Formidlingsskolen del 9: Det går ikke alltid helt som du hadde tenkt deg. Heller ikke med forskningskommunikasjon. Noen ganger går det helt skeis. Det kan du lære mye av. Men du kan også lære av det som gikk bra.
I manesjen. Etter at jeg har holdt foredrag er jeg opptatt av to ting: 1) Hva fungerte bra? 2) Hva kan jeg gjøre annerledes (bedre) neste gang? Bruk litt tid, men ikke for mye, til å evaluere aktiviteter i forskningskommunikasjon.
Tenk deg at:
- Du har jobbet hardt med å lage til et seminar, men det kommer bare en håndfull deltakere.
- Du har skrevet en innsiktsfull kronikk som blir refusert, både av Aftenposten, Dagbladet, Dagsavisen Dagens Næringsliv og Nordlys.
- Du har sendt ut pressemelding som ingen medier bruker.
- Du har delt ny faglig innsikt i sosiale medier, men ingen ser ut til å bry seg.
Dette er noen få eksempler på aktiviteter der du ikke nådde målene du satte deg. Du vil ha stinn brakke, – flest mulig deltakere når du inviterer til seminar. Du vil komme på trykk når du skriver kronikker. Du ønsker deg medieoppslag om du sender ut pressemelding. Du vil ha respons om du kommuniserer forskning i sosiale medier.
Niende leksjon i «Formidlingsskolen» handler om evaluering, både for å lære av dine erfaringer, men også for dele din kunnskap med andre.
Før du går i gang med dagens leksjon, vil jeg at du repeterer tidligere leksjoner.
Formidlingsskolen 2015, tidligere leksjoner:
Fire grunner til å evaluere
Det er ingen enkel oppgave å evaluere effekter av tiltak for å fremme forskningskommunikasjon på en meningsfull måte. Dette er ikke noe som er spesielt for forskningskommunikasjon, – det gjelder alle typer kommunikasjonstiltak. At noe er vanskelig, er ingen god grunn til å la være. I hvert fall ikke om det kan tenkes å bidra til bedre og mer treffsikker forskningskommunikasjon.
Her er fire grunner til at det kan være fornuftig å evaluere effekten av forskningskommunikasjon:
- Evaluere for å lære. Dette er kanskje den viktigste grunnen til å evaluere. Alle kan bli bedre til å kommunisere forskning og faglig innsikt. Men da må du gjøre det. Skriv om du vil bli bedre til å skrive. Tal om du vil bli bedre til å tale. Systematisk evaluering er et verktøy der du kan lære både av det som funker og det som kanskje ikke funket så bra.
- Evaluere for å dele kunnskap. Evaluering er et verktøy som kan brukes til å dele erfaringer fra gjennomførte formidlingsaktiviteter. Hva er de viktigste suksesskriteriene bak et vellykket prosjekt? Hvordan kan disse overføres til fremtidige prosjekter? Hvordan kan erfaringene deles med andre fagmiljøer ved institusjonen?
- Evaluere for å rapportere tilbake til finansieringskilde. Mange av de som finansierer forskning, vil be om rapporter om prosjektet de finansierer. Det er naturlig at en evaluering av fremdrift og resultater i prosjektet inngår i dette. Det er vanlig også å rapportere om både medieoppslag og andre effekter av forskningskommunikasjon.
- Evaluere for å legitimere ressursbruk. Forskningskommunikasjon må konkurrere med alle mulig andre aktiviteter om begrensede ressurser når institusjonens budsjetter utarbeides. Det gjelder både lønnsmidler og penger til aktiviteter og investeringer. Hva får vi egentlig igjen for midlene vi bruker til forskningskommunikasjon?
Evaluering før, underveis og etter
Tenk evaluering helt fra starten av, – når du går i gang med å planlegge og å utvikle nye aktiviteter og prosjekter. Hva er det du ønsker å oppnå? Hva er det som skal til for at du vil betegne prosjektet som en suksess? Skriv det ned som dine overordnede mål. Du kan naturligvis justere målene etter hvert som dere utvikler, eksperimenterer og gjennomfører aktiviteten. Forestillingen, eller også visjonen, om hva som vil være en suksess, kan også være en hjelp i planlegging og gjennomføringen av aktiviteten.
