Kreativ flerbruk

Skrevet 19. mars 2014 av Audun Farbrot

Kreativ flerbruk av godt innhold gjør at du kan nå flere målgrupper og et større publikum.

Kreativ flerbruk_forelesning

Her presenterer jeg begrepet «Kreativ flerbruk», som er et verktøy for å nå flere målgrupper. (Foto: Wenche Aa.Haegermark, hentet fra Twitter).

Det hender jeg blir invitert til å avsløre og dele noen av de verktøyene jeg bruker for å få flere til å interessere seg for forskning. Det gjør jeg gjerne. Det gir mening å kunne bidra til at mer forskning løftes ut av vitenskapelige tidsskrifter for å bidra til bedre beslutninger, bedre praksis og samfunnsmessig verdiskaping.

Denne uken holdt jeg foredrag i de ærverdige konferanselokalene i Håndverkeren i Oslo sentrum i regi av PF Medier og kommunikasjon (interessegruppe i Polyteknisk forening) og Kommunikasjonsforeningens lokallag i Oslo og Akershus.

Her presenterte jeg begrepet “Kreativ flerbruk”, som kort fortalt handler om å bruke samme innhold på flere forskjellige måter, i ulike kanaler og rettet mot ulike målgrupper. Det er ikke det samme som “gjenbruk”, der du dytter ut identisk budskap i flest mulig kanaler. Det kan fort oppfattes som uønsket støy (spam).

For å lykkes med flerbruk, må du skreddersy og tilpasse budskapet til egenarten til hver enkelt av formidlingsformatene og kanalene du bruker. Med oppfinnsomhet, kreativitet og erfaring, kan kreativ flerbruk hjelpe deg med å nå ut til et mye større publikum.

Tenk deg at du har fått publisert en vitenskapelig artikkel om et tema mange er opptatt av. Du utarbeider naturligvis en formidlingsartikkel (Fra råstoff til gullkantet innhold) der du presenterer hva du har funnet ut, og hva det kan brukes til. Dette vil være den grunnleggende bestanddelen til kreativ flerbruk i forskningskommunikasjon.

Du kan for eksempel bruke formidlingsartikkelen når du tar kontakt med media. Her vil journalisten få hjelp til å vurdere om det er sak som kan tenkes å interessere leserne/seerne. Det vil så kunne fungere som bakgrunn for et intervju med de aktuelle forskerne/ekspertene.

Formidlingsartikkelen vil du også kunne publisere på egne nettsider. Her presenterer jeg resultater av en studie som har identifisert kjennetegn ved kreative folk. Dette er en studie som har fått betydelige medieomtale, – både i Norge og i utlandet.

Når du har lagt ut formidlingsartikkelen på nett, kan du dele den i ulike sosiale medier, f. eksempel på Twitter, LinkedIN eller Slideshare for å ta noen eksempler. Her må du tilpasse presentasjon til den enkelte kanals egenart. Eller hva med å forfatte en blogginnlegg med en ny twist på temaet?

Med utgangspunkt i den samme studien av kreative personer har jeg i samarbeid med forskeren, professor Øyvind Martinsen ved BI, utviklet et pedagogisk kunnskapsspill, – en kreativitetstest. (Hvor kreativ er du?).

Hvorfor ikke også arrangere et frokostseminar rundt det samme temaet, der du i tillegg til å presentere forskningen også inviterer inn en relevant innleder fra praksisfeltet? Eller du kan gjøre det til tema for en større konferanse eller annen fysisk møteplass.

Formidlingsartikkelen kan også være utgangspunkt for å utvikle en aktivitet til et publikumsarrangement (BIs kreativitetstest ble lansert på Forskningstorget i Oslo).

Det heter seg at et bilde sier mer enn 1000 ord (det er jeg ikke helt sikker på). Med kreativ inspirasjon kan du jo presentere din forskning gjennom et bilde på Instagram eller Snapchat. Formidlingsartikkelen kan også fungere som råstoff til manus til en film du f. eks. kan dele på YouTube. Eller du kan lage en lydfil (podcast) som du deler. Eller hva med å sette opp et formidlingsteater.

Det er bare fantasien som setter grenser.

Har du selv forsøkt deg på kreativ flerbruk? Hvordan gikk det?

Publisert i Aktuelt, Forskerstøtte, Forskningskommunikasjon, Mediekontakt, Sosiale medier, Tips | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Tommel opp!

Skrevet 6. mars 2014 av Audun Farbrot

Har du tatt noen i å gjøre en god jobb i dag? Og sagt fra om det?

Tommel opp

Ta noen i å gjøre en god jobb! Selfie av min egen tommel.

Mye av jobben min handler om å motivere forskere og eksperter til å gjøre noe de ikke hadde tenkt på at de skulle gjøre, som de egentlig ikke har tid til å gjøre og som gir lite eller ingenting i form av direkte økonomiske incentiver.

Les også: Fem barrierer for forskningskommunikasjon

Hvordan i all verden får vi det til? Hva kan kommunikasjonsrådgivere og ledere ved forskningsinstitusjoner gjøre for å få forskerne til å bruke tid på allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon?

Les også: Fire roller for rådgivere

Vi må i alle fall (be)vise at vi virkelig setter pris på de som lykkes med å delta i samfunnsdebatten med sin forskning og faglige innsikt!

Det koster så lite å gi en personlig og direkte tilbakemelding. Gratulerer med artikkel på trykk! Tommel opp! Godt jobbet! Det er selvfølgelig ikke nok å si det, du må faktisk mene det.

Kombiner gjerne ros med konstruktive tilbakemeldinger (Professor Bård Kuvaas har identifisert fire kjennetegn ved effektive tilbakemeldinger). Si hva (konkret) du synes er bra, og kom med forslag til hva som kanskje kan gjøres annerledes (bedre) neste gang!

Du vil bli forbauset over hvor lett det er å invitere/utfordre de samme forskerne til å være med på leken neste gang.

Forskere og eksperter er også mennesker. Som liker å bli sett og anerkjent for det de gjør. Mine kolleger Øyvind Kvalnes og Arne Carlsen har skrevet en kommentarartikkel om magien av å si “Godt jobbet!” (lenke til artikkel). Store mirakler kan oppstå på arbeidsplassen gjennom ørsmå justeringer av egen atferd, hevder de.

Kanskje ligger det mer naturlig for oss å kritisere enn å rose andre. Hvorfor ikke si i fra neste gang du blir imponert over en kollega?

Hva med å oppsummere arbeidsdagen med følgende spørsmål: Har jeg lykkes med å ta noen i å gjøre en god jobb i dag? Og sagt det! Fortell meg gjerne hvordan det gikk!

Publisert i Aktuelt, Forskerstøtte, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjonsrådgivere, Motivasjon, Tips | Merket med , , , , , , | 4 kommentarer

Fem Powerpoint-feller

Skrevet 24. februar 2014 av Audun Farbrot

Dårlig bruk av Powerpoint eller andre presentasjonsverktøy kan effektivt ødelegge selv det beste budskapet. Her er fem klassiske Power-pointfeller du bør styre unna.

Powerpoint_forside

Jo, da, jeg lager som oftest en presentasjon når jeg skal holde foredrag. Her et eksempel på et åpningsbilde.

Som oftest lager jeg en presentasjon når jeg skal holde et foredrag eller forelesning. På Slideshare kan du se på noen eksempler på presentasjoner jeg har laget. Jeg er langt fra alene om å bruke Powerpoint (og andre presentasjonsverktøy).

God og bevisst bruk av presentasjonsverktøy kan gjøre din muntlige fremstilling sterkere og mer effektiv. Det virkelig gode bildet, som med bevisst dramaturgi støtter opp om din historie, kan hjelpe publikum til å huske hva du sier.

Dessverre er det langt mellom presentasjoner som gir en merverdi for publikum. Ikke rent sjelden kan presentasjonen komme i veien for selv det beste budskapet.

Her har laget en oversikt over fem utbredte Powerpoint-feller du helst bør styre unna:

1. (Alt) for mange lysbilder. Ikke bruk flere lysbilder enn tiden tillater. Alt for ofte må foredragsholderen febrilsk bla seg gjennom lysbilder i en forrykende fart mot slutten av foredraget. Gjerne med en utålmodig møteleder som allerede har varslet at tiden din er ute.

2. Ikke bruk Powerpoint (eller andre presentasjonsverktøy) som manus. Det fortoner seg underlig å være vitne til foredragsholdere som i hovedsak leser det som står på lysbildene. Skal du høre på foredragsholderen? Eller lese lysbildene?

3. Ikke prøv å få inn mest mulig tekst på hvert lysbilde. Mye tekst på et lysbilde gir liten skrift, som er vanskelig å lese.

4. Ikke gjør presentasjon til en orgie av punktlister (Bullet points). Punktlister kan være effektive, om du bruker det bevisst. De mister mye av kraften om du overdriver bruken.

5. Ikke konkurrer med deg selv. Motstå fristelsen til å legge inn morsomme, men malplasserte bilder og symboler. Motstå også fristelsen til å gjøre presentasjonen til et fyrverkeri av farger, skrifttyper, animasjoner og morsomme effekter. Legg gjerne inn filmsnutter, om de vil kunne hjelpe publikum med å få tak i og huske dine hovedpoenger. Vær likevel varsom med å legge inn for mange effekter. Tenk over hvordan du vil bli husket: Han som viste mange morsomme filmer (hva handlet de nå om?), eller den som fikk deg til å tenke helt nye tanker.

Vet du om flere Powerpoint-feller?

Referanse:

En liten smakebit fra Farbrot, Audun (2013): Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere. Cappelen Damm Akademisk.

 

Publisert i Aktuelt, Forskerstøtte, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjonsrådgivere, Tips | Merket med , , , , , , | 6 kommentarer

7 grunner til at jeg liker Twitter

Skrevet 30. januar 2014 av Audun Farbrot

Nylig rundet jeg 10.000 følgere på Twitter. Det gir anledning til en liten refleksjon. Her er 7 grunner til at jeg liker Twitter.

Follower nr. 10.000_Twitter

Lenge, i nærmere tretten år, var jeg journalist i et magasin som het Økonomisk Rapport (R.I.P). Jeg trivdes best i de virkelig laaange formater, – som krevde mye research, mange telefoner og hyppige møter med kilder. Jeg skrev akkurat så lange artikler som saken fortjente som ikke så rent sjelden ble flere magasinsider. Noen ganger overskred jeg den tilmålte plassen. Jeg fikk “tilbud” om selv å kutte ned artikkelen. Det var like smertefullt hver gang.

Hvem skulle ha trodd at jeg en dag skulle få sansen for Twitter? På Twitter får du ikke lov til å bruke mer enn maksimalt 140 tegn om gangen. Og det finnes ingen unntak, – ikke en gang for de som har forkjærlighet for de litt lengre tekstene.

Nylig kunne jeg ønske Tom J. Halsør (lenke til Twitterprofil) velkommen som min følger (follower) nummer 10.000. Det er et tall som gjør meg ydmyk, og også noe som forplikter. Jeg er fullt klar over at mange av dem ikke lenger er aktive på Twitter, kanskje var de det heller aldri. Men, det er likevel mer enn nok action blant mine Twitter-kontakter.

Å runde 10.000 følgere gir anledning til litt ettertanke. Her er 7 grunner til at jeg trives med Twitter. (Listen er ikke ment å være uttømmende):

  1. Møteplass for deling og dialog. Jeg har et ideal og en ambisjon om å supplere enveis formidling av forskning og fagkunnskap (forskningsformidling) med forskningskommunikasjon preget av dialog og deling (Formidling eller kommunikasjon – Ja takk!). Twitter er en møteplass som gjør det mulig å få til en samtale om fag mellom to og flere personer.
  2. Lav terskel for kontakt. Twitter gjør det mulig å knytte en første kontakt med vilt fremmede mennesker, og innlede samtaler om temaer av felles interesse. Det er fullt mulig å innlede samtaler på tvers av hierarki og posisjoner i samfunnet. Her er det mulig å stille spørsmål til statsminister Erna Solberg (lenke til Twitterprofil), og kanskje til og med få svar. Det er likevel slik at de som har mest innflytelse og makt i samfunnet, har en fordel også på Twitter. Men det finnes gode eksempler på at Twitter kan være en plattform for å bygge seg innflytelse gjennom å være interessant for andre.
  3. Jeg får nye impulser og ideer. Jeg er opptatt av å følge folk på Twitter som har ulike interesser, ulike meninger, ulike bakgrunner og ulike erfaringer. Det gjør at Twitter også er et sted der jeg kan la meg overraske og hente inn nye impulser, tanker og ideer.
  4. Deling gjennom nettverk. Hadde vi kun vært noen ganske få entusiaster på Twitter, ville vi nok fort ha gått lei og funnet på noe annet å bruke tiden på. Verdien av Twitter, avhenger av alle de andre som bruker Twitter. Når du deler kunnskap og erfaringer på Twitter, deler du gjennom nettverk. Det gir en usedvanlig rask spredning. Gjennom Twitter får jeg langt flere til å lese om ny forskning og fagkunnskap. Mer enn en av fem besøk på denne bloggen (21,8 prosent) kommer faktisk via Twitter. Kanskje er det også et lite bidrag til at forskning kan omsettes i bedre beslutninger og samfunnsmessig verdiskaping?
  5. Twitter som læringsarena: Det fine med Twitter er at du får umiddelbar respons på alt du gjør! Det hender at jeg legger ut meldinger ingen bryr seg om. Få eller ingen klikker på lenken jeg har lagt inn i Twittermeldingen. Ingen kommenterer, markerer som favoritt eller sender den videre til sine nettverk. Det er også en tydelig respons. Hva kan det skyldes? Er temaet uinteressant? Var Twittermeldingen for kjedelig?
  6. Laboratorium for eksperimenter: Jeg har lært utrolig mye av de jeg følger og se som følger meg på Twitter. Jeg har også brukt min Twitterprofil til å gjennomføre eksperimenter for å undersøke effekten av ulike måter å skrive meldinger som får deg til å klikke deg inn på lenken til en artikkel om forskning. Noen av disse eksperimentene har jeg brukt i en forskningsstudie som jeg har gjort sammen med Linda Lai ved BI (Hva får deg til å klikke?).
  7. Springbrett til å møte deg ansikt-ansikt: Gjennom Twitter har jeg fått mange nye bekjentskaper. Ikke rent sjelden møter jeg folk jeg bare kjenner fra Twitter ansikt til ansikt.  Og det forunderlige er at det fortoner seg som samtaler med gamle kjente. For vi har vist ansikt på Twitter, utvekslet synspunkter og kjenner hverandre litt.

Denne listen kunne fort ha blitt lengre (Les 15 grunner til å vise ansikt i sosiale medier). Men jeg slutter der.

Nå vil jeg gjerne høre fra deg. Hva er det som gjør at du liker (eventuelt ikke liker) Twitter?

Publisert i Aktuelt, Forskningskommunikasjon, Sosiale medier, Twitter | Merket med , , , , | 11 kommentarer

Klikker seg fra medieomtale til forskning

Skrevet 23. januar 2014 av Audun Farbrot

Hvordan motiverer vi forskere til å bruke tid på forskningskommunikasjon i mediene?  Her er et eksempel på at medieomtale har bidratt til at antall nedlastinger av den vitenskapelige artikkelen har økt fra 36 til 1779 ganger. Det er en effekt som forskere vet å verdsette.

Social Influence_nedlasting

Fra 36 til 1779! Antall nedlastinger av en vitenskapelig artikkel etter at Forbes omtalte studien.

Forskere jobber hardt for å få sine arbeider inn i anerkjente internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Det tar typisk flere år fra du starter med å samle inn data til du i beste fall får publisert arbeidet ditt. Mange får arbeidene sine refusert.

Derfor er det all grunn til å sprette champagnekorken når du får beskjed om at du har nådd opp i konkurranse mot forskere fra hele verden.

Nytt år - vareopptelling

Godt bevarte hemmeligheter

På tross av mye slit og trangt nåløye, er det sørgelig mange forskningsstudier som ender opp som godt bevarte hemmeligheter i tidsskrifter relativt få leser og enda færre siterer (som er viktig for forskningens betydning).

Det tar ikke veldig mye tid å skrive en formidlingsartikkel som presenterer de viktigste resultatene, hvordan du har funnet det ut og hva dette kan brukes til i praksis. I hvert fall ikke om du sammenligner med tiden du brukte på å gjennomføre forskningen.

Jeg har en forestilling om at hvis du forteller om din forskning slik at folk flest forstår hva du har funnet ut, vil også flere laste ned og lese originalen (den vitenskapelige artikkelen). Flere lesere vil også kunne tenkes å øke muligheten for at andre siterer arbeidet ditt.

Sammen med professor Linda Lai ved Handelshøyskolen BI har jeg gjennomført en studie av hva som får deg til å klikke på artikler når du surfer på nett. Vi har testet ut effekten av å bruke spørsmål i overskriften. Det har vi gjort både på Twitter (på Twitterprofilen @afarbrot) og på annonsenettstedet Finn.no. Vi fant at det er effektivt å bruke spørsmål i tittelen og da særlig om spørsmålet inneholder en referanse til deg som leser.

Vi har presentert studien i forskningsartikkelen “What makes you click? The effect of question headlines on readership in computer-mediated communication” som er akseptert for publisering i det vitenskapelige tidsskriftet Social Influence.

Vi gar fulgt læreboka, og skrevet en formidlingsartikkel der vi presenterer resultatene av studien (Les: Hva får deg til å klikke?). Det er også laget en engelsk presentasjon av studien.

Fra 36 til 1779

Det internasjonale magasinet Forbes fattet interesse for studien, og skrev en artikkel om studien som ble publisert 9. januar 2014. Kan det tenkes at populærfremstilling og medieomtalen har fått flere til å laste ned originalvaren?

Før Forbes omtalt studien, hadde den vitenskapelige artikkelen blitt lastet ned i underkant av 40 ganger. Det er ikke så aller verst. Mens dette skriver er artikkelen lastet ned 1779 ganger! Tallet er trolig fortsatt på vei opp. Artikkelen er nå nummer 2 over mest leste artikler blant alle artikler som er publisert etter juni 2011 i dette tidsskriftet.

Dette er en effekt som forskere vet  å verdsette. Hvis du bruker litt tid på å gjøre forskningen din tilgjengelig, relevant og interessant for et større publikum, risikerer du samtidig at flere oppsøker originalvaren, den vitenskapelige artikkelen.

Send meg gjerne tips om andre eksempler der allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon har bidratt til økt interesse for forskningen.

Jeg har stor tro på motivasjon gjennom håndfaste eksempler. Eller for å si det på «nynorsk»: Show it! Don’t tell it!

Publisert i Aktuelt, Forskerstøtte, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjonsrådgivere, Motivasjon, Twitter | Merket med , , , , , | 1 kommentar

Hvilken rolle vil du spille i media?

Skrevet 15. januar 2014 av Audun Farbrot

Forskere blir satt til å spille flere ulike roller i mediene. Her presenterer jeg fire vanlige roller. Har du lyst til å spille hovedrollen?

Forskere i mediene_Audun Farbrot

Ta hovedrollen! Holder foredrag for PhD-stipendiater som forsker på temaer relatert til 22. juli. (Foto: Bilde fra Twitterprofilen til De nasjonale forskningsetiske komiteene).

Forrige uke var jeg invitert til å holde foredrag for doktorgradsstipendiater fra flere ulike fagområder og fra ulike institusjoner. De hadde det til felles at de forsket på ulike temaer relatert til 22. juli, et svært følsomt forskningsfelt som har stor medieinteresse. De nasjonale forskningsetiske komiteene koordinerer forskningen på 22. juli, og har tatt initiativ til å etablere et nettverk for PhD-stipendiatene.

Doktorgradsstudentene ba selv om at forskningskommunikasjon skulle være tema for en av sine samlinger. Ingenting er bedre enn at motivasjonen til å kommunisere sin faglige innsikt kommer fra forskerne selv. Det var derfor lett å takke ja til denne invitasjonen.

Jeg snakket først litt generelt om forskningskommunikasjon, men mest om forskningskommunikasjon i mediene. Jeg viste frem et bilde av Ludvig fra Flåklypa som er ute og henter inn morgenavisen.

Media – “Det er fali’ det”, kunne han ha sagt. (Her er en redigert versjon av presentasjonen jeg brukte).

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på at media kan være farlig. Men forbausende ofte går det faktisk bra. Journalister og media er ikke så farlig som en del forskere later til å tro. Jeg er derfor mer opptatt av å se etter muligheter enn å la oss skremme av fallgruvene (Unngå Harald Eia-fellen).

Media bruker forskere til å fylle i hvert fall fire ulike roller:

  1. Hovedpersonen: Forskeren presenterer resultater fra egen forskning eller gjør rede for forskningsbasert kunnskap på eget fagområde. Dette kan gjøres gjennom redaksjonelle oppslag og kronikker (også i kommentarartikler og debattinnlegg).
  2. Hjelperen: Journalister tar gjerne kontakt med forskere og andre eksperter når de gjør sin research (journalistisk undersøkelse) til reportasjer. Du får her en mulighet til å bidra til at reportasjen blir grundigere og kaster nytt lys over dine forskningstemaer. Samtalen kan også resultere i at du blir tildelt en rolle som ekspertkommentator, underholder eller også hovedrollen.
  3. Ekspertkommentatoren: Journalister er stadig på jakt etter forskere og eksperter som kan kommentere aktuelle saker. Kanskje trenger de en norsk stemme til å si noe om en internasjonal forskningsstudie. Kanskje trenger de en kritisk stemme, som kan bringe litt konflikt inn i reportasje. Kanskje trenger de en forsker til å bekrefte at en sak eller vinkling faktisk er en sak. Du kan også bruke dette som en mulighet til å løfte frem din egen forskning. “Interessant spørsmål du stiller der. Jeg har nylig gjort en studie som tar for seg dette fenomenet. Vi fant blant annet at…”.
  4. Underholderen: Forskere blir også brukt i underholdningsprogrammer. Komikerne Dagfinn Lyngbø og Anne-Kat. Hærland samlet i sitt TV-program “Big Bang” et panel av forskere, eksperter og formidlere til å svare på alle mulige typer spørsmål som underholdning på selveste fredagskvelden. Her formidles kunnskap i et kjapt TV-vennlig format med både humor, intelligens og glimt i øyet for et stort publikum. Seerne lar seg utvilsomt underholde. Kanskje kan slike programmer bidra til å øke interessen for forskning. TV-profilen Fredrik Skavlan inviterer også forskere og eksperter til å være med på å lage kveldsunderholdning for både nordmenn og svensker gjennom programmet “Skavlan”. TV-mediet er sterkt, og det er mulig å nå frem med smakebiter på din forskning.

Tenk litt over hvilken rolle du har mest lyst til å spille når du figurerer i media. Vær bevisst på hvilken rolle du ønsker å fylle. De ulike rollene stiller ulike krav til hvordan du opptrer. Det tenker jeg å skrive mer om senere.

Noen ganger kan det være mulig selv å påvirke hvilken av rollene du går inn i. Hvorfor ikke sikte seg inn mot hovedrollen?

Det krever gode forberedelser, for eksempel ved at du utarbeider en kortfattet skriftlig presentasjon av din forskning og/eller ditt hovedbudskap gjennom en formidlingsartikkel (Les Fra råstoff til gullkantet innhold).

Som oftest må du selv ta initiativet for å få en hovedrolle i mediene. Ta direkte kontakt med en journalist eller redaksjon som jevnlig skriver om dine fagområder. Journalister er avhengig av å få tips om saker som kan interessere leserne/seerne.

Har du selv vært i kontakt med journalister/media? Hvordan gikk det?

Publisert i Aktuelt, Forskningskommunikasjon, Mediekontakt, Tips, Uncategorized | Merket med , , , , | 1 kommentar

Fem mest leste i 2013

Skrevet 2. januar 2014 av Audun Farbrot
Nytt år - vareopptelling

Årsskiftet gir en gylden anledning til å gjøre en vareopptelling. Hvilke innlegg ble mest lest i 2013?

Hva kan du gjøre for å bli mer interessant?, er utvilsomt et fengende tema. Fjorårets siste bloggpost, “10 tips som gjør deg interessant”, ble også den klart mest leste.

For fire måneder siden, torsdag 29. august 2013, debuterte jeg som blogger med en fagblogg om forskningskommunikasjon. Selv om jeg fortsatt er en novise (en fersking) i bloggverdenen, gir et årsskifte likevel en gylden anledning til å gjøre en aldri så liten vareopptelling.

Forskningskommunikasjon handler om å gjøre forskning og faglig innsikt tilgjengelig, relevant og personlig interessant for publikum. Og det er leseren (publikum) som avgjør om du har lykkes med det.

Det kan derfor være både nyttig og lærerikt å lage en oversikt over de mest leste innleggene på bloggen. Til sammen skrev og publiserte jeg 20 blogginnlegg i løpet av fjorårets siste kvartal. Det tilsvarer omtrent 1 nytt innlegg i uken, – som også var ambisjonen da jeg startet opp.

Her er en oversikt over de fem mest leste artiklene på bloggen min i 2013 (med noen korte kommentarer om innholdet):

1. 10 tips som gjør deg interessant

I vårt stadig mer informasjonsrike samfunn, pågår det en intens konkurranse om folks begrensede oppmerksomhet. Det er faktisk en hel del du kan gjøre for å øke mulighetene dine til å vinne kampen om folks oppmerksomhet.

2. Fire roller for rådgivere

Mange kommunikasjonsrådgivere har som jobb å få forskere og fagfolk til å kommunisere forskning og faglig innsikt ut i samfunnet. Hvilke roller kan rådgiverne ta, og hvordan får de forskerne med på leken?

3. Si det i heisen

Du har ikke mye tid på deg for å skape interesse hos andre. Det er fullt mulig å trene seg på hva du sier og skriver for å vekke nysgjerrighet, enten det er et tilfeldig møte i heisen eller en melding på Twitter.

4. Fem steg fra forskning til Twitter

Ikke fortell det. Vis det. Her viser jeg gjennom et praktisk eksempel hvordan du går frem for å presentere forskningsresultater i e tformat på maksimalt 140 tegn.

5. Er det noen kunst å kommunisere forskning?

Hva er det som gjør forskning og fagkunnskap så spesielt? Så spesielt at vi kan snakke om at det er en kunst å lykkes med å kommunisere kunnskap?

Vareopptellingen viser at fire av de fem mest leste artiklene på bloggen presenterer praktiske råd og tips mens den femte artikkelen er en debatt/diskusjonsartikkel.

Jeg har (heldigvis) fortsatt utrolig mye å lære som blogger! Jeg setter pris på alle innspill.

Jeg ønsker deg et riktig godt nytt, skapende år! Slipp din kunnskap løs! Med engasjement og lidenskap!

Publisert i Aktuelt, Forskningskommunikasjon, Tips | Legg igjen en kommentar

10 tips som gjør deg interessant

Skrevet 11. desember 2013 av Audun Farbrot

Det er ikke alltid nok å ha godt innhold når du skal kommunisere din forskning. Du må også vinne oppmerksomheten til folk som gjerne har det fryktelig travelt.

Vinn oppmerksomhet på Twitter

Twitter er et eksempel på en arena der du må konkurrere om folks begrensede oppmerksomhet. Hvordan få de til å interessere seg for ditt budskap?

Der det finnes rikdom og overflod, finner vi gjerne også fattigdom og knapphet. Nobelprisvinneren Herbert Simon konstaterte allerede på slutten av 1960 at vår evne til oppmerksomhet var en knapphetsfaktor i møte med overfloden av informasjon.

I praksis betyr det at du som skal kommunisere forskning og fagkunnskap må konkurrere om folks begrensede oppmerksomhet.

Det er kanskje en dristig øvelse å begi seg inn på å gi råd om hva du kan gjøre for å bli mer interessant for ditt publikum. Det er ikke til hinder for at det er forsket på hva det er som gjør noe interessant, og hvordan vi som mennesker velger å bruke vår begrensede oppmerksomhet til å velge ut det opplever som interessant i det nærmest uuttømmelige havet av informasjon.

Forskningskommunikasjon_bokforside

10 tips om å være interessant er en smakebit fra «Forskningskommunikasjon», en praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere. Årets nyttigste julegave?

Her er 10 praktiske råd som kan hjelpe deg til å gjøre din forskning tilgjengelig, relevant og interessant for ditt publikum:

  1. Du er en fordel å ha noe nytt å si om et tema folk allerede er interessert i.
  2. Fremhev de sider ved en sak som handler om det folk er opptatt av. Samme forskningsstudie kan presenteres på mange ulike måter. Bevisst bruk av      rammer (“framing”) kan hjelpe med å gjøre budskapet ditt interessant for folk.
  3. Forsøk å utfordre gjeldende kunnskap/oppfatning/myter om temaer folk er opptatt av.
  4. Presenter din forskning gjennom historier folk kjenner seg igjen i. Du fremkaller bilder hos ditt publikum, og gjør fortellinger om forskning til en personlig opplevelse i mottakerens sinn.
  5. Fortell historier om suksess og om fiaskoer. Vi lar oss bevege av å høre om folk som lykkes med å gjennomføre store bragder og oppdagelser. Vi er heller ikke fremmed av tanken over å godte oss over de som ikke lyktes så godt. Men vi blir ekstra glade for å høre hvordan de      klarte å reise seg etter nederlaget.
  6. Spill gjerne på konflikter. Det er ikke tilfeldig at journalister tar på seg sine konspirasjonsteoretiske briller når de skal lage sine reportasjer. Vi liker å lese og høre om konflikter og uenighet.
  7. Bruk gjerne DU når du snakker til folk. Skal du fremstå som interessant,      må du vite hvem du snakker til.
  8. Det er lov å leke seg med ord. Det er ikke det samme hvordan du      sier det. Språk er et verktøy du kan bruke til å skille deg ut fra alle de andre som konkurrerer om folks begrensede oppmerksomhet. Bruk fantasi og kreativitet som er med på å skape gode opplevelser i folks sinn.
  9. Det enkle er ofte det beste. Du blir ikke oppfattet som mer interessant av å strø rundt deg med vanskelige ord og fagterminologi. Klarer du å snakke enkelt og klart om komplekse sammenhenger, skiller du deg ut som en som er interessant å høre på og snakke med. Du blir etterspurt for din evne til å snakke (og skrive) så folk forstår hva det handler om.
  10. Lær av å gjøre. De færreste vil klare å være interessant for andre hele tiden. Noen ganger vil du kjede folk nærmest i hjel selv om du hadde til hensikt å engasjere. Det merker du (eller burde i alle fall merke det). Tenk over situasjonen i      etterpåklokskapens brutalt klare lys. Hva var det egentlig som skjedde? Var du tilstrekkelig oppmerksom på samtalepartneren din? Interesserte du deg nok for henne? Hvordan kan du lykkes bedre neste gang?

Ser frem til å høre om hva du gjør for å vinne kampen om folks oppmerksomhet. Hva gjør du for å gjøre kunnskapen din interessant for ditt publikum?

Publisert i Aktuelt, Forskerstøtte, Forskningskommunikasjon, Tips | Merket med , , , , | 16 kommentarer

Slipp kunnskapen løs – med engasjement og lidenskap

Skrevet 4. desember 2013 av Audun Farbrot

God forskningskommunikasjon blir til gjennom lyst og glede, ikke av plikt, incentiver og samfunnsansvar!

Universitets- og høyskoleloven_faksimile

Blir du inspirert? Universitets- og høyskoleloven sidestiller forskningskommunikasjon (formidling) med utdanning og forskning (faksimile fra lovteksten).

Vi har en lov (lenke til Universitets- og høyskoleloven) som gjør det klart at universiteter og høyskoler skal drive med forskning, undervisning, formidling og innovasjon (samfunnsmessig verdiskaping).  Men, ansvaret for formidling, – eller forskningskommunikasjon, hviler på institusjonene, – ikke den enkelte forsker.

Verken institusjoner eller politikere eller myndigheter har vært spesielt flinke til å legge til rette for at forskere skal velge å bruke tid på allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon. Så selv om det skrives mer om forskning og forskere enn noensinne, nøyer de fleste forskere seg med å undervise og kommunisere sin forskning i vitenskapelige tidsskrifter som leses av de få, innvidde.

Skal du få forskere til å fortelle om sin forskning og fagkunnskap til andre enn sine fagfeller og studenter hjelper det fint lite å lese ham (eller henne) lovteksten eller appellere til forskerens samfunnsansvar. Det blir det ikke mye mer forskningskommunikasjon av.

Jeg tror heller ikke på at økonomiske incentiver nødvendigvis er oppskriften på mer og bedre forskningskommunikasjon, selv om det vil kunne være et bidrag til symbolsk å likestille forskningskommunikasjon med forskning, undervisning og innovasjon slik lovteksten foreskriver.

Institusjonene må se hva de kan gjøre med de godt innarbeidede barrierene for forskningskommunikasjon. Her er noen enkle, praktiske forslag til hva som kan gjøres for å inspirere og oppmuntre til mer forskningskommunikasjon.

Forskere flest drømmer heller ikke om sine 15 minutters berømmelse. De er heller ikke så fryktelig opptatt av å holde på med forskningskommunikasjon som et tiltak for å bygge institusjonens renommé.

Skal vi virkelig lykkes med å få til god forskningskommunikasjon til beste for oss alle, må vi klare å vekke det engasjementet og lidenskapen som bor i hver enkelt forsker.

Det finnes absolutt ingen som ville ha funnet på å bli forskere om de ikke var drevet av et sterkt brennende engasjement og lidenskap for sine fag. Dette engasjementet får forskeren ikke lov til å vise når han skal kommunisere sin forskning i vitenskapelige tidsskrifter.

Skal du bli en dyktig forskningskommunikatør, må du tørre å by på deg selv. Selv det mest krevende fagområde fremstår umiddelbart mer interessant om det presenteres med personlig engasjement. Også forskere liker å bli sett og anerkjent av et større publikum. Det er både mulig og meningsfullt, og kan til og med være fryktelig morsomt!

Slipp kunnskapen løs fra de vitenskapelige artiklene! Med engasjement og lidenskap. Fortell meg gjerne hvordan det gikk!

Jeg kan nesten garantere deg at det gir mersmak. Dagen blir ikke helt den samme uten litt forskningskommunikasjon. Fordi du har lyst til det! Lykke til!

Publisert i Aktuelt, Debatt, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjonsrådgivere | Merket med , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Lyst til å gjøre forskerne dine sosiale?

Skrevet 27. november 2013 av Audun Farbrot

Hva i all verden kan en rådgiver gjøre for å få forskere til å komme i gang på sosiale medier? Vekk nysgjerrigheten og gi profesjonell starthjelp.

Forskere flest er (ennå) er ikke på sosiale medier i rollen som fagpersoner og eksperter. De vil vite hva de kan få igjen for å bruke av sin (dyrebare) tid for å sosialisere seg med folk i nye kommunikasjonskanaler. Helst må de selv oppdage at det kan ha en verdi å være på sosiale medier. Eller de kan høre det fra en respektert forskerkollega?

Hva kan en skarve rådgiver gjøre for å vekke nysgjerrigheten hos forskere til å utforske ukjent terreng? Hvordan få eksperten til å begi seg inn på et område der hun (eller han) nødvendigvis starter ut som nybegynner og den reneste amatør?

Lillehammer-seminar

Dette tenker jeg på når jeg tar NSB komfort fra Oslo S til Lillehammer for å holde et miniseminar for kommunikasjonsrådgivere som deltar på en konferanse om forskningskommunikasjon som arrangeres av nettavisen forskning.no med Høgskolen i Lillehammer som vertskap. Spørsmålet ble også løftet da Aftenposten omtalte boka mi (Bli sosial, forsker!).

Det er flere grunner til at forskere flest ikke har kastet seg ut på bølgen av sosiale medier. Her er fem strukturelle barrierer som har sin gyldighet for alle former for allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon.

Den viktigste grunnen til at forskere likevel skal utforske sosiale medier, er at det er utrolig mange folk som i løpet av relativt kort tid har tatt i bruk en eller flere tjenester i den hurtige voksende familien av sosiale medier. Flere av tjenestene gjør det mulig å leve opp til en ambisjon og ideal om en toveis og flerveis dialog om forskning, – og ikke bare en enveis formidling (Formidling eller kommunikasjon? – Ja takk!).

Som rådgiver vinner du troverdighet og legitimitet om du har inngående kunnskap og praktisk erfaring på de områder du skal gi råd. Når du lever som du lærer, trenger du ikke bare å fortelle hva som skal til for å lykkes. Du kan vise det. Og du kan dokumentere hva du kan oppnå gjennom å være tilstede på sosiale medier.

Ønsker du å hjelpe andre i gang med forskningskommunikasjon på f. eks. blogg eller Twitter, vil du trolig lykkes bedre om selv har satt opp en blogg eller også tvittrer. Det gjør det mulig å vise hva sosiale medier kan brukes til og også dokumentere mulige effekter.

Gjennom prøving, feiling og læring i sosiale medier har jeg utarbeidet 15 grunner til at det kan være en god idé for forskere å vise ansikt i sosiale medier. Som en del av læringen har jeg også eksperimentert med ulike måter å få flest mulig til å lese artikler om forskning (Hva får deg til å klikke?).

Bruk din kunnskap og erfaring i bruk av ulike typer sosiale medier inn i de fire roller som rådgivere kan spille. Hent gjerne inn forskere som allerede bruker sosiale medier i sin forskningskommunikasjon til å fortelle hvorfor de bruker tid på det.

En sen kveld, klokken 22.51, fikk jeg en E-post fra en av mine forskere: “Hjelp! Jeg er på Twitter! Hva gjør jeg nå?”.

Nysgjerrigheten er vekket. Engasjementet og lysten til å prøve seg ut i sosiale medier er der.

Da må du som rådgiver være der, og gi profesjonell erfaringsbasert starthjelp! Gjerne med kortfattede, praktiske kom-i-gang-kurs.

Hvilke erfaringer har du med forskningskommunikasjon i sosiale medier? Ser frem til å høre dine historier – både om suksess og fiasko.

Publisert i Aktuelt, Forskerstøtte, Forskningskommunikasjon, Kommunikasjonsrådgivere, Sosiale medier, Twitter | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar