Må vi være ekstra forsiktige når vi kommuniserer kunnskap i sosiale medier? Er det tryggere å være “bare privat”?

På Twitter er jeg profesjonell med personlig touch. Det jeg sier, skal tåle dagslys og forsiden av avisen.

Jeg får ofte muligheten til å spørre folk om hvilket forhold de har til sosiale medier. Hvilke tjenester bruker de? Og hva bruker de det til?

Jeg spør i en profesjonell arbeidssituasjon der det handler om hvordan du best kan bruke sosiale medier i jobben din (Les f. eks. Forsker, bli sosial!). Likevel er det mange som er påpasselige med å understreke at de bare bruker sosiale medier privat, ikke som en del av jobben.

Dette var spesielt fremtredende i en av landets større kunnskapsorganisasjoner. Denne organisasjonen er ikke bare opptatt av de faglige ansatte deltar i samfunnsdebatten med sin kunnskap. Virksomheten gjør det til og med klart at organisasjonen har en “plikt” til å delta i samfunnsdebatten med den kunnskapen organisasjonen sitter inne med

Samtidig bruker organisasjonen mye energi på å fortelle de samme ansatte at de må være veldig, veldig forsiktige med hva de sier når de er ute på offentlige arenaer.

Kravet til varsomhet gjennomsyrer også organisasjonens politikk og retningslinjer for hvordan ansatte skal oppføre seg i sosiale medier.

Forsiktighet trumfer formidlingsplikten

I konkurransen mellom to svært forskjellige budskap, plikten til å formidle og forsiktigheten, kan det se ut som om forsiktigheten seirer på bekostningen av plikten til å delta i samfunnsdebatten.

Det er i grunnen forståelig, men trist for kunnskapsnasjonen Norge.

Det betyr ikke at de ansatte ikke deltar i sosiale medier. I likhet med nordmenn flest bruker de en eller flere sosiale medier jevnlig, enten det er snakk om Facebook, Twitter, LinkedIn, Instagram, Snapchat, Google+ og mye annet rart.

Helt «privat»

Men de understreker at de kun bruker det “privat”, og ikke som en del av jobben.

Det fikk meg til å utfordre ansatte i denne organisasjonen: Er det egentlig mulig å være helt privat i sosiale medier? Eller blir du uansett oppfattet som en representant for arbeidsplassen din?

Det gav inspirasjon til tema for en gjestekommentar i Dagsavisen: Er du privat i sosiale medier?

Det hjelper ikke at du selv understreker at du er privat. Det avgjørende er hvordan de andre i nettverket oppfatter deg. Hva du sier og gjør, kan bli knyttet til både til din private og profesjonelle identitet. Særlig om det er sprik mellom om hva du sier privat og hva du står for i jobben din.

Forfatter og forlagsmann Anders Heger sier det kort og konsist på sin Twitter-konto: “Twitrer ikke privat, men offentlig. Det gjør du og”.

To regler du kommer langt med

Sosiale medier er likevel ikke så farlig som enkelte later til å tro. Det kommer til å gå deg vel om du følger to enkle regler:

1. Alt du sier og gjør i sosiale medier skal kunne tåle dagslys.
2. Alt du sier og gjør i sosiale medier skal kunne tåle å stå på forsiden av Dagsavisen eller en annen nyhetskanal.

Skulle du komme i skade for å ikke overholde de to enkle prinsippene, hjelper det lite å si at det bare var en privat ytring. Det kan få konsekvenser også for jobben din.

Har du noen gang tabbet deg ut i sosiale medier? Hvilke konsekvenser fikk det?