Er det noen måte å finne ut om du har lykkes med å nå målene dine? Er målet såpass tydelig (spesifikt) at du kan finne ut om du faktisk har nådd det, helt eller delvis? Hvis ikke, kan du måle noe annet som er et uttrykk for at du har lykkes? Er målene dine oppnåelige? Er målene din relevante for aktiviteten du skal evaluere? Er målene dine tidsbestemte? Dette er en mye brukt sjekkliste som vil gjøre det enklere å evaluere aktiviteten.
Men, la ikke dette bli en tvangstrøye der du måler det som er enkelt å måle, men som kanskje ikke fanger opp det som er viktigst for deg. Kanskje har du mål som ikke er så enkle å måle og tallfeste. Kanskje er det mulig å gjennomføre en kvalitativ undersøkelse av i hvilken grad suksessdrømmen er blitt en realitet?
Evaluering av leveranser
Det som er lettest, og også mest vanlig, å evaluere, er de målbare leveransene som aktiviteten gir og skaper. Det ble for eksempel utarbeidet X antall pressemeldinger, skolemateriell for lærere, Y antall artikler til nettsider og magasiner, det ble tatt bilder, film og lydspor som er delt i sosiale og digitale medier. Det kan også være snakk om å utvikle nye læringsspill og aktiviteter som skaper opplevelser for publikum.
Dersom det er snakk om et publikumsarrangement vil en evaluering av leveranser også typisk omfatte en telling av antall besøkende. Kom det så mange som vi håpet på? Nådde vi det publikummet vi ønsket å nå? Kom det flere enn vi håpet å drømme om? Hvordan kan nå det ha seg? Er det elementer som trakk folk som vi kan bruke på senere arrangementer? Kom det færre folk enn vi hadde satt oss som mål?
Det er vanlig å gjennomføre tellinger og enkle analyser av medieoppslag for å evaluere effekter av forskningskommunikasjon. Dette er svært synlige resultater av en aktivitet, og dokumenterer i det minste at du har klart å vekke journalistens interesse og nysgjerrighet, og forhåpentligvis også nådd frem til leserne.
Det er naturligvis flott å få mange besøkende, store flotte medieoppslag og mange klikk på saker i sosiale og digitale medier. Det er i hvert fall mye morsommere enn ikke å vekke interesse og oppmerksomhet. Men hva så? Gjør det noen forskjell?
Evaluering av endringer hos publikum
Kanskje drømmer du om at publikum (enten det er besøkende, lesere eller seere) lærer noe de ikke visste fra før? Kanskje vil du så noen kunnskapsfrø som de tar med seg videre? Kanskje vil du at flere skal interessere seg for akkurat det du forsker på? Kanskje har du enda mer hårete mål? Kanskje vil du at ditt publikum ikke bare skal lære noe nytt? Kanskje har du satt deg som mål at publikum skal utstyres med ny kunnskap som gjør at de endrer sine meninger og holdninger til et tema? Kanskje drømmer du om at folk utstyrt med ny kunnskap til og med endrer sin atferd.
Det finnes flere ulike måter å undersøke om du har lykkes med å utvide folks kunnskapsbase eller også endre deres oppfatninger, holdninger og atferd. Dersom det er et publikumsarrangement, kan du for eksempel gjennomføre kvantitative eller kvalitative intervjuer for å finne ut om de har lært noe nytt, fått et nytt syn på temaet du belyser eller til og med kan tenke seg å endre sin atferd som et resultat av den nyervervede kunnskapen. Det er også mulig å gjennomføre evaluering gjennom observasjon av deltakerne eller også gjennom intervjuer med fokusgrupper.
Evaluering av samfunnsmessige endringer
Forskning kan revolusjonere verden, og bidra til store samfunnsendringer. Det hører likevel med til sjeldenhetene. Mer typisk handler det om små, små skritt på spesialiserte områder. Det er likevel lov å sette seg som mål at du med kunnskap vil få til varige endringer. Hvordan kan forskning og faglig innsikt kommuniseres slik at folk slutter å røyke, bruker bilbelte, resirkulere og i det hele tatt lever sunnere.
