Formidlingsskolen del 3: Hvem ønsker du å skrive for eller snakke med? Velg deg ditt drømmepublikum og se henne inn i hvitøyet.

Bok på reisefot. Her fra kaia i Tromsø.

Jo klarere bilde du har av ditt drømmepublikum, jo lettere er det å skreddersy budskapet slik at det blir relevant og interessant for de du ønsker å kommunisere med.

Det er ikke det samme hvordan du sier det. Samme budskap kan rammes inn (framing) og presenteres på ulike måter, med ulike effekter hos mottakeren.

Det er publikum som bestemmer om du lykkes med din forskningskommunikasjon. Det hjelper fint lite at du selv er knakende fornøyd med hvordan du har utformet budskapet om publikum ikke er enig med deg.

Formidlingsskolen 2015, tidligere leksjoner:

• Leksjon 1: Skriv din populærvitenskapelige selvangivelse
• Leksjon 2: Hva motiverer deg til formidling?

Du ønsker å formidle til allmennheten, sier du. Fint det. Det heter seg jo at universiteter og høyskoler er pålagt å drive med allmenn- og brukerrettet forskningsformidling.

Hvem er allmennheten?

Men hvem er nå denne allmennheten? Begrepet omfatter folk flest, publikum med stort og smått, det brede lag av befolkningen eller også folk flest. Det er ikke så lett å se denne allmennheten inn i hvitøyet.

Skal du lykkes med å kommunisere din forskning, må du åpne opp allmennheten som om det var en sort boks, og dele den opp i klarere og mer definerte målgrupper.

Finn frem papir eller åpne opp et nytt dokument på PC-en eller notatblokken på smarttelefonen. Hvem skal du kommunisere med for best å leve opp til din inspirerende motivasjon?

Lag deg en oversikt over alle de du kunne tenke deg å kommunisere med. Du kan få inspirasjon i en artikkel som jeg har publisert i tidsskriftet Magma: Forskningsformidling – til hvem og hvorfor?.

Hvem har du lyst til å kommunisere med?

Her er noen eksempler på målgrupper: skoleelever, lærere, barn, media, politikere og mundigheter, ledere i næringslivet, ledere i offentlige organisasjoner, arbeidstagere, Forskningsrådet (og andre som finansierer forskning), samarbeidspartnere, potensielle studenter, studenter, alumni, forskere og akademia, ansatte og potensielle ansatte, kultur og øvrig samfunnsliv og frivillige organisasjoner. Listen er ikke ment å være uttømmende.

På Handelshøyskolen BI har vi utviklet et digitalt magasin for forskningsnyheter og samfunnsdebatt, BI Business Review. Den viktigste målgruppen for magasinet er ledere i næringsliv og offentlig sektor. Dette er et valg som er retningsgivende for hva vi publiserer i denne kanalen.

For mye forskningskommunikasjon er dessverre preget av at forskeren 1) enten ikke har noen klar oppfatning om hvem han kommuniserer med eller 2) så forsøker han å gape over for mange målgrupper samtidig.

Se henne inn i øynene!

Ta deg en løpetur, sykkeltur eller skitur eller annen passende fysisk aktivitet. Dropp musikken. La heller hjernen få fritt tenke på hvem du har lyst til å kommunisere med. Ta deg en dusj.

Brygg deg så en kopp te eller kaffe. Finn frem listen over alle du har lyst til å kommunisere med. Gå kritisk gjennom oversikten. Velg deg ut én eller noen ganske få målgrupper som ditt drømmepublikum. Fremkall et bilde av en typisk representant for ditt drømmepublikum. Se henne inn i øynene hver gang du planlegger en ny formidlingsaktivitet.

Oppgave til neste leksjon: Finn ut mest mulig om ditt drømmepublikum. Hva er hun opptatt av? Hvilke interesser har hun? Snakk med noen som kan representere målgruppen.

Referanse:

Formidlingsskolen 2015 baserer seg på: Farbrot, Audun (2013): Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere. Cappelen Damm Akademisk.

Formidlingsskolen 2015:

Jeg håper gjennom «Formidlingsskolen 2015» å inspirere og motivere forskere til å satse på å bli bedre på allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon. Hver av leksjonene vil gi deg konkrete og praktiske tips du selv kan ta i bruk.