Det er ikke alltid nok å ha godt innhold når du skal kommunisere din forskning. Du må også vinne oppmerksomheten til folk som gjerne har det fryktelig travelt.

Twitter er et eksempel på en arena der du må konkurrere om folks begrensede oppmerksomhet. Hvordan få de til å interessere seg for ditt budskap?

Der det finnes rikdom og overflod, finner vi gjerne også fattigdom og knapphet. Nobelprisvinneren Herbert Simon konstaterte allerede på slutten av 1960 at vår evne til oppmerksomhet var en knapphetsfaktor i møte med overfloden av informasjon.

I praksis betyr det at du som skal kommunisere forskning og fagkunnskap må konkurrere om folks begrensede oppmerksomhet.

Det er kanskje en dristig øvelse å begi seg inn på å gi råd om hva du kan gjøre for å bli mer interessant for ditt publikum. Det er ikke til hinder for at det er forsket på hva det er som gjør noe interessant, og hvordan vi som mennesker velger å bruke vår begrensede oppmerksomhet til å velge ut det opplever som interessant i det nærmest uuttømmelige havet av informasjon.

10 tips om å være interessant er en smakebit fra «Forskningskommunikasjon», en praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere. Årets nyttigste julegave?

Her er 10 praktiske råd som kan hjelpe deg til å gjøre din forskning tilgjengelig, relevant og interessant for ditt publikum:

1. Du er en fordel å ha noe nytt å si om et tema folk allerede er interessert i.
2. Fremhev de sider ved en sak som handler om det folk er opptatt av. Samme forskningsstudie kan presenteres på mange ulike måter. Bevisst bruk av      rammer (“framing”) kan hjelpe med å gjøre budskapet ditt interessant for folk.
3. Forsøk å utfordre gjeldende kunnskap/oppfatning/myter om temaer folk er opptatt av.
4. Presenter din forskning gjennom historier folk kjenner seg igjen i. Du fremkaller bilder hos ditt publikum, og gjør fortellinger om forskning til en personlig opplevelse i mottakerens sinn.
5. Fortell historier om suksess og om fiaskoer. Vi lar oss bevege av å høre om folk som lykkes med å gjennomføre store bragder og oppdagelser. Vi er heller ikke fremmed av tanken over å godte oss over de som ikke lyktes så godt. Men vi blir ekstra glade for å høre hvordan de      klarte å reise seg etter nederlaget.
6. Spill gjerne på konflikter. Det er ikke tilfeldig at journalister tar på seg sine konspirasjonsteoretiske briller når de skal lage sine reportasjer. Vi liker å lese og høre om konflikter og uenighet.
7. Bruk gjerne DU når du snakker til folk. Skal du fremstå som interessant,      må du vite hvem du snakker til.
8. Det er lov å leke seg med ord. Det er ikke det samme hvordan du      sier det. Språk er et verktøy du kan bruke til å skille deg ut fra alle de andre som konkurrerer om folks begrensede oppmerksomhet. Bruk fantasi og kreativitet som er med på å skape gode opplevelser i folks sinn.
9. Det enkle er ofte det beste. Du blir ikke oppfattet som mer interessant av å strø rundt deg med vanskelige ord og fagterminologi. Klarer du å snakke enkelt og klart om komplekse sammenhenger, skiller du deg ut som en som er interessant å høre på og snakke med. Du blir etterspurt for din evne til å snakke (og skrive) så folk forstår hva det handler om.
10. Lær av å gjøre. De færreste vil klare å være interessant for andre hele tiden. Noen ganger vil du kjede folk nærmest i hjel selv om du hadde til hensikt å engasjere. Det merker du (eller burde i alle fall merke det). Tenk over situasjonen i      etterpåklokskapens brutalt klare lys. Hva var det egentlig som skjedde? Var du tilstrekkelig oppmerksom på samtalepartneren din? Interesserte du deg nok for henne? Hvordan kan du lykkes bedre neste gang?

Ser frem til å høre om hva du gjør for å vinne kampen om folks oppmerksomhet. Hva gjør du for å gjøre kunnskapen din interessant for ditt publikum?