Det er naturligvis mulig å designe undersøkelser for å avdekke samfunnsmessige endringer hos befolkningen over tid. Men det vil ofte være svært ressurskrevende. Selv om du skulle påvise ønskede endringer, vil det være svært vanskelig å isolere effekten av dine formidlingsaktiviteter. Mange andre faktorer kan tenkes å ha påvirket resultatene.
Forskningskommunikasjon for å bygge omdømme
Universiteter og høyskoler er blitt stadig mer opptatt av å pleie og dyrke sitt omdømme, – i likhet med næringsliv og offentlig sektor. Omdømme er enkelt sagt summen av de oppfatninger folk har av en organisasjon. Godt omdømme sies å være viktig for å tiltrekke seg flinke studenter og ansatte.
Forskningskommunikasjon har som mål å bygge bro mellom institusjonens fagmiljø og samfunnet utenfor, og vil da naturlig kunne påvirke folks oppfatning av institusjonens fagmiljø og evne og vilje til å delta aktivt i samfunnsdebatten.
Så da kunne man kanskje tenke seg at det kunne være en god idé å gjennomføre jevnlige målinger av omdømme som en måte å evaluere. Det mangler da heller ikke på konsulentfirmaer som tilbyr seg å hjelpe deg med å måle omdømmet ditt. Det er vel verdt å være kritisk til hvordan slike undersøkelser gjennomføres.
Selv om vi skulle tenke oss at vi fikk gjennomført en god solid, undersøkelse (jeg kjenner ikke til noen slike) som viser en positiv utvikling av institusjonens omdømme, vil det være vanskelig å kunne si noe om og eventuelt hvordan formidlingsaktiviteter har påvirket omdømmet.
I likhet med evaluering av varige samfunnsmessige endringer, vil det være ressurskrevende å gjennomføre løpende målinger av omdømme. Også her vil det være vanskelig å isolere effekten av forskningskommunikasjon. Det er selvfølgelig fint å kunne vise til en positiv utvikling av institusjonens omdømme. Du skal likevel ikke ha for store forventninger til at du kan bruke omdømmeundersøkelser til utvikle bedre forskningskommunikasjon.
Gjør det enkelt og meningsfullt
Det er viktigere at du bruker tid og energi på å kommunisere forskning enn at du bruker mye tid på å måle og evaluere effektene av den.
Finn derfor frem til en enkel og meningsfull måte å vurdere din egen innsats hver gang du gjennomfører aktiviteter for å kommunisere forskning. Enhver praksis er en mulighet til å lære seg til å bli en bedre forskningskommunikatør.
Jeg får ofte mulighet til å prøve meg i manesjen enten som foredragsholder eller kursleder. Hvert møte med publikum er en mulighet til å gripe fatt i noe du kan gjøre enda bedre neste gang. Selv pleier jeg å sende to spørsmål til vertskap og arrangør etter forestillingen:
- 1. Hva fungerte bra?
- 2. Hva kunne jeg ha gjort annerledes (bedre)?
Jeg har lært utrolig mye av svarene jeg får på disse spørsmålene.
Refleksjon over egen innsats gir deg også et bedre utgangspunkt til å dele dine erfaringer med andre.
Og nå trodde du kanskje du var ferdig med «Formidlingsskolen»? Nei, du blir aldri ferdig. Det er nå det begynner. Igjen. Det er tid for «Starting over». Gå til leksjon 1 igjen. Vi kan alle bli bedre. Alltid.
Hva synes du forresten om «Formidlingsskolen»? Ser frem til å høre nettopp fra deg.
Referanse:
Formidlingsskolen 2015 baserer seg på: Farbrot, Audun (2013):Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere. Cappelen Damm Akademisk.
Formidlingsskolen:
Jeg håper gjennom «Formidlingsskolen 2015» å inspirere og motivere forskere til å satse på å bli bedre på allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon. Hver av leksjonene vil gi deg konkrete og praktiske tips du selv kan ta i bruk. © Audun Farbrot.
Forskningskommunikasjon 