdert, fordi også grønne delprosjekter koster penger. Dermed øker risikoen for å gå på en budsjettsprekk når sluttregningen foreligger.

Sannelig fikk jeg lyst på en bukett brokkoli til middag i kveld, vel vitende om at den ikke kan oppveie effekten av andre utskeielser. Uansett hvor grønn og fristende brokkolien, kan det også signalisere fare for sprekk. Bon appetit!

Referanser:

Publisert i Aktuelt, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjon, ledelse, lederkommunikasjon | Merket med , | Legg igjen en kommentar

13 råd for IKKE å komme på trykk

Mange ledere, konsulenter, forskere og eksperter skriver kronikker og debattinnlegg for å dele sin kompetanse og delta i samfunnsdebatten. Ofte kommer de ikke på trykk. Les hvorfor.

Det er ofte god grunn, ja ofte flere gode grunner, til at kronikker og andre debattinnlegg ikke blir publisert. Jeg har samlet 13 av fallgruvene i en kommentarartikkel som kom på trykk i Kapital nr. 12-2015. Oversikten er like aktuell i dag. Til inspirasjon for nye lesere deler jeg artikkelen på bloggen. Kjenner du deg igjen i noen av fallgruvene?

13 råd for ikke å komme på trykk_faksimile fra Kapital nr. 12-2015.

Fått debattinnlegget ditt i retur? Det kan det være gode grunner for. Her er 13 av dem. Faksimile fra Kapital nr. 12-2015.

Norske medier bruker mye plass på meningsstoff både i papiraviser og på nett, enten det er snakk om kronikker, debattinnlegg, replikker eller kommentarartikler.

Ledere og fageksperter i kunnskapsvirksomheter og konsulenter av alle slag skriver så blekket spruter (eller tastaturet klaprer) i et lønnlig håp om å komme på trykk eller på nett. Særlig i virksomheter som holder seg med kommunikasjonsrådgivere.

Jakter på faglig anerkjennelse

Det er en måte å demonstrere firmaets kompetanse på. Det bidrar til å bygge faglig anerkjennelse over tid og kanskje også økt etterspørsel. Det kan være smart. I motsetning til annonser koster det ikke noe å komme på trykk med kronikker og debattinnlegg.

Konsulenter og ledere er ikke alene om å ønske å få innpass i debatt- og kronikkspaltene. Her konkurrerer de med politikere, interesseorganisasjoner, forskere og mange andre. Konkurransen er knallhard.

De fleste innleggene kommer ikke på trykk, særlig om du sikter på kronikkplassen. Kronikken gir utvilsomt prestisje, men budskapet ditt kan komme vel så effektivt frem i et kortere format.

Skriv deg bedre

Jeg har jevnlig gleden av å holde praktiske skrivekurs for ledere og fageksperter i kunnskapsvirksomheter i både næringsliv og offentlig sektor.

For å få lov til å delta på kurs er du nødt til å skrive et utkast til en kronikk eller debattinnlegg. Skal du bli bedre til å skrive, finnes det ingen snarvei. Du må simpelthen skrive.

Oppskriften på fiasko

Noen, men slett ikke alle, tekster ser ut til å være skrevet etter følgende oppskrift på 13 råd for ikke å komme på trykk.

  • 1. Skryt hemningsløst av produktene og tjenestene du leverer eller boken du skal lansere. Bruk innlegget til å markedsføre og profilere en ny kampanje, nye tjenester, aktiviteter eller et arrangement.
  • 2. Skriv mest mulig om virksomheten din slik at folk skjønner hva dere egentlig holder på med.
  • 3. Skriv for å gjøre sjefen din og/eller styret ditt tilfreds. Ikke tenk for mye på hvem leseren er. Det viktige er at du er fornøyd med hvordan budskapet er utformet.
  • 4. Ikke bruk for mye tid til å tenke over hva du kan gjøre for at artikkelen skal gi noe nytt eller nyttig til leseren. Overvinn eventuelle fristelser til å gjøre artikkelen relevant og interessant for leseren.
  • 5. Vær varsom med å ha et tydelig budskap eller vise en klar mening. Vær varsom med å utfordre gjeldende oppfatninger. Det er tryggest å være politisk korrekt og pakke inn budskapet i mest mulig bomull.
  • 6. Vær forsiktig med å lage friske, interessevekkende overskrifter slik at du ikke støter noen. Skriv kjedelige titler, eller utelat overskriften.
  • 7. Spar hovedpoenget ditt helt til slutt slik at du får fortalt mest mulig om firmaet ditt før finalen.
  • 8. Bruk mest mulig fagsjargong, stammespråk og forkortelser uten å tenke på om leseren skjønner hva du skriver om. Pass endelig på at en nysgjerrig 15-åring ikke forstår det døyt av det du skriver.
  • 9. Ikke bruk et personlig, levende og kreativt språk. Hold deg til etablert lederspråk ispedd velklingende konsulentfloskler.
  • 10. Vær forsiktig med å bruke et aktivt og direkte språk. Da er det tryggere med et passivt språk.
  • 11. Vær varsom med å vise hvem du er. I stedet for å bruke “jeg” som fortellerstemme, er det tryggere å bruke de mer upersonlige variantene “man” og “en”, eventuelt kan du bruke “vi”.
  • 12. Det er en skam å sette punktum. Se hvor mange innskutte setninger du får plass til før du setter punktum.
  • 13. Ikke be kollegaen din lese igjennom for å komme med forslag til hvordan artikkelen skal bli bedre. Om du absolutt vil ha noen til å lese igjennom teksten, må du forsikre deg om at du får applaus og ikke kritikk tilbake.

Hvordan kan det ha seg i at jeg finner glede i å lese igjennom tekster skåret over variasjoner av denne oppskriften?

Det skal ikke så mye til for at artikkelforfatteren skriver et veldig mye bedre andreutkast. Gjør det motsatte av hva disse rådene foreskriver, og du har økt sannsynligheten for å komme på trykk. Kjenner du deg igjen i noen av de 13 fallgruvene.

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar i Kapital nr. 12-2015 og i BI Business Review 26. juni 2015.

Publisert i Aktuelt, forskningsformidling, Forskningskommunikasjon, klarspråk, Kommunikasjon, kronikk, kronikkurs, skrivekurs, Skriveråd, skriveverksted, språk | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar