Gjør mer av det du synes er morsomt og ta sjansen på noe nytt

Skrevet 5. mars 2015 av Audun Farbrot

Formidlingsskolen del 6: Velg hvordan du ønsker å formidle din forskning og fagkunnskap. Gjør mer av det du synes er morsomt, men ta også sjansen på å gjøre noe nytt.

Liker du å holde foredrag? Gjør mer av det og prøv noe du ikke har gjort før. Her er jeg i manesjen hos Nordlandsforskning i Bodø.

Liker du å holde foredrag? Gjør mer av det og prøv noe du ikke har gjort før. Her er jeg i manesjen hos Nordlandsforskning i Bodø.

Du er nå godt i gang med å lage din egen strategi for allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon.

Du har laget deg en oversikt over din forskningsformidling gjennom det siste året. Du har laget deg en visjon og satt deg noen mål som gir mening for deg. Du har også valgt deg noen temaer du ønsker å engasjere deg i det neste året. Og du har også bestemt deg for hvem det er du ønsker å kommunisere med.

Er du klar for neste steg?

Om du ønsker det, kan du ta en rask oppfriskning av tidligere leksjoner i formidlingsskolen 2015.

Formidlingsskolen 2015, tidligere leksjoner:

I dag vil jeg at du skal bestemme deg for hvilke formidlingsaktiviteter du skal engasjere deg i de neste 12 månedene.

Det handler ganske enkelt om hva du skal gjøre for å komme nærmere visjonen og oppfylle målene du har satt deg. Hvilke aktiviteter er best egnet for å nå frem til og engasjere dine viktigste målgrupper?

Gjør det du har mest lyst til!

Gjør gjerne mer av det du synes er morsomt, enten det er å holde foredrag (Prøv deg uten Powerpoint), skrive kronikker og debattinnlegg (Skriv! Gjerne kort(ere) enn kronikk!), lage video, blogge, ta bilder eller noe helt annet. Formidling blir aller best når den gjøres av lyst og med overskudd.

Men jeg vil også utfordre deg til å ta et lite skritt ut av komfortsonen din (Hva blir ditt neste sprell?).

Ta sjansen på å gjøre noe du ikke har gjort før. Ikke ta deg selv alt for alvorlig. Ta sjansen på å eksperimentere litt og leke litt. Det gjør ikke noe om du ikke er verdensmester med det samme på et nytt felt.

Det vil du garantert lære noe av, som du også kan dra nytte av i den øvrige formidling.

Sosiale medier på planen

Jeg vil også utfordre deg til å begynne å utforsker forskningskommunikasjon i sosiale medier om du ikke allerede gjør det. Ikke prøv alt samtidig. Start forsiktig med å velge deg ut tjeneste du er nysgjerrig på eller tror du kan komme til å like.

Du kan for eksempel prøve ut mikrobloggen Twitter (7 grunner til at jeg liker Twitter) eller prøve deg som blogger i nettavisen forskning.no. Har du prøvd å legge ut nytt fra forskningen din på Facebook? Glad i å ta bilder når du er ute på feltarbeid? Hva med å dele bilder på billedtjenesten Instagram?

Tenk gjerne på hvordan du kan kombinere minst to aktiviteter for å få større gjennomslag for et tema du brenner for.

Lag deg en oversikt over de aktiviteter du ønsker å engasjerer deg i løpet av det neste året. Gjør mer av det du synes er morsomt og minst en ting du ikke har gjort før.

Hva kom du frem til?

Referanse:

Formidlingsskolen 2015 baserer seg på: Farbrot, Audun (2013): Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere. Cappelen Damm Akademisk.

Formidlingsskolen 2015:

Jeg håper gjennom «Formidlingsskolen 2015» å inspirere og motivere forskere til å satse på å bli bedre på allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon. Hver av leksjonene vil gi deg konkrete og praktiske tips du selv kan ta i bruk.

Publisert i Aktuelt, Formidlingsskolen, Formidlingsstrategi, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjon, Sosiale medier, Tips | Merket med , , , , , , | 3 kommentarer

Hvilke temaer brenner du for?

Skrevet 26. februar 2015 av Audun Farbrot

Formidlingsskolen del 5: Velg deg temaer for din forskningskommunikasjon. Hva er det du brenner mest for?

Hva er det som får deg til å glede deg til en ny dag i kunnskapens tjeneste. Bildet viser soloppgang i Hyde Park.

Hva er det som får deg til å glede deg til en ny dag i kunnskapens tjeneste. Bildet viser soloppgang i Hyde Park.

Den viktigste suksessfaktoren for forskningskommunikasjon er personlig engasjement og lidenskap. Du lykkes best når du snakker eller skriver om noe du virkelig brenner for.

Tenk over hvilke temaer du har mest lyst til å engasjere deg i de neste 12 månedene. La tankene løpe fritt mens du kjenner på hva som gir deg glede. Dette er et godt utgangspunkt for din formidlingsagenda.

Du kan, som meg, for eksempel la tankene løpe fritt mens du tar deg en løpetur rundt Hyde Park og Kensington Gardens mens solen står opp. Eller gjør det på din egen måte. Poenget er å finne frem til temaene som gjør at du gleder deg til en ny dag i kunnskapens tjeneste.

Formidlingsskolen 2015, tidligere leksjoner:

Få økt gjennomslag

Du vil antageligvis få økt gjennomslag (impact) hvis du konsentrerer din forskningskommunikasjon om en eller noen få utvalgte temaer fremfor å spre energien på alt du måtte interessere deg for eller kunne noe om.

Temaene du velger, skal selvfølgelig ikke være noen tvangstrøye. Du kan naturligvis når som helst velge deg nye, morsommere temaer. Men, å gjøre et bevisst valg av formidlingstema, vil kunne hjelpe deg til å nå de målene du har satt deg for din forskningskommunikasjon (Hvorfor formidler du forskning?).

  • På hvilke områder ønsker du å få økt gjennomslag?
  • Er det spesielle temaer du ønsker å sette på agendaen i samfunnsdebatten?
  • Er det noen spesielle studier du ønsker at flere skal få kjennskap til?
  • Kan du hjelpe politikerne til å ta bedre beslutninger?
  • Kan du bidra til at folk tar smartere valg?
  • Kan du hjelpe ledere i næringsliv og offentlig sektor til å løse oppgaver på en bedre måte?

Tenk at du kan bidra til en bedre verden gjennom å slippe kunnskapen din løs! Tenk at du kan få flere til å oppleve den gleden du kjenner på når du finner frem til nye sammenhenger.

Hva er det du virkelig brenner for? Hvilke temaer er det som får deg til å formidle av lyst og ikke av plikt? Spent på å høre hva du velger.

Referanse:

Formidlingsskolen 2015 baserer seg på: Farbrot, Audun (2013): Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere. Cappelen Damm Akademisk.

Formidlingsskolen 2015:

Jeg håper gjennom «Formidlingsskolen 2015» å inspirere og motivere forskere til å satse på å bli bedre på allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon. Hver av leksjonene vil gi deg konkrete og praktiske tips du selv kan ta i bruk.

Publisert i Aktuelt, Formidlingsskolen, Formidlingsstrategi, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjon, Motivasjon, Tips | Merket med , , , , | 4 kommentarer

Hvorfor formidler du forskning?

Skrevet 10. februar 2015 av Audun Farbrot

Formidlingsskolen del 4: Sett deg mål for din forskningskommunikasjon. Hva er det du ønsker å oppnå?

Se opp mot horisonten. Sett deg mål for din forskningskommunikasjon som gir mening for deg.

Se opp mot horisonten. Sett deg mål for din forskningskommunikasjon som gir mening for deg.

Tid er en knapphetsfaktor for forskere. Hvorfor i all verden skal du bruke tid og energi på allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon? Kunne ikke tiden helle ha vært brukt til å skrive vitenskapelige artikler som er det som virkelig gir status og anerkjennelse?

Kan det tenkes at du gjennom forskningsformidling kan få resultater som er viktige for deg?

I denne leksjonen vil jeg utfordre deg til å sette opp mål for din forskningskommunikasjon. Ved å nå disse målene, vil du kommer nærmere visjonen du utviklet i leksjon 2 av formidlingsskolen 2015 (Hva motiverer deg til formidling?).

Gjør målene så enkle og konkrete at du er mulig å finne ut om du har nådd dem.

Formidlingsskolen 2015, tidligere leksjoner:

Et slikt mål kunne være at du ønsker å få flere til å lese forskningsartiklene dine på sitt originale vitenskapelige språk.

Du kan for eksempel skrive en kortfattet formidlingsartikkel der du legger vekt på å gjøre din forskning interessant og relevant for din(e) viktigste målgrupper. Hva er de viktigste resultatene, hvordan fant du det ut og hva kan det brukes til (fra råstoff til gullkantet innhold).

Jeg har sammen med professor Linda Lai ved Handelshøyskolen BI gjennomført en studie av hva som får folk til å klikke på overskrifter på Twitter på på Finn.no. Vi presenterer studien i en vitenskapelig artikkel «What makes you click?», som er publisert i Social Influence, som er et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift innen psykologi. Vi har fulgt læreboken, og skrevet en formidlingsartikkel først i Dagens Næringsliv (Hva får deg til å klikke?), som senere er delt i digitale og sosiale medier.

Før vi skrev formidlingsartikkelen, var den vitenskapelige artikkelen lastet ned 36 (!) ganger. Det er faktisk ikke så aller verst i denne sjangeren. Når dette skrives er originalvaren lastet ned ikke mindre enn 3.367 ganger. Nylig fikk vi beskjed om at vår artikkel er plukketut til en egen online samling av de mest nedlastede artiklene i 2014 i Routledge og Francis & Taylors vitenskapelige tidsskrifter innen atferdsvitenskapene (Behavioral Sciences). Litt stolt av det, faktisk!

Velg deg mål som er viktig for deg.

  • Du kan for eksempel ønske å bidra til et mer kunnskapsbasert og opplyst samfunnsdebatt.
  • Du kan også drives av et ønske om at resultatene av dine forskning faktisk kommer til anvendelse i næringsliv eller offentlig sektor.
  • Kanskje har du lyst til å bidra til et bedre beslutningsgrunnlag for politikere og ledere.
  • Kanskje kunne tenke deg å bli kjent for din forskning og faglige kompetanse for et større publikum enn de som leser vitenskapelige tidsskrifter.
  • Kanskje drømmer du om å få finansiert neste forskningsprosjekt? Da er det kanskje ikke noen ulempe å være synlig for de som kan tenke seg å betale for utvikling av ny kunnskap på akkurat ditt område.

Sett gjerne opp flere mål som kan tenkes å motivere deg til å bruke tid på forskningskommunikasjon.

Når du har satt opp listen, skal du gjøre noe fysisk (løpe, gå på ski, sykle, styrketrening eller hva som eller måtte hjelpe hjernen til å gå i fri). Brygg deg så en god kopp te, og velg deg det eller de målene som betyr mest for deg.

Ikke forsøk å gap over for mye. Sett deg konkrete mål som du kan finne ut om du nådde eller ikke.

Kanskje skal du gjøre det rett og slett fordi det er lidderlig gøy! Og du skal ikke se bort i fra fra at du blir invitert til morsomme opplevelser du ikke hadde fått med deg om du hadde løftet frem kunnskapen din.

Lykke til!

Referanse:

Formidlingsskolen 2015 baserer seg på: Farbrot, Audun (2013): Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere. Cappelen Damm Akademisk.

Formidlingsskolen 2015:

Jeg håper gjennom «Formidlingsskolen 2015» å inspirere og motivere forskere til å satse på å bli bedre på allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon. Hver av leksjonene vil gi deg konkrete og praktiske tips du selv kan ta i bruk.

Publisert i Aktuelt, Formidlingsskolen, Formidlingsstrategi, Forskningskommunikasjon, Motivasjon, Tips | Merket med , , , , , | 5 kommentarer

Velg deg ditt drømmepublikum

Skrevet 3. februar 2015 av Audun Farbrot

Formidlingsskolen del 3: Hvem ønsker du å skrive for eller snakke med? Velg deg ditt drømmepublikum og se henne inn i hvitøyet.

Bok på reisefot. Her fra kaia i Tromsø.

Bok på reisefot. Her fra kaia i Tromsø.

Jo klarere bilde du har av ditt drømmepublikum, jo lettere er det å skreddersy budskapet slik at det blir relevant og interessant for de du ønsker å kommunisere med.

Det er ikke det samme hvordan du sier det. Samme budskap kan rammes inn (framing) og presenteres på ulike måter, med ulike effekter hos mottakeren.

Det er publikum som bestemmer om du lykkes med din forskningskommunikasjon. Det hjelper fint lite at du selv er knakende fornøyd med hvordan du har utformet budskapet om publikum ikke er enig med deg.

Formidlingsskolen 2015, tidligere leksjoner:

Du ønsker å formidle til allmennheten, sier du. Fint det. Det heter seg jo at universiteter og høyskoler er pålagt å drive med allmenn- og brukerrettet forskningsformidling.

Hvem er allmennheten?

Men hvem er nå denne allmennheten? Begrepet omfatter folk flest, publikum med stort og smått, det brede lag av befolkningen eller også folk flest. Det er ikke så lett å se denne allmennheten inn i hvitøyet.

Skal du lykkes med å kommunisere din forskning, må du åpne opp allmennheten som om det var en sort boks, og dele den opp i klarere og mer definerte målgrupper.

Finn frem papir eller åpne opp et nytt dokument på PC-en eller notatblokken på smarttelefonen. Hvem skal du kommunisere med for best å leve opp til din inspirerende motivasjon?

Lag deg en oversikt over alle de du kunne tenke deg å kommunisere med. Du kan få inspirasjon i en artikkel som jeg har publisert i tidsskriftet Magma: Forskningsformidling – til hvem og hvorfor?.

Hvem har du lyst til å kommunisere med?

Her er noen eksempler på målgrupper: skoleelever, lærere, barn, media, politikere og mundigheter, ledere i næringslivet, ledere i offentlige organisasjoner, arbeidstagere, Forskningsrådet (og andre som finansierer forskning), samarbeidspartnere, potensielle studenter, studenter, alumni, forskere og akademia, ansatte og potensielle ansatte, kultur og øvrig samfunnsliv og frivillige organisasjoner. Listen er ikke ment å være uttømmende.

På Handelshøyskolen BI har vi utviklet et digitalt magasin for forskningsnyheter og samfunnsdebatt, BI Business Review. Den viktigste målgruppen for magasinet er ledere i næringsliv og offentlig sektor. Dette er et valg som er retningsgivende for hva vi publiserer i denne kanalen.

For mye forskningskommunikasjon er dessverre preget av at forskeren 1) enten ikke har noen klar oppfatning om hvem han kommuniserer med eller 2) så forsøker han å gape over for mange målgrupper samtidig.

Se henne inn i øynene!

Ta deg en løpetur, sykkeltur eller skitur eller annen passende fysisk aktivitet. Dropp musikken. La heller hjernen få fritt tenke på hvem du har lyst til å kommunisere med. Ta deg en dusj.

Brygg deg så en kopp te eller kaffe. Finn frem listen over alle du har lyst til å kommunisere med. Gå kritisk gjennom oversikten. Velg deg ut én eller noen ganske få målgrupper som ditt drømmepublikum. Fremkall et bilde av en typisk representant for ditt drømmepublikum. Se henne inn i øynene hver gang du planlegger en ny formidlingsaktivitet.

Oppgave til neste leksjon: Finn ut mest mulig om ditt drømmepublikum. Hva er hun opptatt av? Hvilke interesser har hun? Snakk med noen som kan representere målgruppen.

Referanse:

Formidlingsskolen 2015 baserer seg på: Farbrot, Audun (2013): Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere. Cappelen Damm Akademisk.

Formidlingsskolen 2015:

Jeg håper gjennom «Formidlingsskolen 2015» å inspirere og motivere forskere til å satse på å bli bedre på allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon. Hver av leksjonene vil gi deg konkrete og praktiske tips du selv kan ta i bruk.

Publisert i Aktuelt, Formidlingsskolen, Forskerstøtte, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjon | Merket med , , , , , , | 6 kommentarer

Hva motiverer deg til formidling?

Skrevet 27. januar 2015 av Audun Farbrot

Formidlingsskolen del 2: Hva er det som gjør at du brenner for faget ditt? Bruk det som utgangspunkt for å lage deg en visjon som motiverer deg til å engasjere deg i forskningskommunikasjon.

Hva motiverer deg til forskningsformidling? Tenk deg en visjon som gir deg retning og mening, Som kan fungere som dette fotoglimtet fra Nordmarka i slutten av januar 2015.

Hva motiverer deg til forskningsformidling? Tenk deg en visjon som gir deg retning og mening, Som kan fungere som dette fotoglimtet fra Nordmarka i slutten av januar 2015.

Det finnes ingen vettuge personer som ville finne på å bli forskere om de ikke var drevet av sterk lidenskap og et brennende engasjement for faget sitt. Pasjon er ikke å ta for hardt i.

Bruk lidenskapen og engasjementet ditt når du skal snakke og skrive om din forskning og faglige kunnskap.

Formidlingsskolen 2015, tidligere leksjoner:

I denne leksjonen av Formidlingsskolen 2015 vil jeg utfordre deg til å skrive ned en visjon som kan inspirere deg til å bruke tid og energi på allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon.

Det danske vitensenteret Experimentarium i København uttrykker sin visjon gjennom slagordet «Du bliver sjovt nok klogere». Her legges det vekt på lekenhet. Experimentarium ønsker å forandre hver og en av sine besøkende, så et lite kunnskapsfrø eller to og gjøre dem klokere.

Wow! Det gir retning, gir mening og er noe å strekke seg etter.

Anne Spurkland er professor i medisin ved Universitetet i Oslo. Hun forsker blant annet på kroppens forsvarsmekanismer, immunologi.

Spurkland står bak bloggen «ImmunGlimt», som har som mål å gi små innblikk i hvordan immunsystemet fungerer. Spurkland spissformulerer temaet i underteksten: «Om kroppens evige kamp for å overleve». Du verden hvilke muligheter en slik introduksjon gir!

Doktorgradsstudent Sunniva Rose ved Universitetet i Oslo ønsker å gjøre vitenskapen mer rosa (want to make science more pink). På bloggen skriver hun om kjernefysikk, forskning og annet pakket inn i virkemidler fra rosabloggernes verden.

Professor Curt Rice ved UIT Norges arktiske universitet er opptatt av intet mindre enn å gjøre universitetene bedre. How can universities be better?, spør han seg i sin biografi på Twitter-profilen.

Professor og kollega Linda Lai ved Handelshøyskolen BI forteller i sin Twitter-profil blant annet at hun «Elsker latter og myteknusing. Hater løgn og bullshit.» Litt av et statement for forskningsformidling i sosiale medier.

Selv er jeg opptatt av å kommunisere forskning for å «bidra til en bedre praksis i næringsliv og offentlig virksomhet». Jeg ønsker at resultater av forskning skal løftes ut av vitenskapelige tidsskrifter som få leser. Da kan det gi bedre beslutninger og forandre verden til det bedre.

Hva er det som gir mening for deg? Hva er det som kan inspirere deg til å formidle kunnskap i en travel hverdag? Det vil være kjernen i din visjon, som skal motivere deg til å bli bedre på forskningskommunikasjon.

Førsteamanuensis og kollega Jan Ketil Arnulf ved BI har identifisert fem kjennetegn ved gode visjoner.

Arnulf identifiserer fem kjennetegn ved gode visjoner: 1) Visjonen skal være ambisiøs, men samtidig mulig å gjøre virkelig, 2) En god visjon bør virke inviterende, 3) En god visjon utfordrer det bestående, 4) En god visjon uttrykker et høyt prestasjonsnivå kombinert med ideologiske og verdimessige overtoner og 5) Jo enklere en visjon er, jo bedre.

Jobb gjerne med visjonen din over tid. Sjekk at den inspirerer og gir retning.

Ikke all forskning har potensial til å forandre verden. Jørn Hurum har ingen illusjoner om at hans forskning er viktig på noen som helst måte. Men han har det lidderlig morsomt, både når han forsker og når han formidler. Og det funker, det og!

Hva er din visjon? Del den gjerne med meg. Kjempespent på hva du kommer frem til!

Referanse:

Formidlingsskolen 2015 baserer seg på: Farbrot, Audun (2013): Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere. Cappelen Damm Akademisk.

Formidlingsskolen 2015:

Jeg håper gjennom «Formidlingsskolen 2015» å inspirere og motivere forskere til å satse på å bli bedre på allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon. Hver av leksjonene vil gi deg konkrete og praktiske tips du selv kan ta i bruk.

Publisert i Aktuelt, Formidlingsskolen, Formidlingsstrategi, Forskerstøtte, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjon, Kommunikasjonsrådgivere, Motivasjon, Tips | Merket med , , | 8 kommentarer

Skriv din populærvitenskapelige selvangivelse

Skrevet 20. januar 2015 av Audun Farbrot

Formidlingsskolen del 1: Lag en oversikt overalt du har gjort av populærvitenskapelige aktiviteter de siste 12 månedene. Det er et godt utgangspunkt for å bli bedre til å kommunisere din forskning og fagkunnskap.

Forskningskommunikasjon_bokforside

Jeg håper gjennom «Formidlingsskolen 2015» å inspirere og motivere forskere til å satse på å bli bedre på allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon. Hver av leksjonene vil gi deg konkrete og praktiske tips du selv kan ta i bruk.

Hva har du gjort?

Jeg vil at du skal starte med å lage en oversikt over alle dine populærvitenskapelige aktiviteter gjennom de siste 12 månedene, enten det var ledd i en bevisst plan (strategi) for forskningskommunikasjon eller det var et resultat av tilfeldigheter.

  • Har du fått kronikker og/eller debattinnlegg på trykk eller på nett?
  • Har du skrevet for fag-og/eller bransjetidsskrifter?
  • Har du blitt intervjuet av journalister i avis, radio eller TV.
  • Har du holdt foredrag for andre enn forskerkolleger og studenter? I så fall for hvem?
  • Har du kommunisert fagkunnskap i sosiale og digitale medier?
  • Har du bidratt til å gjøre Wikipedia eller Store Norske Leksikon (SNL) bedre?
  • Har du stilt opp med din kunnskap under de årlige forskningsdagene?
  • Har du deltatt på skolebesøk?
  • Eller vært med i Forsker Grand Prix?
  • Kanskje har du tilbudt deg å være en «forsker til lunsj»?
  • Har du formidlet kunnskap gjennom bøker?

Dette er bare noen få eksempler på hva du kan føre opp i din populærvitenskapelige selvangivelse.

På ære og samvittighet

Hvordan ble resultatet av denne øvelsen?

Kanskje er du allerede en aktiv forskningskommunikatør. I så fall vet du godt at vi alle kan bli enda bedre.

Kanskje må du på ære og samvittighet innse at listen ikke ble så lang. Det er, om ikke annet, et utmerket utgangspunkt for å gjøre mer.

Så vil jeg at du tenker litt over hva det var som fikk deg til å engasjere deg i de ulike aktivitetene. Hadde du satt deg noe mål for hva du ønsket å få ut av aktiviteten? Hvem var publikum? Hva likte du best å gjøre? Hva var det som gjorde at du likte dette? Var det noe som ikke var fullt så morsomt? Hva kan være årsaken til det? Hva fikk du selv igjen for å bruke tid og energi på forskningskommunikasjon? Hva har du lært av aktivitetene du engasjerte deg i?

Prøv ut noe nytt

Jeg vil også at du kommer opp med minst en aktivitet du ikke har gjort før, men som du kunne tenke deg å prøve ut (Les også: Hva blir ditt neste sprell?). Kanskje er også du nysgjerrig på å prøve ut forskningskommunikasjon i sosiale medier?

Du får ytterligere en hjemmelekse før neste leksjon i «Formidlingsskolen 2015». Se etter gode eksempler på forskningskommunikasjon. La deg inspirere. Snakk også med kolleger i lunsjpausen om forskningskommunikasjon. Kanskje kan dere finne på noe sammen.

Send meg gjerne din populærvitenskapelige selvangivelse! Velkommen tilbake til neste leksjon.

Referanse:

Formidlingsskolen 2015 baserer seg på:

Farbrot, Audun (2013): Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere. Cappelen Damm Akademisk.

Publisert i Aktuelt, Formidlingsskolen, Forskerstøtte, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjon, Tips | Merket med , , , , , , | 8 kommentarer

Hva blir ditt neste sprell?

Skrevet 6. januar 2015 av Audun Farbrot

Ta sjansen på å utfordre komfortsonen din. Gjør noe du aldri har gjort før! Uansett hvordan det går, vil du lære noe nytt.

Panoramautsikt fra 21. etasje på Lerkendal i Trondheim. Slipper kunnskapen løs.

Panoramautsikt fra 21. etasje på Lerkendal i Trondheim. Slipper kunnskapen løs.

Godt nytt formidlingsår! Kjenner på meg at 2015 blir et bra år. Og året er allerede godt i gang. Mandag 5. januar 2015 tok jeg trappene opp til 21. etasje på Lerkendal i Trondheim for å holde foredrag på konferansen «Forskningsformidling 2015», som ble arrangert av Tekna og NTNU.

Tenk, hvilken drømmestart på året for en som brenne for kommunikasjon av forskning og faglig innsikt!

Wow! Hvilken utsikt. Panoramautsikt i tre himmelretninger pluss et fugleperspektiv over Lerkendal stadion. En skrekkblandet fryd for en foredragsholder. Ikke bare skal du konkurrere om oppmerksomheten med smarttelefoner, PC’er og nettbrett. I tillegg kommer utsikten som garantert vil tiltrekke seg lengtende blikk om jeg skulle komme til å kjede folk.

Jeg var invitert til å snakke om hvordan du kan slippe kunnskapen din løs i sosiale og digitale medier (her kan du se en lett redigert versjon av presentasjonen jeg brukte). Her tok jeg blant annet for meg kunsten å si det på 140 tegn. I tillegg delte jeg 11 praktiske råd for å bli oppfattet som mer interessant.

Nidarosdomen i Trondheim, januar 2015.

Nidarosdomen i Trondheim, januar 2015.

Ta utfordringen!

Jeg benyttet anledningen til å gi hver og en av deltakerne en personlig utfordring i 2015.

Bestem deg for å gjøre en formidlingsaktivitet du ikke har gjort før. Ta sjansen på å utfordre og utvide komfortsonen din! Tillat deg å leke. Tør å by på deg selv. Ikke vær redd for å prøve og også feile!

Uansett hvordan det går, så vil du lære noe nytt!   Utfordringen går også til deg som leser bloggen min.

Hva blir ditt neste sprell? Fortell meg gjerne hvordan det gikk. Lykke til!

Publisert i Aktuelt, Forskningskommunikasjon, Tips | Merket med , , , , , | 4 kommentarer

Ti klikkvinnere

Skrevet 15. desember 2014 av Audun Farbrot

2014 er snart historie. Det er tid for årsoppgjør. Her er de ti mest leste sakene på bloggen i år.

Farbrot, Audun_Nydalen Bryggeri og spiseri_16. juli 2014 (Foto - Torbjørn Brovold)

Inntar en kopp kaffe mens jeg gjør unna årsoppgjør for bloggen min.

Noen bloggposter blir mer lest enn andre, uten at jeg alltid helt forstår hvorfor. Andre artikler får færre lesere enn jeg synes de fortjener.

Det gir en kjærkommen mulighet til å tenke over hva som kunne ha vært gjort annerledes. Flest mulig klikk er ikke noe mål i seg selv, men en nødvendig forutsetning for å få flest mulig til å lese om det du brenner for. Mange klikk er et mål på at du har lykkes med å vinne oppmerksomheten til travle lesere.

Her er mine 10 fremste klikkvinnere i 2014 (rangert etter antall unike besøk). Les artikkelen ved å klikke på overskriften:

  1. Fem Powerpoint-feller

Svært mange foredragsholdere, både forskere og andre, bruker PowerPoint eller andre presentasjonsverktøy. Heldigvis finnes det eksempler på vellykket bruk av PowerPoint. Presentasjonsverktøyet kan brukes bevisst for å støtte opp under og forsterke budskapet. Dessverre er det langt vanligere å oppleve bevisstløs bruk av PowerPoint. Her har jeg identifisert fem utbredte feller du helst bør styre unna.

  1. 10 tips som gjør deg interessant

Høres ut som tittelen på en selvhjelpsbok kjøpt i avgangshallen på Gardermoen. Men dette er en sjekkliste som faktisk hjelper deg til å bli (enda) mer interessant. Prøv selv!

  1. Prøv deg uten Powerpoint

Hvorfor i all verden skal du bruke PowerPoint om du har en god historie som du er flink til å fortelle?

  1. Skriv! Gjerne kort(ere) enn kronikk!

Forskere er glad i å skrive langt, uten at det nødvendigvis betyr bedre innhold. Effektiv kommunikasjon handler ikke om å skrive lengst mulig. Et godt formulert replikk eller et debattinnlegg kan gi deg vel så mye gjennomslag som en kronikk.

  1. Sju grunner til at jeg liker Twitter

På tross av et format begrenset til 140 tegn, finnes det tallrike måter å bruke Twitter på. Her presenterer jeg sju grunner til at jeg liker Twitter.

  1. Ti spørsmål som hjelper deg til å bli lest

Jeg holder jevnlig skrivekurs for forskere og andre kunnskapsarbeidere, og jobber som skrivelos (writing coach) i det daglige. I år har jeg utviklet en sjekkliste for deg som ønsker å bli lest.

  1. Klarer du å si det på 140 tegn?

“Jeg skrev dette brevet lenger bare fordi jeg ikke hadde (fri)tid til å skrive det kortere”, skrev vitenskapsmannen Blaise Pascal i sine Lettres Provinciales fra 1656. Den som behersker kunsten å si det på 140 tegn, har makt til å få folk til å lese langt eller høre lenge på deg. Det er jo ikke dårlig.

  1. Hvordan få folk til å lese e-posten din?

Vi sender e-post i øst og vest for å få andre til å gjøre noe. Det er ikke all epost som blir lest eller som utløser handling. Hvordan øke sannsynligheten for å bli lest? Og viktigere, hvordan kan du påvirke mottageren til å gjøre det du vil at hun (eller han) skal gjøre?

  1. Tommel opp!

Har du tatt noen i å gjøre en god jobb i dag? Og sagt det! Små ord kan få store ting til å skje.

  1. Redd for å tabbe deg ut i sosiale medier?

Sosiale medier er faktisk ikke så farlig som enkelte forskere later til å tro. Her får du to enkle regler som hjelper deg til å unngå å havne i trøbbel.

Det er kanskje verdt å merke seg at fire av ti av klikkvinnerne er skrevet som punktlister. Tre av overskriftene er formulert som spørsmål (Les: Hva får deg til å klikke?).

Hva tror du kan være årsaken til at det nettopp er disse ti artiklene som fikk flest lesere i 2014?

Publisert i Aktuelt, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjon, Skriveråd, Sosiale medier, Tips, Twitter | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Potente overskrifter

Skrevet 25. november 2014 av Audun Farbrot

I begynnelsen var ordet. De første ordene som møter leseren, er gjerne ordene i overskriften. Hvorfor er ikke flere opptatt av å lage titler som fanger interessen til leseren?

Noen overskrifter har makt til å fange leserens interesse og oppmerksomhet.

Noen overskrifter har makt til å fange leserens interesse og oppmerksomhet.

Er det spekulativt å bruke potens i en overskrift? Det kan det selvfølgelig være. Det er tilfelle når du lover mer enn du holder. Hvis teksten lever opp til overskriften, synes jeg det er helt i orden å bruke ord som leseren tenner på. Det er du som avgjør om jeg har lykkes med det.

Noe av det morsomste jeg gjør, er å holde praktiske skrivekurs for forskere og andre kunnskapsarbeidere. Alle som deltar, må på forhånd sende inn en tekst som det skal jobbes med i kurset. Skal du bli bedre til å skrive, må du faktisk skrive. Det finnes ingen snarveier.

Uten tittel

Noe som forundrer meg, er at ikke så rent få sender meg tekster som ikke har overskrift i det hele tatt. Andre tekster er utstyrt med utrolig lange overskrifter. Alt for mange tekster lider av fryktelig kjedelige overskrifter. Ofte mangler overskriften et klart budskap og en tydelig retning.

Selv den beste tanke og idé risikerer å (for)bli din hemmelighet hvis du gjemmer den bak en kjedelig overskrift og inngang til artikkelen.

Jeg ønsker meg overskrifter som kan pirre nysgjerrigheten min, og gi meg lyst til å lese videre.

Leker seg til nye overskrifter

Det er lite som gleder meg mer enn å se skribenten la seg gripe av inspirasjon til å leke med forslag til nye titler som kan vekke interessen hos leseren. De nye overskriftene blir alltid bedre enn utgangspunktet.

Samme budskap kan presenteres med et utall ulike overskrifter, og med ulike effekter på lesertall. Noen overskrifter er mer potente enn andre, de har kraften i seg til å vinne kampen om oppmerksomhet hos travle lesere som bombarderes av utall budskap hver eneste dag.

Jeg har sammen med kollega og professor Linda Lai ved Handelshøyskolen BI gjennomført eksperimenter for å se hvilke overskrifter som får deg til å klikke på artikkellenker på Twitter og i annonser på Finn.no.

Overskrifter utformet som spørsmål oppnådde mer enn 2,5 ganger så mange klikk i gjennomsnitt som beskrivende overskrifter (Les: Hva får deg til å klikke?). Særlig kraft har spørsmålsoverskriften om den inneholder en referanse til leseren, – f. eks. du, deg eller din.

Oppskrift på gode overskrifter?

Hvis alle bruker spørsmål i overskrifter, vil de antakelig miste mye av sin kraft. Jeg og Linda identifiserte flere andre effektive strategier for overskrifter: Punktlister (5 råd for…), spådommer/prediksjoner, varsler om fare, løsninger (slik…), hemmeligheter, konspirasjoner, uventede vrier, provokasjoner, myteknusing og uimotståelige tilbud.

På nettet florerer det av oppskrifter på hvordan du kan skrive effektive overskrifter.

Kunsten å tenne leseren

Du kan naturligvis hente inspirasjon fra suksessoppskrifter. Se også etter de gode overskriftene, og tenk over hva det er som gjør at de vekker interessen din.

Skal du lykkes, må du skille deg ut. Først og fremst med godt innhold. Godt innhold er dessverre ikke alltid nok.

Det gode innhold trenger hjelp av en potent overskrift, en overskrift med makt til å fange leserens interesse og oppmerksomhet.

Det er ikke bare et håndverk, men også en kunst!

Hva er en god overskrift for deg? Send meg gjerne dine favoritter.

Publisert i Aktuelt, Kommunikasjon, Skriveråd, Tips | Merket med , , , , , , , , | 1 kommentar

Hvem er du på Twitter?

Skrevet 10. november 2014 av Audun Farbrot

Våg å by litt på deg selv. Også om du ønsker å fremstå som faglig og profesjonell på Twitter. Hvem skulle ha trodd at dette bildet er lagt ut av sjeføkonomen i Verdensbanken?

Sjeføkonom med sans for sjakk. Faksimile fra Twitterprofilen til professor Kaushik Basu.

Sjeføkonom med sans for sjakk. Faksimile fra Twitterprofilen til professor Kaushik Basu.

“Jeg kommer ikke til å vise bilder av bikkja, turbilder eller hva jeg skal spise til middag. Jeg ønsker å fremstå som faglig og profesjonell. Jeg ønsker å bruke Twitter til å dele kunnskap”.

Uttalelsen kommer fra en forsker som nylig har tatt spranget ut på Twitter. Han har frivillig meldt seg på et Twitter-kurs som jeg arrangerer for forskere.

Forskning er tema for mange av samtalene i sosiale medier. Med eller uten forskere som deltagere i dialogen. Fortsatt er det relativt få forskere som bruker Twitter til å kommunisere forskning og faglig innsikt.

Heldigvis opplever jeg at stadig flere forskere har lyst til å prøve ut Twitter i sin forskningskommunikasjon. Lyst og nysgjerrighet er den beste motivasjon for å lykkes i sosiale medier. Det er gjennom å gjøre du finner ut om det kan ha noe for seg å bruke tid på Twitter (Les 7 grunner til at jeg like Twitter).

“Hvilken identitet skal jeg ha?” er et tema som nesten alltid dukker opp i en eller annen form når jeg holder Twitter-kurs for forskere.

Ta sjansen på å by litt på deg selv. Selv om du ønsker å fremstå med en faglig og profesjonell identitet. Du er fullt mulig å være faglig med en personlig touch. Det betyr blant annet at du deltar i samtalen med din egen “stemme”, ikke språket du bruker i forskningsartiklene dine. Ta sjansen på å lufte dine egne tanker og meninger, ikke bare hva forskning viser.

Det er mange ulike måter å by på seg selv uten at du med det trenger å være privat (10 tips som gjør deg mer interessant). Ta sjansen på å vise at du ikke bare er forsker, men også menneske, som har lyst til å delta i samtalen om dine forskningstemaer.

Det betyr ikke at du trenger å legge ut turbilder eller bilder av bikkja? Men hva om bildet forteller litt om hvordan du fikk ideen til en ny forskningsstudie? Eller viser glimt fra feltarbeidet ditt? Eller viser noe av det som inspirerer deg?

Ta en kikk på illustrasjonsbildet ovenfor. Bildet er lagt ut på Twitterprofilen til Kaushik Basu søndag 9. november 2014 etter det første partiet i VM-lampen mellom Magnus Carlsen og Visjy Anand i Sotsji.

Basu er sjeføkonom i verdensbanken og professor i økonomi ved anerkjente Cornell University i USA. Blir han oppfattet som mindre fagperson av den grunn?

Som forsker velger du selv din identitet på Twitter. Men kanskje er det morsommere å snakke om faget ditt om du kan gjøre det som et helt menneske?

Publisert i Aktuelt, Foredrag, Forskerstøtte, Forskningskommunikasjon, Sosiale medier, Tips, Twitter | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar